Operatøren av Nord Stream 2 melder at trykket på ledningen er falt fra omkring 105 bar til 7 bar i løpet av natten, skriver nyhetsbyrået Reuters.
– Det er kun én opplagt forklaring når trykket faller så voldsomt og så raskt, og det er en stor lekkasje. Det synes jeg er alarmerende, sier Simon Pedersen, lektor og seksjonsleder på Aalborg Universitet Energi i Esbjerg, til Politiken.
Han frykter at en så stor lekkasje gir stor risiko for en eksplosjon.
– Den største sikkerhetsrisikoen er at det kan bli en meget stor eksplosjon hvis gassen kommer i nærheten av åpen ild eller en gnist. I tillegg er gassen giftig for både mennesker og dyreliv, sier Pedersen til avisen.
Kraftige undervannseksplosjoner
Målestasjoner i Danmark og Sverige registrerte kraftige undervannseksplosjoner mandag på samme sted som lekkasjene fra Nord Stream 1 og 2 er, melder SVT.
– Det er ingen tvil om at det er sprengninger, sier Björn Lund, lektor i seismologi ved det svenske nasjonale seismiske nettet, SNSN, til Sveriges Television. Lekkasjene fra gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 mandag etterforskes nå som mulig sabotasje.
SNSN oppdaget to tydelige eksplosjoner mandag i samme område som lekkasjene er lokalisert til. Den første eksplosjonen ble registrert klokka 02.03 natt til mandag og hadde en styrke på 1,9. Den andre ble registrert klokka 19.04 på mandagskvelden og hadde en styrke på 2,3.
Tidspunktene for eksplosjonene stemmer overens med tidspunktene for når lekkasjene inntraff.
– Man kan se tydelig hvordan bølgene stiger fra bunnen og opp til overflaten, sier Lund ifølge NTB.
Ifølge ham hadde den første eksplosjonen en sprengkraft tilsvarende et par hundre kilo dynamitt.
Også i Norge er eksplosjonene registrert.
– Vi har sett to rystelser, begge på Hamar hvor det er en stor seismisk målestasjon, sier viseadministrerende direktør Arve E. Mjelva I Norsar til TV 2. Hamar er 700 kilometer unna der eksplosjonene fant sted.
Han sier det ikke er lett å konkludere noe om størrelsen på eksplosjonen.
– Det er vanskelig å si noe om det, fordi det er på sjøbunnen. Hvilken styrke det kan ha, har vi ikke noe mål på. Det er lite å sammenligne med, forklarer han.
Risiko for eksplosjon
Pedersen på Aalborg Universitet sier at et trykk på 7 bar tilsvarer trykket på havbunnen. I en gassledning betyr det at det har vært en markant lekkasje.
Nord Stream 2 består av to gassledninger som går parallelt på havbunnen i Østersjøen fra Vyborg i det nordvestlige Russland til Lubmin i Tyskland. Ifølge Bloomberg inneholder hver av dem omkring 177 millioner kubikkmeter gass, dette selv om gassledningen aldri ble åpnet.
Jyllands-Posten skrev mandag kveld at danske F16-fly ble sendt på vingene for å fotografere området ved Bornholm. De kunne da konstatere at «havet boblet», ifølge avisen.
Energistyrelsen sier til Ritzau at det i utgangspunktet er eieren av gassledningen, nemlig det sveitsisk-registrerte selskapet Nord Stream AG, som er ansvarlig for å tette lekkasjen.
Stort arbeid
Energistyrelsen venter at det vil ta mellom én og to uker før man kan seile inn i området.
Simon Pedersen sier at det er et stort arbeid å lukke en lekkasje på en undersjøisk gassledning. Først må et skip med dykkere og roboter undersøke gassledningen.
– Deretter skal man inspisere gassledningen meter for meter. Først etter det kan man begynne å stenge lekkasjen, og det er en meget teknisk komplisert prosess, sier Pedersen til Politiken.
Gassledningen er gravd én meter ned i havbunnen, noe som også kompliserer prosessen.
Har sendt fregatt og helikopter
Det danske forsvaret har sendt en dansk fregatt og flere andre skip til farvannet omkring Bornholm, hvor det det siste døgnet har oppstått tre store lekkasjer i gassrørledningene Nord Stream 1 og 2.
Ifølge forsvarsminister Morten Bødskov sendte man allerede i går et patruljeskip til området, men nå sendes også et havmiljøskip, helikopterkapasitet og fregatten Absalon til Bornholm. Ifølge Marine Traffic ligger det også et tysk krigsskip i området.
– Det viktigste nå er at få overblikk over situasjonen og sikre at den maritime sikkerhet og aktivitet kan foregå så godt og trygt som overhodet mulig, sier Bødskov.
Fregatten er gasstett
Ifølge DR Nyheters egen forsvarskorrespondent Mads Korsager er Absalon sendt for å overvåke området og sørge for at sivile skip ikke seiler inn i gasskyen.
Det er etablert en forbudssone med en radius på 5 sjømil (9,3 km) rundt lekkasjene på grunn av gassutslipp, eksplssjonsfare og faren for å miste oppdrift i det boblende vannet.
Korsager sier at en fregatt som Absalon kan lukkes så den blir gasstett. Den er designet for å kunne seile og kjempe i områder med gass i luften. Han sier også at Absalon har radarsystemer og sonarsystemer, med god rekkevidde henholdsvis over og under vann.
– Vanskelig å forestille seg at det er tilfeldig
Danmarks statsminister Mette Fredriksen uttaler seg om gasslekkasjene på en pressekonferanse i Polen, hvor hun deltar på åpningen av gassrørledningen Baltic Pipe. Hun understreker at lekkasjene er en svært alvorlig sak og sier at det er vanskelig å forestille seg at det er tilfeldig.
– Det er uvanlig, og jeg vil si at vi fra regjeringens og myndighetenes side tar dette svært alvorlig. (...) Det er tre lekkasjer med litt avstand mellom dem. Derfor er det vanskelig å forestille seg at det som skjer, er tilfeldig, sa Frederiksen.
Også den norske olje- og energiministeren Terje Aasland (Ap) er i Polen i forbindelse med åpningen av rørledningen, som knytter Polen til gassrørene mellom Norge og kontinentet.
Også den russiske regjeringen peker på at sabotasje kan være en årsak til gasslekkasjene.
– Ingen årsaker kan utelukkes, sa regjeringens talsmann, Dmitrij Peskov, ifølge Reuters.
Han sier Kreml er svært bekymret over lekkasjen.
Gassmålere satt opp på Bornholm
Danske myndigheter har satt opp utstyr på Bornholm som måler gasskonsentrasjonen i luften etter de store lekkasjene fra gassrørledningene Nord Stream 1 og 2.
Det opplyser politiet på Bornholm i en pressemelding tirsdag, ifølge NTB.
Myndighetene vurderer at det så langt ikke er noen fare for liv og helse eller noen sikkerhetsfare for innbyggerne på øyene Bornholm og Ertholmene, som ligger i Østersjøen.
Folk oppfordres til å følge myndighetens anbefalinger.
Gassprisene stiger etter lekkasjene
Mandag var gassprisen i Europa den laveste på tre måneder og hadde falt over 40 prosent siden august. Etter nyheten om lekkasjene i rørledningene begynte imidlertid prisen på gass å stige igjen tirsdag. Ved 16-tiden hadde prisen steget drøyt 6 prosent.
Advarer: Naturressurs-bruken kan øke med 60 prosent
