Svært få, om noen, har jobbet så lenge med å krympe video som Gisle Bjøntegaard.
H.265
Så vises da også hans store «fotavtrykk» i all programvare som gjør at vi kan ta opp og se video i alle slags dingser.
Uten avansert programvare som kan fjerne og gjenoppbygge informasjon i bildestrømmene, hadde alt fra høyoppløst digital-tv, videokonferanser og opptak på mobilen knapt vært mulig.
Men det er mer å hente. Nå jobber Bjøntegaard med neste generasjon videokompresjon, som har betegnelsen H.265.
Den nye standarden vil tyne videofilene enda mer og gjøre den 30 til 50 prosent mindre enn i dag, eller gi tilsvarende høyere kvalitet på samme bitrate.
Les også: Må du ha nytt kamera?
Vitenskapsadel
Sammen med en liten gruppe ingeniører jobber Bjøntegaard med videokompresjon i Cisco, i det som tidligere var Tandberg.
Amerikanerne har skjønt hvilket talent de fikk med på kjøpet. Forskeren er utnevnt til Cisco Fellow, som er en slags vitenskapelig adelstittel og som Cisco har et tyvetall av.
Bjøntegaard har doktorgrad i fysikk fra Universitetet i Oslo og er nestoren blant dem – nesten dobbelt så gammel som nestemann. Fellowstatusen betyr at han i tillegg til hederen i praksis får gjøre det han vil.
Og det han vil, passer Cisco godt. 69-åringen vil jobbe med videokompresjon. Selskapet har uttrykt at de blir særdeles fornøyd om han blåser i aldersgrensen og fortsetter så lenge han har lyst.
Televerket
Det var på Televerkets forskningsinstitutt det startet, hvor Bjøntegaard begynte sin yrkeskarriere i 1974.
Den internasjonale teleunionen, ITU, ville ha en standard for digital tv og videokonferanse.
– Mye av det vi startet på den gangen, er det vi fremdeles driver med for å effektivisere videokompresjon. Vi delte opp bildet i firkantblokker og så hvordan endringer og likheter utviklet seg i rom og tid. Så brukte vi algoritmer for mest mulig effektivt å fjerne overflødig eller redundant innhold. Den første standarden av dette slaget var H.261. Den var ferdig i 1988 og var beregnet på å overføre videokonferanser på ISDN-linjer, sier Bjøntegaard.
Les også:
Slik påvirker mobilen flyets sikkerhet
Mer datakraft
Han peker på at utviklingen av raskere prosessorer har vært selve fundamentet for bedre datakompresjon.
– Jo smartere ting vi finner på for å fjerne mer informasjon i datastrømmen, desto mer datakraft trenger vi. Både til å fjerne informasjon effektivt, men også til å bygge opp videoen igjen når den skal vises. Jeg fryktet at neste generasjon, H. 265, som vi nå snart er klar med, ville trenge ti ganger mer datakraft. Nå ser det imidlertid ut som vi klarer oss med mellom to og fire ganger mer.
Fellesskap
Tradisjonelt har det vært to fora for utvikling av standarder for digital koding av video. ITU har etablert H.26X-standardene, mens ISO gjennom MPEG har utviklet MPEG-standardene.
I praksis har de vært svært like, og noen av standardene er også blitt utviklet sammen slik at de er teknisk identiske.
– Nå jobber de to gruppene sammen i et såkalt «Joint Collaborative Team» mot det som ITU vil kalle H. 265, og som ISO/MPEG antakelig vil kalle MPEG-H. De to standardene vil være teknisk like. Målet er å bli ferdig neste sommer, og standarden vil bli tatt i bruk først på videokonferanse. På tv-siden vil det nok ta noen år til, men konsekvensene av forbedringen vil bli betydelige. Det vil kunne legge grunnen for såkalt 4K, superhøyoppløst tv, og gi mye mer kapasitet til bakkesendt digital-tv, sier Bjøntegaard. •
Les også:
Dette er TV-standarden produsentene vil satse på
Slik blir neste generasjons ultrabook
Denne appen kjenner igjen TV-serier
