Ordet «teknologi» er nevnt i stadig flere innlegg på Stortinget. Ketil Solvik-Olsen bruker ordet aller mest. Her foran Stortinget under en appell i 2015. (Bilde: Torstein Bøe)

STORTINGSVALGET 2017

Han er teknologikongen på Stortinget

Norske politikere snakker oftere om teknologi - se utviklingen.

Norske politikere snakker stadig oftere om teknologi. Andelen innlegg på Stortinget som nevner ordet teknologi øker, viser tjenesten «sagt i salen» til holderdeord.no.

Ketil Solvik-Olsen (Frp) er politikeren som bruker ordet i flest innlegg.

Abelia, som organiserer norske teknologibedrifter, mener norske politikere nå kan langt mer om teknologi enn for få år siden.

Brutt opp på parti, er det Arbeiderparti-representantene som bruker ordet i flest innlegg, fulgt av Høyre. (Se grafikk under)

– Fordi det er vanvittig spennende

145 av Ketil Solvik-Olsens (Frp) innlegg i Stortinget inneholder ordet teknologi, og med dette befinner han seg på førsteplass.

På annenplass finner vi Trond Giske (Ap), med 65 innlegg der teknologi er nevnt.

– Fordi det er vanvittig spennende hva ny og bedre teknologi kan gjøre for å løse utfordringene i dagliglivet, svarer samferdselsministeren på spørsmål om hvorfor han snakker såpass mye om teknologi.

– De siste to-tre årene har politikere i alle leirer hatt mer kompetente diskusjoner rundt teknologi

Steinar Q. Andersen, Abelia

– I transportsektoren tenker man ofte på den harde infrastrukturen og kjøretøyene oppå, men jeg tror at bruk av teknologi til å informere sjåfører og reisende om å ta bedre valg, vil være en vesentlig del av det som gjør at vi får løst transportutfordringene våres bedre i fremover, sier han på vei fra Kongsberg der han har sett på en autonom brøytebil.

– Det ultimate der blir autonome skip og autonome biler, men bare det å få informasjonssystemer inn i bilene forbedrer hverdagen vår, fortsetter Solvik-Olsen.

Han nevner også fjorårets besøk hos fem av verdens største bilprodusenter, for å se hva de tenker om fremtidens kjøretøy. 

– Jeg tror du må ha en personlig interesse for å se mulighetene til anvendelse i hverdagen. Jeg er nok en mer enn gjennomsnittlig ivrig teknologibruker selv, sier han.

Tjenesten til holderdeord.no er basert på stortingsreferater fra oktober 1998 og frem til i dag.

– Politikere kan mer nå

I Abelia, som organiserer norske teknologibedriften, har de lagt merke til at det politiske ordskiftet om teknologi er blitt mer opplyst. De mener at det er mer enn moteord.

– De siste to-tre årene har politikere i alle leirer hatt mer kompetente diskusjoner rundt teknologi. Diskusjonene har fått et helt annet nivå, forteller kommunikasjonsdirektør Steinar Q. Andersen.

Han nevner Jonas Gahr Støres (Ap) fem punkter for IKT-løft i skole og arbeidsliv, som eksempel. Og at Venstre-leder Trine Skei Grande snakket om blockchain-teknologi på deres siste årskonferanse.

– Politikerne innser hvilke muligheter som teknologi gir for å styre et land bedre, sier han og legger til at det også handler om troverdighet.

– De skjønner at de må sette seg mer inn i dette, og vil vise at de er kompetente på et område hvor mange innbyggere har gode ferdigheter. Politikerne begynner å få høyt kompetansenivå, og i stedet for bare å se på teknologien i seg selv, ser de hvilke muligheter som åpner seg for økt produktivitet og bedre offentlige tjenester, sier han.

– Teknologi er jo også en bærebjelke i omstillingen, og da må politikerne snakke om teknologi for å ha troverdighet i omstillingsdebatten. Det gjør vår jobb enklere og gagner samfunnet, sier han.

Buzzord er symptom

Han mener det også handler om at vanlige folk er blitt mer opptatt - og avhengig - av teknologi. Da er det naturlig at politikerne også diskuterer dette i større grad, sier han.

– Bruk av buzzord som kunstig intelligens, blockchain og big data er et symtom på større teknologiinteresse, og at teknologi er en større del av livene våres, mener Andersen.

Andersen er ikke overrasket over at det er samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen som har brukt teknologi-ordet i flest innlegg.

– Transport er et område med svært rask teknologiutvikling. Han har skapt en helt annen plattform for teknologisk diskusjon i samferdselsdepartementet, sier Andersen.

Artikkelen fortsetter nedenfor.

– Over snittet interessert

Stortingspolitikeren som nevner teknologi i oftest i innleggene sine, er Høyre-politiker Torill Eidsheim. Hun nevner teknologi-ordet i over 20 prosent av innleggene.

Denne perioden har Eidsheim sittet i Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.

– Der har jeg nok vært over snittet interessert i transportnettet for digital kommunikasjon og ITS, forteller Eidsheim.

– Når jeg har nevnt teknologi ofte, er det nok både fordi teknologi allerede har hatt betydelig innflytelse på samfunnet og at jeg har stor tro på at det vil skje i stadig økende grad fremover, fortsetter hun.

– Det jeg legger i 'teknologi' er en generell betegnelse på den tekniske kunnskapen som finnes og som kan benyttes til en positiv samfunnsutvikling. Men det fordrer at vi politisk legger forholdene til rette for at det skal skje, forteller Høyre-politikeren. 

Sier noe, men ikke alt

– Stortingsreferater er godt egnet til å vurdere innhold og retning på det politiske ordskiftet. Med så stort materiale som holder de ord samler opp og analyserer, får man også et godt grunnlag til å si noe om frekvens og tydelighet. Risikoen for tilfeldige utslag er i så måte begrenset, forteller statsviter Øivind Bratberg, som har skrevet bok om tekstanalyse for samfunnsvitere.

Han er førstelektor ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo.

Bratberg legger til at man bør ta hensyn til motetrender og kontekst og innhold ut over enkeltord og formuleringer.

– Trender kan bero på at et bestemt begrep blir populært å bruke, noe som i seg selv kan være interessant rent språklig men som ikke trenger å bety noe substansielt utover det, forteller han.

Bratberg trekker frem «robust» som eksempel. Bruken av ordet har sannsynligvis hatt et oppsving i senere år, uten at det nødvendigvis tyder på noen politisk omprioritering.

– Dette med kontekst og innhold peker jo på at innholdet - i dette tilfelle i hvilke sammenhenger teknologi anses som viktig og hvorfor - er vel så viktig som hvor ofte ordet teknologi har vært nevnt, forteller han.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)