NYE HELIKOPTRE TIL HÆREN

Hæren skal få nye helikoptre – ingen aner hva slags, hvor mange eller hvordan de skal kjøpes inn

Det begynner å haste dersom nye helikoptre skal leveres fra 2024.

Et Bell 412 transporterer soldater fra Hæren under øvelsen Cold Response i 2014.
Et Bell 412 transporterer soldater fra Hæren under øvelsen Cold Response i 2014. (Foto: Lars Magne Hovtun/Forsvaret)

Det begynner å haste dersom nye helikoptre skal leveres fra 2024.

Forsvaret er midt oppe i kostbare og komplekse innkjøp og innfasinger av flygende materiell: AW101 redningshelikoptre, F-35 kampfly, P-8 patruljefly og NH90 fregatt- og kystvakthelikoptre.

Organisasjonene som jobber med disse oppgavene blir ikke arbeidsledige med det første. Noe av det siste Stortinget gjorde før de tok juleferie, var å vedta at det i løpet av fire år både skal kjøpes inn nye helikoptre for spesialstyrkene og Hæren.

Men utover at det åpenbart skal handles inn et betydelig antall helikoptre, er det fortsatt mye uklart.

Det er tydelig etter at Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med fire kandidater til å levere nye militære helikoptre til Norge, det vil si Airbus, Bell, Leonardo og Sikorsky.

Hærens nye helikoptre

Her er alle sakene om helikopteranskaffelsen:

Airbus melder seg på i den norske helikopterkampen – men har noen hindre de må overkomme.

Leonardo har levert nye redningshelikoptre og politihelikoptre – ber om konkurranse slik at de også kan levere nye helikoptre til Hæren.

Hæren flyr med Bell i dag: Her er de nye helikoptrene produsenten tilbyr Norge.

Sikorsky dominerer på sokkelen, men har ikke lykkes med militærhelikoptre i Norge. Det skal de endre på nå.

Hæren skal få nye helikoptre – ingen aner hva slags, hvor mange eller hvordan de skal kjøpes inn.

Ubesvarte spørsmål

Budskapet fra leverandørene er at de naturligvis er svært fornøyde med at Norge skal kjøpe inn nye helikoptre, men anskaffelsesprosessen er i en tidlig fase og ingen av dem tør spå hva slags løsning som blir valgt.

Blant de vesentlige spørsmålene er selvsagt hvilke krav som skal stilles til helikoptrene som igjen vil påvirke hva slags type og hvor mange maskiner som skal kjøpes inn, og eksempelvis om helikoptrene for spesialstyrkene (SOF) skal ha samme plattform som hærhelikoptrene. 

I dag har Hæren 18 Bell 412-helikoptre som ble mottatt på slutten av 1980-tallet.

Et annet spørsmål som leverandørene er svært spente på, er hvordan helikoptrene skal kjøpes inn. Altså om det blir en åpen konkurranse eller en direkte anskaffelse. 

Ba om 30 taktiske helikoptre

Forrige kapittel i denne saken ble skrevet for litt over et år siden. I Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) i oktober 2019 fremmet daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ei helikoptertung ønskeliste:

Han ba om at samtlige 14 NH90 blir dedikert fregattene og at det i stedet kjøpes inn ytterligere ti nye maritime helikoptre for Kystvakten. I tillegg ba han om at Bell 412-helikoptrene erstattes med 30 nye taktiske helikoptre, samt at det kjøpes inn fire kampversjoner («combat search and rescue», csar) av redningshelikoptrene AW101 Sar Queen.

Dette ble langt fra innfridd i regjeringens svar våren 2020. Der ble det riktignok foreslått å erstatte Bell-maskinene, men kun med samme antall som nå og at anskaffelsesprosessen ikke skulle starte før i 2024.

Etter forhandlinger i utenriks- og forsvarskomiteen endte det med at Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye helikoptre til spesialstyrkene fra 2024, også anskaffe nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren. 

I vedtaket heter det at de nye helikoptrene skal organiseres i en skvadron på Rygge og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Det henstilles til regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene, herunder antall.

Les også

Tida og veien

Det begynner virkelig å haste dersom Hæren skal motta nye helikoptre i 2024. En tommelfingerregel i industrien er at det tar rundt tre år fra kontraktsignering til første leveranse. Eksempelvis er det lang ledetid på komponenter som motorer og girbokser.

Det finnes snarveier, som Sverige utnyttet da de bestilte 15 Black Hawk-helikoptre for snart ti år siden og fikk samtlige levert i løpet av ett år og fire måneder. Men dette var vel å merke helikoptre som ble hentet rett fra Sikorsky-fabrikken i uforandret amerikansk UH-60M-spesifikasjon.

Det er slettes ikke utenkelig at det også her til lands blir vedtatt å gå i direkte forhandlinger med amerikanerne for å kjøpe helikoptre direkte gjennom FMS («foreign military sales») i stedet for anbud, og deretter få Stortingets godkjenning.

Norge har tradisjon for begge deler. Eksempelvis var det en svært grundig konkurranse som førte fram til valget av AW101 som Sea King-erstatter for sju år siden, mens C-130J Hercules og P-8A Poseidon til ti milliarder kroner ble bestilt via FMS-programmet  – beslutninger som for oss på utsida kom litt mer brått på. 

Nåværende forsvarssjef Eirik Kristoffersen har også signalisert et generelt ønske om å kjøpe moden teknologi, og når vi snakker om militære helikoptre er det få som er mer hyllevare enn H-60 Black Hawk-plattformen.

For øvrig er det også fremdeles åpent hvordan dette skal finanseres, om helikopterkjøpet skal dekkes innenfor eksisterende forsvarsbudsjetter, eller om det kommer en tilleggsbevilgning.

Muligens kan en rimeligere løsning for eksempel være å levetidsforlenge hele eller deler av Bell 412-flåten på lignende vis som Subaru gjør i Japan, der det finnes ulike modeller avhengig av hvor stor oppgradering som er ønskelig, kanskje i kombinasjon med et mindre antall nye SOF-maskiner.

Enhetshelikopter

Når det gjelder kartlegging av behov og lignende for SOF-helikoptre, er det ikke slik at Forsvaret starter med blanke ark, selv om Teknisk Ukeblad har fått høre fra enkelte i helikopterbransjen at vedtaket om å sette hærhelikoptre inn i samme sak kan komplisere prosessen noe.

Skal man bla noen kapitler lengre bak i helikopterboka, begynte Forsvaret for snart 30 år siden å kartlegge behovene og se om oppgavene lot seg løse med én helikoptertype.

Det relativt ambisiøse tankene som ble tenkt i Norge på 1990-tallet dreide seg om et enhetshelikopter som kunne dekke behovene både i Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Hæren. Det vil si erstatte både Sea King, Lynx og Bell 412, og ikke minst komme inn som ny ubåtjeger på den kommende generasjonen fregatter.

Da NH90 ble bestilt i 2001, ble det også tegnet opsjon om å kjøpe inn flere som redningshelikoptre i tillegg til kystvakt- og fregattkonfigurasjoner. Slik gikk det som kjent ikke. Men før opsjonen ble kansellert, var den et par år omgjort til opsjon på transporthelikopter for Hæren.

I 2014 initierte Forsvarsdepartementet en studie for spesialstyrkehelikoptre, transporthelikoptre for Hæren og medisinsk evakuering («medevac»). Det ble gjennomført en generell markedsundersøkelse (RFI) denne sommeren, og etter at svarene kom inn en ny og mer spisset forespørsel sommeren etter. Men i Forsvarets langtidsplan fra 2016 ble helikoptre prioritert helt ut, visstnok veldig brått og i ellevte time.

Det er selvsagt ikke sikkert at behovet for Hæren blir definert likt nå som i 2014-2015. Men dersom de seks-sju år gamle analysene videreføres, snakker vi om et helikopter som er noe større enn dagens Bell 412 for å kunne frakte et lag bestående av åtte infanterisoldater med vinterutrustning. 

Vi har som nevnt innledningsvis vært i kontakt med Airbus, Bell, Leonardo og Sikorsky og vil de kommende dagene publisere saker om deres mulige kandidater og løsninger for nye helikoptre for den norske hæren.

Les også

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå