Fornebubanen

Grunneier nekter Fornebubanen tilgang til tomt: – Vi kjemper imot med nebb og klør

Nå ber Fornebubanen om at Bærum kommune fatter tvangsvedtak.

Fra planbeskrivelsen, utarbeidet av Norconsult. Illustrasjonen viser hvor tverrslaget og rømningstunnelen skal gå. (Illustrasjon: Norconsult)
Fra planbeskrivelsen, utarbeidet av Norconsult. Illustrasjonen viser inngang/utgang til tverrslaget og rømningstunnelen. (Illustrasjon: Norconsult)
I området rundt den oransje pilen ligger eiendommen til Borgersen. (Bilde:  )

Nå ber Fornebubanen om at Bærum kommune fatter tvangsvedtak.

For å bygge Fornebubanen må en rekke private grunneiere gi fra seg deler av sin tomt. I flere av tilfellene har dette gått greit, og partene har kommet til enighet. Men én grunneier på Fornebu har sagt tydelig nei.

Eiendommen det er snakk om eies av eiendomsselskapet Santo AS, der Caroline Borgersen er daglig leder. På tomten står en 660 kvadratmeter stor villa som er omkranset av 11 mål tomt.

Vil kjempe med nebb og klør

På telefon forteller Rigmor Borgersen, som er styreleder i Santo, at de vil jobbe mot at Fornebubanen skal berøre tomten deres. Det var i 2003 at eiendomsinvestor og milliardær Pål Borgersen, kjøpte tomten, ifølge Finansavisen.

Rigmor Borgersen hevder til TU at Fornebubanen vil ta hele tomten, og ødelegge det hun kaller en av landets mest verdifulle tomter. Hun forteller at de nå jobber med å finne den beste advokaten innenfor appropriasjon (ervervelse), som kan hjelpe dem i kampen mot Fornebubanen.

– Vi kjemper i mot med nebb og klør til siste blodsdråpe, vi er ikke interessert i å ha Fornebubanen under vår eiendom i det hele tatt, slår hun bestemt fast før hun legger på røret.

Areal under bakken

Striden har ført til at Fornebubanen har bedt Bærum kommune om å fatte tvangsvedtak, et såkalt ekspropriasjonsvedtak, som betyr at grunneier blir fratatt eiendom mot erstatning.

Arealet det strides om ligger under bakken.– Det er Fornebubanens tunneleiendom som vil komme i konflikt med eiendomsretten til grunneier, forteller Kjell Blomseth, grunnerverver i Fornebubanen, til TU.

Illustrasjonen viser hvor tomten ligger, hvilket område som er regulert sikringssone og hvilken avstand det er fra t-banetunnelen og opp til terrenget. Illustrasjon: Fornebubanen

Det er i tomtens undergrunn at skal selve tunnelløpet til banen skal gå. I en sone rundt tunnelen skal det bores sikringsstag, som skal forsterker buen i tunnelen og hindre utrasing av fjell. Derfor må ny eiendomsgrense i undergrunnen trekkes 10 meter ut fra vegger og tak, opplyses det i saksdokumentene.

Oppdatering: Sløyfen er tilknyttet Arena stasjon, og er et tverrslag som skal brukes i anleggsfasen til å transportere ut masser. Videre skal det bli en permanent rømningstunnel. Nær stasjonen ligger Telenor Arena, og her vil det være mange mennesker som oppholder seg, derfor er det nødvendig med en slik rømningstunnel. Se illustrasjoner i bildekarusellen øverst i artikkelen.

Anstrengt dialog

Før ekspropriasjonsvedtaket kom på bordet var det først var to forhandlingsmøter med flere representanter for eiendommen for å inngå en minnelig avtale. I saksdokumentene skriver Blomseth at begge møtene ble avsluttet av grunneier, som skal ha henvist at det var en sak for deres advokat. Videre skriver han at det ble fremsatt to kjøpekontraktsforslag «som knapt har blitt kommentert». 

Til TU forteller Blomseth at han har opplevd kommunikasjonen med eierne som anstrengt.

– Grunneier har vært avvisende til hele prosessen, sier han.

I saksdokumentene skriver han at Fornebubanen til slutt anså det som nytteløst å fortsette prosessen med å inngå en minnelig avtale.

Hovedargumentet til far og datter Borgersen, er at de mener at planprosessen har vært uryddig, og at ikke har blitt informert om arbeidene.

Ekspropriasjonsvedtaket skal rette seg mot erverv av det volum som er tegnet inn med gult i skissen over. Skjermbilde: Fornebubanen

– Da jeg kom til grunneier og fortalte at vi måtte utføre forundersøkelser på tomten, og at vi måtte erverve deler av arealet under tomten, svarte grunneier at de var ukjent med at prosjektet ville berøre deres tomt, forteller Blomseth.

– Men vi mener at det er gitt informasjon, sier han og forteller at første henvendelse angående saken var før jul i 2018. Reguleringsplanen for Fornebubanens trasé ble vedtatt i juni 2015.

I en mail skriver familiens advokat Tor Eggesvik at han på grunn av ferie ikke får kommentert saken utover at oppfatningen fra Borgersens side er at det er fremmet helt urimelige krav om klausulering av eiendommen uten noen form for kompensasjon.

– I realiteten sperrer tiltaket med Fornebubanens klausulering enhver annen utnyttelse av en meget stor, sentral eiendom i Bærum, skriver han.

Les også

Et hekkeløp 

Det er i et brev til Bærum kommune datert 2. juli at anmodning om at ekspropriasjonsvedtak fattes. Prosessen for at Fornebubanen kan få bygget under tomten kan ta opp til et år, forteller Blomseth. Grunneier har nemlig en rekke klagemuligheter.

– Dette er et hekkeløp, sier Blomseth.

Om saksgangen tar for lang tid, kan Fornebubanen be fylkesmannen om forhåndstiltredelse. Men også her kan grunneier uttale seg. 

Videre, hvis fylkesmannen fatter vedtak, er heller ikke Fornebubanens tiltredelse endelig avgjort, for grunneier kan også klage til namsmannen.

Ekspropriasjonsprosessen er mye avhengig hvor raskt politikerne og fylkesmannen kan se på saken, forteller Blomseth.

– En forsvarlig prosess burde ikke ta mer enn 3-4 måneder spør du meg, men jeg har hørt fra kollegaer i Oslo kommune at dette kan ta opptil ett år før vi har tillatelse til å gå i gang med byggingen, avslutter grunnerververen.

Les også

Kommentarer (56)

Kommentarer (56)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå