Lynetteholm i København

Grønt lys for omstridt kunstig øy i København

Folketinget har sagt ja til bygging av den kunstige øya Lynetteholm i København, men siste ord er ikke sagt i den omstridte saken.

Den kunstige øya Lynetteholm er planlagt bygd mellom fortet Trekroner og vindmølleparken ved innseilingen til København.
Den kunstige øya Lynetteholm er planlagt bygd mellom fortet Trekroner og vindmølleparken ved innseilingen til København. (Foto: ramboll.com)

Folketinget har sagt ja til bygging av den kunstige øya Lynetteholm i København, men siste ord er ikke sagt i den omstridte saken.

Befolkningsveksten legger press på København, med konsekvenser som mangel på boliger og økt trafikk. Samtidig mener myndighetene det er nødvendig å sikre byen mot økende vannstand.

Som en konsekvens av dette skal Lynetteholm etableres som en helt ny bydel midt i Københavns havn - i form av en 2,75 kvadratkilometer stor øy like utenfor fortet Trekroner. 

Den kunstige øya skal beskytte byen mot stormflo fra nord og gi plass til ca. 35.000 innbyggere og like mange arbeidsplasser. Prosjektet skal være bærekraftig, med store grøntområder og lange ubebygde kystlinjer. 

Lokale protester

Men selv om Folketinget nå har gitt grønt lys, kan byggeprosjektet havne i EU-domstolen med henvisning til manglende utredning av den samlede miljøpåvirkningen prosjektet vil medføre. 

– Noen har omtalt dette som et kinderegg. det er det ikke. Det er et råttent egg – med tynt skall, sier Rasmus Vestergaard Hansen i Enhedslisten.

Han påpeker også at nabolandene rundt Østersjøen ikke er blitt hørt i prosessen.

Sosialdemokraten Thomas Jensen er ikke bekymret og omtaler saken som det mest gjennomarbeidede lovforslaget han har vært med på å få gjennom Folketinget.

– Det skal nok klare seg også når … hvis det havner hos EU, sier han.

Ferdig om 30 år

Lynetteholm skal bygges mellom Refshaleøen og Nordhavn, ved innseilingen til fergene fra Oslo. 

Øya vil bli bygget med jord fra byggeprosjekter i København og omegn, og det ferske vedtaket har gitt utbyggerne fullmakt til å etablere et mottaksanlegg for jord på Refshaleøen, samt en innfartsvei for jordtransport som går via Prøvestenen.

Prosjektet er delt opp i tre faser, og helt ferdig er det ikke ventet å være før om 30 år. Resten av 2021 vil gå til marine og arkeologiske forundersøkelser, parallelt med utlysning av anbud.

Les også

Fire argumenter for ny øy

Forprosjektet for Lynetteholm ble etablert allerede i 2018, og København kommune har blant annet lagt følgende til grunn for behovsvurderingen:

  • Klimabeskyttelse: Vannstanden i København vil i følge nye studier stige med omtrent en halv meter før år 2100. Med Lynetteholm kan København bli stormsikker nordfra. Dette eliminerer behovet for å heve kaikanten eller bygge en mur for å beskytte mot stormflo langs den indre delen av havnen, noe som vil stjele utsikt og svekke tilgangen til vannet.
  • Byen vokser og boligprisene stiger: Fram til 2050 blir det ca. 130.000 flere københavnere. Med plass til 35.000 innbyggere på Lynetteholm, tas noe av presset ut av boligmarkedet.
  • Ny infrastruktur: Overbelastningsproblemene i København øker i takt med flere folk. Salg av land på Lynetteholm skal bidra til å finansiere ny infrastruktur slik at man kan komme seg til og fra den nye bydelen. Det skal også bidra til å lede trafikken rundt sentrum av København og bli en del av grunnlaget for en ny metrotjeneste rundt hele byen. 
  • Overskuddsjord fra byens byggeprosjekter: Lynetteholm kan etableres med overskuddsjord fra bygging i byen, samt fra metroarbeid. Det forventes at Lynetteholm dekker København bys behov for å kvitte seg med jord i mange år fremover.
Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå