%201101191206.jpg)
STAVERN: – Det er et sterkt patent som omfatter hele konseptet, sier Edvardsen.
Nå offentliggjør han for første gang illustrasjon med teknologien.
Har gjort noe med svakhetene
Fra 2011 planlegges FoU-samarbeid med Wave Energy Centre i Portugal, Universitetet i Aalborg og Runde Miljøsenter, samt industriaktører som Fugro OCEANOR og Jotun.
– Det ser ut til at Edvardsen også har fokusert på svakheter ved andre bølgekraftprosjekter, og gjort noe med dem, sier Martin Jung Leine, prosjektleder for kompetansesenter for havenergi ved Runde Miljøsenter.
– Jeg følger med på andre satsinger på bølgekraft, og mener at vår teknologi er mest levedyktig, men det blir et tøft løp frem mot kommersielt gjennombrudd, sier Edvardsen.
Jakter på midler
En kald dag i desember er det mer is enn bølger utenfor Sjøparken i Stavern. En labyrint av nystartede selskaper omringer kontoret til Intentium as.
Mens finanskrisen fortsatt ulmer må det skaffes midler til den første havpiloten, som skal være operativ om tre-fire år. De internasjonale patentene må på plass.
Edvardsen startet firmaet Intentium for tre år siden. Han er utdannet sivilingeniør innen maskinteknikk, og har bl.a. jobbet fire år i romfartsavdelingen til Kongsberg Defence & Aerospace.
Halvparten av tiden bruker han fortsatt på oppdrag fra eksterne kunder og maskinteknikk. Til tross for krevende økonomiske rammevilkår, sier han nei til oppdrag fra olje- og gass relatert industri.
– Fossile brennstoffer må byttes ut med fornybar energi. Det prates mye om det, men flere burde følge opp ord med handling.
Fundamentalist
Han kaller seg fundamentalist når det gjelder havenergi. Før han startet utviklingen av egen bølgeteknologi studerte han forskning og andre patenter i detalj, og kartla konflikter i forhold til fiskeri, kystlandskap og skipstransport.
– Patentet vårt inneholder lite ny teknologi. Det er konseptet og måten ting er satt sammen på, som er nytt.
Take-off
Edvardsen forklarer at systemet bygger på selvstendige enheter som hver har en Power Take-Off stasjon, som består av akkumulatortank, impulsturbin og strømgenerator.
Med en lengde på hovedflottøren på 30m, skal hver enhet gi en toppeffekt på 1 MW ved optimale forhold. Lengden på flottøren må justeres etter bølgekamlengde på stedet for utplassering.
Enhetene er konstruert for å heves og senkes i bølgene, og hente ut optimalt med energi fra bevegelsene. Samtidig må utstyret kunne overleve ekstrembølger.
Stikkord er robuste enheter med minimalt vedlikehold, solid forankring, miljøvennlig drift med bruk av vann som arbeidsmedium.
Mindre ressursbruk
Det er lagt stor vekt på et gunstig forhold mellom størrelsen på strukturene og mengde produsert energi.
– Sammenlignet med offshore vindkraft er material- og ressursbruken i bølgekraftsystemet mye mindre i forhold til energien som produseres. Fagmiljøene innser dette, mens politikerne kanaliserer mest midler til vindkraft, sier Edvardsen, som imidlertid har fått midler Innovasjon Norge og flere lokale og nasjonale aktører.
– Bølgeteknologien som seirer vil skape viktige arbeidsplasser i Norge og internasjonalt, sier Edvardsen, og inviterer TU-lesere fra industri og FoU til å komme med innspill.
– Konseptet er klart, men vi er åpne for nye ideer for hvordan utfordringene til de enkelte komponentene kan løses på smarteste måte.
I bakhodet til Edvardsen ligger også en drøm om å vinne en konkurranse. Den skotske regjeringen har utlovet 10 millioner pund til beste konsept for kommersielt levedyktig bølgekraft.
Les også: India bygger tidevannskraft
