Det er en svært «tung» gruppering som står bak rapporten NHO nå har lagt fram. Her finner vi aktører som Statnett, Sintef, Equinor, Havila, Veidekke og Elkem, bare for å nevne noen.
Havvind, batterier og hydrogen trekkes fram som tre av de seks markedene eller teknologiene Norge kan hente store inntekter fra innen en generasjon. Selv om slike beregninger alltid vil ha preg av «tenk på et tall», viser rapporten at vi har et stort potensial.
Vi kan lese rapporten som et rop om penger – først og fremst via bedre rammevilkår for selskaper som vil satse. Her nevnes garantiordninger, målrettet offentlig satsing og støtte til utenlandssatsing.
Dytte flere i retning fornybar industri
Det ville likevel være å se altfor snevert og skeptisk på analysene. Skal Norge faktisk bli ledende innen leverandørindustri og både havvind og hydrogen, må både det offentlige og private trå til. Vi trenger virkemidler som gjør at selskapene får en ekstra dytt i retning av fornybar industri.
Noen virkemidler kan være:
- Støtteordninger til fornybare energikilder og teknologier, inkludert satsing via offentlige innkjøp og reguleringer.
- Mindre støtte til olje- og gassindustrien, for eksempel ved at letekostnadene i større grad må tas av bransjen selv – kanskje i bytte mot lavere skatt på overskudd.
- Vesentlig større programmer for anvendt forskning innen satsingsområdene.
Vi får ikke tatt større markedsandeler bare ved hjelp av Equinor, som per 2. kvartal hadde en fornybar omsetning som utgjorde 0,2 prosent av selskapet, eller ved at Aker Solution skaper et nytt havvindselskap. Begge deler hjelper, men det er ikke nok.
Offshore-erfaringen er til nytte
«Markedsveksten i alle de seks markedene drives av globale klimaambisjoner, kostnadsfall på fornybar energi og sterke trender innen elektrifisering og digitalisering», skriver utrederne i NHO-rapporten. De understreker sterkt hvor lite tid vi har på oss.
Norge har et glimrende utgangspunkt for å lykkes. Vi har lang erfaring innen teknologi offshore og i maritim sektor; komplekse ingeniørutfordringer som vi har klart å løse er én viktig forklaring på vår voldsomme rikdom i dag. De europeiske visjonene innen havvind er så gigantiske, at det er svært store beløp som kommer i spill om få år. EU-kommisjonen jakter på løsningene som skal kunne fase ut naturgass, kanskje til fordel for hydrogen.
Da må vi ha posisjonene i tide. At vi faktisk har 3–5 prosent av leverandørmarkedet innen havvind i dag, gir også grunn til optimisme. Vi lykkes delvis. Men ikke nok.
EØS-utredningen: Sommel med å innføre EUs energilover svekker Norges stilling
Må erstatte inntekter som forsvinner
For mens for eksempel Danmark deltar i den internasjonale kampen om markedsandeler innen nye fornybare energikilder på jakt etter ekstra inntekter, må vi på lang sikt erstatte inntekter vi allerede har. På et eller annet tidspunkt forsvinner inntektene fra olje og gass. Noen mener dette skal skje fort. Andre mener det skal ta tid. Uansett er avslutningen den samme: Disse inntektene kommer til å forsvinne.
Da trenger vi offensive næringer, som for eksempel norsk maritim bransje, som helt åpenbart står i spissen i verdenssammenheng hva gjelder å jakte på nye energiløsninger. Her skjer det svært mye spennende, med enorme perspektiver hvis satsingen lykkes.
Strøm er en vare
Strøm blir i større og større grad en internasjonal vare. Norge kan hente store inntekter fra å være en internasjonal leverandør til land rundt oss. I stedet for å krangle om hvor mange og store vindturbiner vi skal ha på land, burde vi diskutere nettopp mulighetene NHOs rapport peker på: Hvordan henter vi noen hundre milliarder kroner i årlige inntekter til norsk næringsliv – og dermed betydelige inntekter til samfunnet via arbeidsplasser og skatt – via nye, grønne og elektriske verdikjeder?
Næringslivets aktører har helt rett når de etterlyser «en nasjonal strategi for å bli en verdensledende fornybarnasjon som bidrar til grønn vekst gjennom utvikling av fornybar energi internasjonalt, på tvers av fornybarteknologier».
Finnes det politikere i Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre eller Senterpartiet som vil ta denne posisjonen? Den er i høyeste grad ledig
Det er definitivt interessant at det er næringslivet, og ikke politikerne, som har de største visjonene. Ikke noe sted ser vi det bedre enn innen hydrogen. NHO-rapporten trekker opp store potensial, verdsatt til mellom 4 og 20 milliarder euro i 2050. Da regjeringen la fram sin såkalte hydrogenstrategi tidligere i år, var det i realiteten en opplisting av dagens tilstand. Visjonene var nærmest fraværende. De begrenser seg nesten til å få resten av verden med på at blått hydrogen (laget med fossile brensler) er like fint for klimaet som grønt hydrogen (laget av fornybar kraft).
Stortingsvalget: Et teknologivalg?
Nå har vi et drøyt år til stortingsvalget. Kan vi håpe at vi i løpet av den tiden får øye på visjonære politikere på vei inn på Stortinget, som faktisk vil sette fart på Norges satsing på nye, fornybare energikilder – både hva gjelder produksjon i Norge og i Nordsjøen og videre utvikling av sterke leverandørmiljøer som kan skaffe grønne arbeidsplasser og skatteinntekter til Norge i et postfossilt samfunn.
Finnes det politikere i Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre eller Senterpartiet som vil ta denne posisjonen? Den er i høyeste grad ledig.
Skal bygge to store atomkraftverk: Sverige inngår allianse med Frankrike
