Makani flyvende vindturbiner

Google-selskapets flyvende vindturbin havarerte utenfor Karmøy: – Norge er perfekt til testing av vår teknologi

En drage med vingespenn på 26 meter fløy nylig høyt over Nordsjøen og kunne produsere strøm via åtte propeller eller rotorer som ble presset opp mot vinden.

Første gang: Dragen festet til basestasjonen for aller første gang klargjort for testing til havs. Dragen med sine åtte små vindmøller eller propeller, har et vingespenn på 26 meter.
Første gang: Dragen festet til basestasjonen for aller første gang klargjort for testing til havs. Dragen med sine åtte små vindmøller eller propeller, har et vingespenn på 26 meter. (Foto: Makani)

En drage med vingespenn på 26 meter fløy nylig høyt over Nordsjøen og kunne produsere strøm via åtte propeller eller rotorer som ble presset opp mot vinden.

Den nye teknologien ble i august testet for første gang til havs, noen kilometer vest for Karmøy. Dragen var knyttet til en sparbøye av stål som ble ankret opp og stakk 45 meter ned i havet. Mellom dragen og bøyen gikk det ei line eller kabel med flere funksjoner innebygd. Blant annet formidlet den elektroniske styresignaler til dragen og kunne sende strøm tilbake fra de små vindmøllene eller propellene.

– Flyvningen til havs var et stort skritt framover for oss, sier Andrea Dunlap. Hun er kommunikasjonsrådgiver hos Makani, selskapet som står bak vindmølledragen. De har hovedkontor i San Francisco, eies hovedsakelig av Alphabet, samme holdingselskap som eier Google. Dessuten er Shell kommet med på laget som minoritetseier i Makani.

Før de flyttet testingen av dragen til havområdet sørvest av Karmøy, skal Makani ha gjort tusenvis av timer med simulering og med testing av dragen fra land blant annet på Hawaii.

– Gjennom denne første flyvningen fikk vi demonstrert vår evne til få dragen til å ta av og deretter lande på en flytende plattform i havet, sier Andrea Dunlap.

Løft ved kai: Dragen blir løftet om bord til basestasjonen ved hjelp av en mobilkran på kaien i Gismarvik i Tysvær. Foto: Makani

Hun legger til at den andre flyvningen som ble gjennomført, viste at de kunne fly dragen opp mot vinden slik at den kunne produsere strøm mens den var knyttet til en flytende plattform.

Dragen gikk i havet

Det gikk riktignok galt da testteamet skulle avslutte sin andre flyvning: Dragen landet i sjøen i stedet for på plattformen. Men dragehavariet ser ikke ut til å ha ødelagt for Makanis videre ambisjoner.

– Selv om denne dragen gikk tapt, på grunn av uforutsette hendelser, gir dette oss samtidig en mulighet til mer læring, sier Andrea Dunlap til Teknisk Ukeblad.

Metcentre (Marine energy test tentre) på Karmøy har konsesjon til å drive utprøving av flytende vindmøller i et definert området vest av Sør-Karmøy. Den første piloten som ble installert i området, var Statoils Hywind, som fortsatt produserer strøm, men eies og drives nå av Unitech.

Daglig leder av Metcentre Arvid Nesse, som også leder arbeidet i næringsklyngen Norwegian offshore-wind cluster, sier at de ble kontaktet av Makani første gang høsten 2017.

– Vi prøver å legge forholdene best mulig til rette for de som vil teste pilotanlegg og nytt utstyr. Målsettingen vår er dessuten at prosjektene skal få mest mulig norsk innhold. Det synes jeg vi har lykkes bra med denne gangen, sier Nesse.

Han viser til at GMC har vært Makanis hovedkontakt i forhold til lokalt næringsliv. De driver base i Gismarvik i Tysvær hvor stålunderstellet, som forøvrig ble bygget I Spania, ble satt sammen. Dragen ble også løftet på plass mens stålunderstellet lå ved kai i Tysvær. To taubåter ble så hyret inn da installasjonen med dragen i toppen ble slept ut til feltet for testing i havvind.

– Norge har en imponerende maritim industri og er perfekt til testing av vår teknologi, sier Dunlap. 

Les også

I 1000 fots høyde

Før dragen kom opp på vingene var den koblet til en basestasjon på stålunderstellet. Denne basestasjonen roterer slik at dragen kommer i riktig posisjon i forhold til vindretningen. For å kunne ta av, måtte motorer om bord i dragen aktiveres.

På lekteren: Ingeniører i arbeid i kommandosentralen på lekteren under testingen av dragen. Foto: Makani

Motoren må nødvendigvis bruke litt energi for å kunne løfte dragen rett opp som et helikopter. Men når dragen er kommet opp i cirka 1000 fots høyde, går den over til å fly mot vinden i loop som får de små vindmøllene på dragen til å produsere strøm. Mens dragen, som skal kunne produsere 600 kilowatt, er i lufta er den styrt av computere som benytter GPS og andre sensorer til styringen.

For å avslutte en flyvning, går dragen tilbake til en vertikal sveveposisjon, og flycomputerne ber basestasjonen om å rulle inn styreledningen slik at dragen kan lande.

Under testingen i havet ved Karmøy lå også en lekter ankret opp ved siden av Spar-bøyen. Om bord i lekteren var containere med utstyr og personell som styrte dragen og samlet inn data.

I videoen under tester Makani den flyvende vind-dragen de har jobbet med i lang tid i Nordsjøen utenfor Karmøy.

Fortsetter neste år

– Vi lærte mye av samhandlingen mellom dragen og den flytende plattformen, sier Andrea Dunlap, som legger til at Makani vil benytte den innsamlede kunnskapen fra i sommer til utvikling av neste generasjons offshore system.

I følge Dunlap er Makanis plan å fortsette med testing i Norge neste år. De ser dessuten etter flere partnere som kan bidra til å støtte opp om dette pilotprosjektet.

– Makani arbeider for å kunne kommersialisere drager som produserer energi fra vind slik at flere mennesker kan få tilgang til vindkraft til en akseptabel pris, sier Andrea Dunlap. 

Les også

Dansk konsept neste år

Neste havvindpilot som vil teste sine egenskaper utenfor Karmøy blir mest sannsynlig den danske oppfinner og utvikler Henrik Stiesdals konsept Tetra Spar. Han har fått Shell og det tyske energiselskapet Innogy med på laget. Sammen vil de bruke 180 millioner kroner på testpiloten som settes sammen i Grenaa i Danmark og skal benytte en Siemens turbin på 3,6 Megawatt.

Det spesielle med Tetra Spar er understellet og tårnet som skal bygges i stål, av standard rørstykker eller moduler. Understellet skal kunne heves og senkes og er ikke dermed så avhengig av dypt vann for montering.

Tårnet står på ei trekanta stålramme som skal fortøyes med stålwire til havbunnen. Under stålramma henger en annen trekantet stålramme satt sammen av tilsvarende rørmoduler som den øvre stålramma. Denne kjølen kan senkes og heves.

Kommandosentralen: Under testingen utenfor Karmøy hadde Makani en kommandosentral om bord i en lekter som ble holdt i posisjon av en taubåt med dynamisk posisjonskontroll. Foto: Makani

Testing kan skje før neste sommer utenfor Karmøy.

Svensk om to år

Året etter kan det vesle teknologiselskapet Seatwirl med utspring fra Universitetet i Gøteborg ankomme Haugalandet med sin pilot. Seatwirl har vertikalt stående turbinblader og en turbin som svever horisontalt like over vannflaten. Det svenske selskapet ønsker å få testet sin pilot med en turbin som kan ha en effekt på 1 MW.

– Vi arbeider for å få grønt lys til å kunne benytte et farvann nær ferjekaien i Arsvågen i Bokn kommune til denne testingen sier Arvid Nesse, daglig leder i Metcentre. Nesse legger til at de også har kontakt med flere framtidige produsenter av havvindmøller som ønsker å teste sine løsninger i havet utenfor Haugalandet.

Testflyvning: Sjefsingeniør Paula Echeverri gjør klar dragen til første testflyvning. Foto: Makani
Les også

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå