OLJE OG GASS

Goliat produserer for full musikk: – Det er bemerkelsesverdig hvor fort ting kan snu

Nå skal Eni forsøke å finne mer olje ved problemprosjektet.

Goliat-prosjektet har hatt store problemer i mange år. Nå mener Eni Norge at de er der de skal være: Full produksjon, god HMS-statistikk og godt samarbeid med de ansatte.
Goliat-prosjektet har hatt store problemer i mange år. Nå mener Eni Norge at de er der de skal være: Full produksjon, god HMS-statistikk og godt samarbeid med de ansatte. Roald Ramsdal
Lars TaraldsenLars TaraldsenJournalist
30. jan. 2018 - 12:02

Etter årevis med alvorlig trøbbel, konflikter, alvorlige hendelser og omfattende negativ oppmerksomhet, mener Goliat-operatøren Eni Norge at ting er på rett vei.

Nå planlegger de å øke utvinningen, både ved å bore flere produksjonsbrønner, samt boring av letebrønnen Goliat West.

– Den overordnede planen er å videreutvikle Goliat. Det er en veldig klar ambisjon, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff til Teknisk Ukeblad.

Jakter mer ressurser 

Når boreriggen Songa Enabler blir ledig – mest sannsynlig på vårparten – setter Eni i gang med å bore den første av to nye produksjonsbrønner for å øke utvinningsgraden fra det omstridte prosjektet.

Mot slutten av fjoråret stormet det kraftig rundt det første oljefeltet i Barentshavet av flere årsaker: Goliat fikk ikke lov å starte opp igjen etter den planlagte revisjonsstansen, på grunn av sikkerhetsutfordringer.

Dessuten ble det gått omfattende runder i Stortinget, der både olje- og energiminister Terje Søviknes og statsminister Erna Solberg ble grillet av flere stortingsrepresentanter om hvorvidt Goliat blir lønnsom eller ikke.

Wulff i Eni Norge holder dog fortsatt fast på deres versjon: Det er ikke mulig å si noe bastant om et prosjekts lønnsomhet såpass tidlig i levetiden.

Andreas Wulff, kommunikasjonsdirektør i Eni Norge. <i>Bilde:  Eirik Helland Urke</i>
Andreas Wulff, kommunikasjonsdirektør i Eni Norge. Bilde:  Eirik Helland Urke

– Påstander om lønnsomhet blir uansett spekulasjoner. At oljeprisen nå ligger på 70 dollar fatet viser litt om hvor vanskelig det er å si noe om fremtiden for et prosjekt. Dessuten handler det om andre ting, som produksjonsbaner og eventuelle tilleggsressurser, sier Wulff.

Og jakten på ytterligere tilleggsressurser starter senere i år, når Eni Norge går i gang med boringen av prospektet Goliat West.

Wulff ønsker ikke å si noe konkret om potensialet, men mener det vil være et betydelig oppsidepotensial.

– Det ligger også langsiktige planer om nye produksjonsbrønner i årene som kommer. De er ikke vedtatt i budsjetter ennå, men vi har ambisjoner om å øke antallet produksjonsbrønner fremover. Dette er det gjort plass til i de bunnrammene som er satt, sier han.

– Bemerkelsesverdig hvor fort ting snur

I fjor satte også Eni Norge i gang produksjonen fra Snadd-formasjonen, noe Wulff mener er et godt bilde på hva som kan skje med et prosjekt som Goliat.

– Når infrastrukturen er på plass, er det også muligheter for å knytte til ressurser som ligger i nærheten og som ellers ikke hadde vært lønnsomme, sier han. 

Etter en årrekke med store utfordringer – blant annet dødsfall under byggingen av Goliat, politianmeldelser, og en rekke varslinger fra vernetjeneste og fagforeninger – mener selskapet at de nå er på rett vei.

– Produksjonen har rullet og gått med 100.000 fat om dagen - eller nær 100 prosent regularitet - uten problemer siden midten av desember. Vi har sett en god utvikling i HMS-statistikk, uten alvorlige hendelser i 2017, og samarbeidet mellom selskapet, vernetjenesten og fagforeningene er godt.

– De som har fulgt Goliat en stund har jo sett at det har vært utfordringer. Men det er bemerkelsesverdig hvor fort ting kan snu til det positive når man går sammen om å løse oppgavene, sier Wulff til Teknisk Ukeblad.

– Nå begynner vi å se resultatene

– Hva har vært avgjørende for å få bukt med problemene?

– En av de viktigste faktorene er at vi har etablert gode samarbeidsrutiner. Trepartssamarbeidet fungerer bra. Allerede i inngangen til 2017 planla vi en revisjonsstans, og vi lykkes med de arbeidene vi skulle gjøre, selv om det tok lenger tid enn planlagt.

– Nå kan vi konsentrere oss om å fortsette samarbeidet. Vi kan fortsette å produsere stabilt. Og vi slutter ikke å gjøre forbedringer. Vi har kommet inn i det sporet vi ønsker å være.

– Hvorfor skjedde ikke det før?

– Det ble tatt tak i allerede sommeren 2016, kort tid etter oppstart. Men det tar tid å snu en sånn skute. Det har vært jobbet veldig målrettet og langs flere ulike akser, både det organisatoriske, tekniske og det sikkerhetsmessige. Nå begynner vi å se resultatene. Det er all mulig grunn til å gi honnør til de som har jobbet for å få dette til, sier Wulff.

Vernetjenesten og fagforeninger ga mot slutten av 2017 også signaler til Teknisk Ukeblad om at prosjektet var på rett vei og at samarbeidsklimaet var betydelig bedre enn tidligere. De uttrykte også ønske om ro og fred rundt prosjektet.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.