NSB vurderer å droppe sitt Komfort-tilbud i intercitytog på Østlandet. Den nåværende Komfort-kupeen skal da gjøres om til en vogn hvor 44 reisende kan reservere sete, men hvor ledige plasser kan tas i bruk av alle.
Dette er nok et smart trekk:
- I 2018 opplevde NSB en passasjervekst på 6,4 prosent, noe som medførte en økt kamp om sitteplassene.
- I samme periode hadde Komfort-vognene en dekning på 29 prosent. Altså var det mange ledige plasser her, mens folk måtte stå i andre vogner.
NSB oppgir at 3-4 prosent av deres reisende velger Komfort. Samtidig legger en Komfort-vogn beslag på 20 prosent av et togs kapasitet, så det er ingenting å si på logikken når de nå ønsker å erstatte Komfort med reserverte sitteplasser. Prisen senkes også, fra 1600 kroner for et månedlig Komfort-tillegg til 990 kroner for reservert plass. (Dette kommer altså på toppen av en ordinær periodebillett). Det vi mister, er gratis kaffe (når automaten virker) og tilgang til papiraviser (hvis man er tidlig ute).
Endringen fra komfort til reservasjon hilses velkommen. Men vesentlige deler av diskusjonen om NSBs pendlertilbud gjenstår.
Samfunnsøkonomisk problem
I 12 år har jeg dagpendlet mellom Tønsberg og Oslo. Det utgjør en distanse på cirka 10 mil hver vei.
Mye har blitt bedre underveis: I 2008 brukte jeg halvannen time på skinnene, nå kan jeg velge direkteavganger som går på en time og tre minutter. I rushtiden er togene stort sett i rute, hvis du ser bort fra buss for tog i sommermånedene, og i samme periode har NSB anskaffet mer moderne togvogner.
Men ett problem forblir uendret: Det er fortsatt komplett umulig å jobbe effektivt ombord.
Som pendler har jeg fire primære behov:
- Et sete.
- En bordplate til å ha Mac-en på.
- Wifi og mobildekning til å jobbe online og kommunisere med omverdenen.
- Å komme fram i tide.
I NSBs egen utredning, fremstår behovet for et sete som det viktigste for dagens kunder, og det vil den foreslåtte endringen sikre. Fram til nå har det ikke vært mulig å reservere sete sammen med kjøp av periodebillett i app - omveien har vært å etterbestille fra en mailadresse som er godt gjemt i NSB-systemet. Punktligheten lærer pendlere seg å håndtere, ved å velge de avgangene det sjelden er utfordringer med.
Da gjenstår det evinnelige wifi-problemet. Nær 100.000 pendlere benytter hver dag NSB for å komme seg til og fra jobb i Oslo. Mange har pendletid på mer enn en time hver vei. For min del utgjør tiden på tog 10 timer, eller 27 prosent, av en normal arbeidsuke. Denne tiden vil jeg gjerne benytte effektivt - og for å få til det, er et funksjonelt nett helt vesentlig.
Når det ikke fungerer, for så mange, er det faktisk en betydelig samfunnsøkonomisk utfordring. Vi kaster bort enorme mengder med tid som kunne vært produktiv.
Drøm og virkelighet
Vi trenger ikke besk kaffe og papiraviser, men et fungerende nett hadde vært fint
Svein-Erik Hole
I NSBs reklamekampanjer dyrker de «ta toget, se Norge»-imaget. Fjorder, fjell og blomsterenger glir forbi.
Ut på tur-stemningen er imidlertid ganske fraværende på en vanlig arbeidsdag, med utsikt til drabantbyer, tunnelvegger og trafikkerte motorveier: Når jeg pendler, benytter jeg støydempende hodetelefoner for å stenge ute slingring i skinner, tuting i tettbebygde strøk - og andre passasjer som snakker høyt. Potensielt er disse timene veldig effektiv alenetid, før og etter en arbeidsdag sammen med kolleger. Det er begrenset hvor spennende det er å være på tur mellom Oslo og Tønsberg to ganger daglig, så jeg vil ganske enkelt jobbe på toget, for å unngå å kaste bort mye tid.
tu.no har mange ganger skrevet om dårlig wifi- og mobildekning på togene, og NSB har siden 2013 sagt at det snart er i orden. Siden er blant annet 2G-repeaterne byttet ut med nyere generasjoner, men så veldig mye bedre er ikke dekningen blitt. Det er dager hvor jeg bruker hele reiseveien fra Skoppum til Sande til å åpne en nettside på NSBs wifi, men som regel tyr jeg til delt mobilnett fra egen telefon for å sikre en bedre linje. Heller ikke det fungerer hele veien, men en datapakke på 20 GB per måned er et must.
En togpendlers kundeforhold er inngått med NSB, så da er det naturlig å klage til dem, men ansvaret er selvfølgelig ikke NSBs alene: Statsbanen må samarbeide med både teleoperatører og Bane Nor for å fikse dekningen ombord, og de trenger finansiering. Jernbanedirektoratet har i en utredning beregnet kostnaden til over 3 milliarder kroner, og anslått at det vil ta 4-8 år å få skikk på sakene. Dessverre gikk regjeringen ved forrige korsvei for billigste forslag fra Jernbanedirektoratet, noe som gjør at ventetiden trolig blir nærmere 8 enn 4 år. Det er en stor investering, men mye av den vil kunne kompenseres med økt verdiskaping fra pendlerne.
Overmodent for oppgradering
Ja, vi forstår at det at det er en utfordring å distribuere signaler i en «metallkule i fart gjennom tunneler», som NSB selv har kalt det, men det er mulig å få til, og teknologien virker i andre land.
Når NSB bruker 300 millioner på profil- og navneendring til Vy, blir spørsmålene om de grunnleggende manglene igjen aktualisert. Hva er viktigst?
Tog er fortsatt overlegent beste løsning for en pendler som meg: Klimagevinsten er åpenbar, i tillegg har man hendene frie til å jobbe, noe som er umulig i en bil og kronglete på en buss.
Men det må snart være mulig å tilpasse kundeopplevelsen til behov som de fleste jobbpendlere har.
Vi trenger ikke besk kaffe og papiraviser, så det er helt greit å kutte ut dagens komfort-løsning, og det er selvsagt veldig bra at flere slipper å stå på toget. Men et fungerende nett hadde vært fint.
Så vennligst gi oss Vyfi. Fort.
