Bergen er en travel og viktig sjøfartsby og Norges største cruisehavn. Giftlokket som legger seg over byen når det er såkalt inversjon, det vil si at kald luft legger seg som et lokk i vindstille perioder og ikke slipper ut helseskadelige gasser og sotpartikler. Mange bergensere trodde skipstrafikken var en versting, men grundige analyser avslørte at lite kom fra havna, men desto mer fra vedfyring og veitrafikk. Likevel tok Bergen Havn flere miljøgrep og fikk allerede i 2015 på plass det første landstrømanlegget.
– Det var til å begynne med kun ett punkt på Skoltekaien og ett rederi med ett skip som kunne bruke det, sier markedssjef Nils Møllerup i Bergen Havn.
Det ble starten på en utvikling mot en stadig grønnere havn.
– Det hjalp godta at Equinor satte krav til rederier om hybride offshoreskip med landstrøm i 2017, sier Møllerup.
Det er nå landstrøm- og ladekontakter på flere kaier, til Hurtigruten og Havila Kystruten og Nord-Europas største landstrømanlegg for cruiseskip. Bergen Havn tok også initiativ til en miljøindeks (Environmental Port Index - EPI) for å bergene miljødifferensierte havneavgifter.
Nå står imidlertid godstransport fra havna på flyttefot til Ågotnes. Det kan bety 26 kilometer transport for varer på vei, om ikke små elektriske feeder-fartøy settes inn i trafikk mellom sentrum, Ågotnes og kan stikke innom vareprodusenter langs kysten og på øyer.
– Vi ønsker oss mer gods og passasjer over på sjø, kanskje en Bybane på sjøen, sier Møllerup.
Teknisk Ukeblad var på Nor-Shipping 4.-7. april og møtte deler av den maritime og grønne næringen. Dette er en spesialutgave av Teknisk Sett, ledet av Odd Richard Valmot og TUs maritim-journalist og forfatter av boka «Hvor fartøy flyte kan…», Tore Stensvold.
Normalt publiseres Teknisk sett hver torsdag ettermiddag.
«Skulebas» gir elevene opplæring i det siste av skipsteknologi
