ENERGI

Gassprisen vil fortsatt styre strømprisen i Europa

EU-landene har avviklet nesten alle subsidier av energi til husholdninger og mindre bedrifter. Men EU-kommisjonen advarer om at særlig import av gass fra USA og Midtøsten gjør medlemslandene sårbare for svingninger i markedet på grunn av internasjonale forhold.

EUs økonomikommissær, Paolo Gentiloni, presenterte onsdag prognosene for økonomien i EU.
EUs økonomikommissær, Paolo Gentiloni, presenterte onsdag prognosene for økonomien i EU. Foto: Frédéric Sierakowski, EC – Audiovisual Service
Alf Ole AskBrussel-korrespondent for Energi og Klima
15. mai 2024 - 17:13

Saken er sampublisert med Energi og Klima.

Fallet i energipriser har vært brattere enn det EU-kommisjonen spådde i sine prognoser i fjor. Takket være fallet i energipriser har også inflasjonen falt raskere i EU enn ventet, slår kommisjonen fast i Økonomisk Utsyn for 2024, som ble presentert av økonomikommissær Paolo Gentiloni onsdag.

Han la ikke skjul på at det så lysere ut for EU-landenes økonomier.

– Men våre prognoser er preget av høy grad av usikkerhet. Med to kriger ikke langt herfra, har risikoen økt, sa Gentiloni på onsdagens pressekonferanse.

På den nederlandske gassbørsen TTF var prisen onsdag 29 euro/MWh mot 59 euro på samme dag i 2022.

Ettervirkning av energikrisen

Inflasjonen i eurosonen er nå ventet å falle fra 5,4 prosent i 2023 til 2,5 prosent i 2024. For EU som helhet spår kommisjonen et fall fra 6,4 prosent i 2023 til 2,7 prosent i 2024.

Men også på andre områder nærmer EU-landenes økonomi seg en mer normal situasjon etter energiprissjokket i 2022. Det ble utløst av Russlands angrep på Ukraina, og at Russland brukte gass som våpen mot EU. I 2021 kom 40 prosent av gassen til EU fra Russland, i 2023 var tallet åtte prosent. Gass er ikke omfattet av EUs sanksjoner. Medlemslandene drøfter nå muligheter for å bremse import av flytende nedkjølt gass (LNG) fra Russland til EU, men er så langt ikke blitt enige.

EU-landenes budsjettunderskudd er på vei ned. Kommisjonen spår at det samlede underskuddet vil gå ned fra tre prosent i 2024 til 2,9 prosent i 2025. Dette skyldes stort sett en utfasing av tiltak under energikrisen som subsidier til husholdninger og bedrifter. I 2023 var det elleve medlemsland som hadde et større underskudd enn tre prosent av BNP. Prognosene viser at dette kan falle til ni land i 2024.

 CO2 injiseres på Sleipner-feltet på norsk sokkel. Dette var det første kommersielle prosjektet for lagring av CO2.
Les også

CO2-lagring: Varsellampene blinker i norsk olje- og gassnæring

Flaks med været

Fallet i energipriser, særlig gass, skyldes flere forhold. Det har vært en mild vinter, vellykkede tiltak for å redusere gassetterspørselen og nok flytende gass (LNG) å få kjøpt. EU importerer nå store mengder fra USA og Midtøsten. Kommisjonen gjentar energibyrået Acers prognoser om at EU trolig vil nå toppen når det gjelder import av LNG i løpet av 2024. Deretter vil EU-landenes etterspørsel etter gass synke på grunn av betydelig økning i fornybar energi (sol- og vindkraft), elektrifisering av energisystemer og at EU oppnår sine mål om dekarbonisering.

Det store spørsmålet er hvor raskt dette skjer. Kommisjonen presenterte denne uken tre råd (rekommandasjoner) for å påskynde medlemslandenes utbygging av fornybar energi.

Energikommissær Kadri Simson inviterer til en omfattende dugnad for å skape en levedyktig produksjon av små modulære atomkraftverk.
Les også

Inviterer Norge til å utvikle atomkraftverk – skal bli Europas nye industri

Mer fornybar energi

Fornybarandelen i kraftproduksjonen i EU er forventet å nå 49 prosent i 2024, opp fra 43 prosent i 2023.

Men det er noen skyer i horisonten. Det pekes på at en ser svakt økende gass- og strømpriser frem mot og inn i 2025. Gass vil fortsatt sette prisen i energimarkedet i «nær fremtid», som kommisjonen skriver. Det betyr at høyere gasspriser vil gi økte strømpriser, selv om elektrisitet laget med gass taper markedsandeler i EU. I tillegg stiger oljeprisen og vil føre til økte priser for drivstoff. Men kommisjonen tror ikke disse marginale økningene vil ha store negative virkninger på for eksempel inflasjonen. Men også her er det betydelig usikkerhet.

I rapporten peker kommisjonen på at risiko som skapes utenfor EU, har økt de siste månedene. Konkret peker den på krig i EUs nærområder som Ukraina og høyere internasjonal spenning som situasjonen i Midtøsten. I tillegg har økt vekst i Kina og USA bidratt til høyere oljepriser i første kvartal i 2024.

På pressekonferansen viste økonomikommissæren også til at de mange valg verden rundt også økte politisk risiko. Han understreket at alt dette er forhold som bidrar til usikkerhet i energimarkedene fremover, særlig i oljemarkedet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling
Statsminister Jonas Gahr Støre.
Les også

EØS-utredningen: Sommel med å innføre EUs energilover svekker Norges stilling

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.