Gass/ Ålesund:





Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff (brann- og eksplosjonsvernloven) er det overordnede lovverket som gjelder i denne sammenhengen. Til denne loven er det to forskrifter som er relatert til propanbruk og gasspeiser: Forskrift om brannfarlig vare og Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff. I tillegg er det en egen temaveiledning om gassanlegg, og en om fyringsanlegg for flytende og gassformig brensel.

De to forskriftene er nå under revisjon, og 1. november trer en ny forskrift i kraft. Den heter "Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes til håndteringen", og er en sammenslåing av de to forskriftene nevnt over og "Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff".

Vil ha bedre veiledere

Overingeniør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Ørjan Svendsen, forstår brannvesenets bekymring, men mener den nye forskriften vil styrke sikkerheten ved gassanlegg.

– Han har et poeng, men det er viktig å huske på at en forskrift alltid vil være funksjonsrettet. Det er i veilederne detaljene skal komme frem, og direktoratets mål er å få mer detaljerte veiledninger slik vi hadde tidligere. Får vi det på plass, så tror jeg vi er på rett vei, sier Svendsen.

Han understreker at forskriften ennå ikke har vært på høring, og at de ikke har startet arbeidet med veiledningene.

– Vi har nedsatt en gruppe i DSB som skal jobbe med veiledningene, og her håper vi også å få med oss fagfolk fra industrien og brannvesenet. I veiledningene ser jeg ikke bort ifra at det kommer et eget avsnitt om gasspeiser, sier Svendsen.

Dokumentert kontroll

Brannvesenet ønsker også tredjepartskontroll av anlegg i bolighus.

– Jeg forstår at brannvesen både i Oslo og ellers vil påpeke at de ønsker krav om det, men slik er det ikke for så små anlegg. Men det er krav om kontroll av en uavhengig part i byggeprosessen, og den kontrollen skal dokumenteres, sier Svendsen.





Om propan

Propan er en energigass som opptrer i gassform ved vanlig trykk og temperatur. Den selges i kondensert/flytende form på flasker og tanker. Gassen er fargeløs, derfor er den som handelsvare tilsatt et kraftig luktstoff (lukter råtten kål) for at forbrukere skal lukte lekkasjer før konsentrasjonen blir høy.

Propan er brannfarlig og tyngre enn luft (ca. 1,5 ganger luftens vekt). Derfor går den ned mot lavpunkter i et hus ved lekkasje, og kan samle seg langs gulvet og til og med gå ned i avløpssystemet. Det gjør det vanskelig å få luftet skikkelig ut dersom lekkasjen skjer innendørs, som i Ålesund.

På grunn av propanens tyngde er det forbudt å installere propantanker i kjellere. De må alltid plasseres utendørs, og helst graves ned i en viss avstand fra boligen. I Ålesund hadde de derfor maks uflaks, siden tanken havnet under boligblokken da den ble skjøvet framover av rasmassene.

Propan brenner ved nokså lav propankonsentrasjon. Eksplosjonsområdet i luft er 2,1-9,5 vol %. (Til sammenligning må det være en gasskonsentrasjon på minst 4,5 vol % naturgass for at det skal brenne). Selv om eksplosjonsområdet ikke er så stort, kan en slik konsentrasjon lett oppstå ved en lekkasje dersom propanen samler seg i gasslommer mot et lavpunkt, som et hjørne på en vegg. Da bør det ikke være noen tennkilde i nærheten.

Kilder: DSB og SINTEF