INGEN KATASTROFE: - Begrepet katastrofe kan ikke brukes på nåværende situasjon ved Fukushima-anlegget, mener professor Brit Salbu. (Bilde: Scanpix)

– Fukushima ingen atomkatastrofe

  • Kraft

– Reaktorene som skaper problemer i Japan er av første generasjon, bygget tidlig i 1970-årene. De som nå bygges i Finland er generasjon 3+, og det forskes på fjerde generasjons reaktorer. Det sier Brit Salbu, professor i radiokjemi ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås, og faglig rådgiver for Kriseutvalget.

Hun mener at det er viktig å ha perspektiver på kjernekraftulykken og mener at pressen må være mer nyansert.





Les også: Ny vår for kjernekraft

Den virkelige katastrofen

Salbu peker på at så langt vi vet er det ingen som er omkommet av strålesyke, og at begrepet katastrofe ikke kan brukes på nåværende situasjon ved Fukushima-anlegget.

NYANSERT: Professor Brit Salbu ved UMB etterlyser en mer nyansert debatt rundt kjernekraft. Ennå forjtener ikke ulykken ved Fukushima betegelsen katastrofe, mener hun.
NYANSERT: Professor Brit Salbu ved UMB etterlyser en mer nyansert debatt rundt kjernekraft. Ennå fortjener ikke ulykken ved Fukushima betegelsen katastrofe, mener hun. UMB
– Katastrofen i Japan er knyttet til de titusener av mennesker som har omkommet etter tsunamien. Jeg får henvendelser fra mange som spør hvorfor pressen er så full av kjernekraftspekulasjoner – de spør om pressen har glemt den virkelige katastrofen, sier Salbu.

Ulykken i Japan har hittil vært kategorisert som 4 på INES-skalaen, det vil si en ulykke med lokale konsekvenser. Lørdag ble den oppgradert til kategori 5, som er en ulykke med videre konsekvenser – noe som blant annet skyldes spredning av radioaktivitet til Tokyo.

– Nivåene i Tokyo er imidlertid meget lave, og målemetodene er meget følsomme. Det er langt til en katastrofe som Tsjernobyl-ulykken, som var av kategori 7, major accident.

Les også: – Ingen nye kraftkilder kan erstatte atomkraft

Tsjernobyl

– Dette er ingen Tsjernobyl-ulykke av tre årsaker: Fukushima-reaktorene har en helt annen og sikrere konstruksjon. De kjøles med vann og ikke med brennbart grafitt, og de har en inneslutning. Eksplosjonen i Tsjernobyl medførte at utslippet ble løftet en til to kilometer opp i atmosfæren og dette bidro til en enorm spredning av nedfallet. Utslippet fra Fukushima-reaktoren er knapt 50 -100 meter høyt, og nedfallet har så langt vært svært lokalt. Hadde en Tsjernobyl-type-reaktor vært utsatt for det samme som anlegget i Japan ville nok konsekvensene vært langt mer alvorlige, sier Salbu.

Les også: – Helt utenkelig med et nytt Tsjernobyl

Venter ikke kjernekraftstans

Diskusjonen om kjernekraft har blusset opp etter ulykken, og det er reist spørsmål om den vil føre til stans av videre utbygging.

– Det tviler jeg på, men ulykken bør medføre at gamle anlegg nedlegges. Dette gjelder spesielt kjernereaktorer uten inneslutning – som alle reaktorer i tidligere Sovjetunionen, og spesielt reaktorer av Tsjernobyl-typen. I våre nærområder er både Kola-reaktorene og anlegget ved St. Petersburg gamle og overmodne for nedlegging, sier professoren.

Les også: Skal stressteste kjernekraftverk

Gamle ødelegger

Hun trekker frem Hans Blix, tidligere direktør for Det internasjonale atomenergibyrået, som nylig uttalte at motstanden mot å bygge nye kjernekraftanlegg fører til at man kjører de gamle altfor lenge.

– Det tror jeg han har rett i, sier Salbu.

Eva Joly: – Kjernekraftillusjonen har sprukket

Verdens største

I dag er verdens største kjernekraftreaktor under bygging i Finland, generasjon 3+. Den skal tåle både flykræsj med jumbojet, nedsmelting og har kjølesystemer av en helt annen og robust karakter.

– Det er rimelig å tro at slik reaktortype vil være langt mer robuste enn førstegenerasjonsreaktorene i Fukushima, mener Salbu.

Forskningen i EU arbeider videre med fjerde generasjon.

En ny æra for nukleær energi er selvsagt knyttet til slike anlegg, og ikke til anlegg som bør nedlegges, sier Salbu, som ikke vil klassifisere seg selv som kjernekrafttilhenger.

– Ikke spesielt, men diskusjonen må være nyansert og vi må vurdere realistiske alternativer. Det vil være få installasjoner som vil være så sikre som en 3+ generasjons reaktor bygget i fjell.

Les også:

Thorium

Salbu satt i det norske Thoriumutvalget som i januar 2008 la frem en større rapport om thorium som mulig kraftkilde for Norge.

Thorium er ofte fremstilt som en mindre farlig form for kjernekraft. Likevel tror hun ikke thorium er svaret for å hindre denne typen hendelser.

– Gitt de samme forhold, ville faren vært mindre om anlegget i Fukushima var et thoriumkraftverk?

– Nei, ikke i nevneverdig grad. I kraftreaktorer med thorium må det også benyttes uran eller plutonium for å initiere prosessen. Selv om uranmengden vil være langt lavere enn i en ordinær U-reaktor dannes det fisjonsprodukter som også krever kjøling. Det dannes ikke plutonium av thorium, og det er særlig ved langtidslagring av avfallet at thorium er fordelaktig, sier Salbu.

Les også:

Hans Blix: