Teknologilekkasje

Frykter teknologilekkasje: Bankdirektør redd Norge mister teknologiforspranget 

Bankdirektør Ragnhild Janbu Fresvik frykter at Norge betaler for teknologiutvikling og piloter med offentlige midler, og så lar utenlandske finansinstitusjoner overta oppskalering og ta med teknologien ut.

Direktør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebank Vest er redd at Norge finansierer forskning og pilotering og overlater gryteklar teknologi til utenlandske aktører som stiller  med bedre finansiering .
Direktør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebank Vest er redd at Norge finansierer forskning og pilotering og overlater gryteklar teknologi til utenlandske aktører som stiller med bedre finansiering . (Foto: Eivind Senneset)

Bankdirektør Ragnhild Janbu Fresvik frykter at Norge betaler for teknologiutvikling og piloter med offentlige midler, og så lar utenlandske finansinstitusjoner overta oppskalering og ta med teknologien ut.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik med ansvar for bedriftsmarkedet i Sparebank Vest er alvorlig bekymret over at Norge ikke klarer å utnytte det grønne teknologiforspranget.

Norge betaler for utvikling og piloter, men slipper taket og lar utenlandske finansforetak bygge fullskala i andre land. GIEK/Eksportkreditt må styrkes og nye retningslinjer inn.

Konserndirektør Fresvik i Sparebank Vest er alvorlig bekymret over at Norge er i ferd med å miste det grønne teknologiforspranget vi har innen maritime industrier.

Offentlig betalt FoU

Hun påpeker at vi er flinke til å støtte utvikling i en tidlig fase med skattepenger. Enova, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Pilot E og flere ordninger hjelper norske bedrifter til å utvikle maritim og grønn teknologi hele verden etterspør.

Hun mener også at norske banker, inkludert hennes egen, må innovere mer og styrke sin tekniske kompetanse.

Dersom Norge ikke får styrket kreditt- og låneordninger til å være mer konkurransedyktige mot andre OECD- og EU-land, kan utenlandske banker og finansinstitusjoner i større grad enn de allerede gjør i dag komme inn og finansiere eksport. Da er det samtidig risiko for at teknologien følger med.

Fresvik har klare råd til regjeringen og Stortinget:

  • Nye GIEK/Eksportkreditt må gjøres mer næringsnært. Det bør innebære en lokalisering til Vestlandet, hvor de største eksportklyngene og bedriftene er lokalisert.
  • I større grad utnytte handlingsrommet for eksportfremmende lånefinansieringsordninger ved å styrke eksisterende tilbud og få på plass nye ordninger, i særlig grad rettet mer mot små og mellomstore virksomheter.

Grønn innovasjon 

Innovasjonsevne og kreativitet blomstrer i tekniske miljøer. Norge har tatt en ledende rolle på grønn teknologi for skip med både gassteknologi, batterier og elektrifisering, digitalisering og autonomi. Virkemiddelapparatet er flink til å støtte tidlig fase av teknologiutvikling.

– Så ser vi dessverre flere eksempler på at vi ikke klarer å følge opp fordi det ikke er tilstrekkelig fleksibilitet i finansieringsløsningene, sier hun.

LMG Marin i Bergen har designet et mindre forskningsfartøy til Havforskningsinstituttet. Illustrasjon: LMG Marin

Et nederlandsk verft stakk i forrige uke av med kontrakt for bygging av et nytt forskningsfartøy. Bestilling ble mulig gjennom budsjettforliket ved revidert nasjonalbudsjett og regjeringens krisepakke til maritim industri på grunn av korona.

Havforskningsinstituttet la ut byggekontrakt på offentlig anbud i hele EØS-området. De norske verftene ble for dyre, mens et verft i et EU-land fikk norsk korona-støtte. Det blir tolket av blant andre Maritim Forum som eksempel på at Norge ikke er flinke nok til å utnytte det handlingsrommet andre EU/EØS-land klarer.

Les også

Dobling

– Vestlandsmeldingen viser at Norge har potensial på mer enn dobling av eksport av vår maritime teknologi. Men vi trenger et sammenslått GIEK/Eksportkreditt som er mer dynamisk, og med større fleksibilitet i sitt mandat. Da mener vi at de må sitte nærmere kundene, forstå dem bedre og være en integrert del av klyngene, sier Fresvik.

Fresvik legger ikke skjul på at hun først og fremst er blåruss, men lever tett på den maritime industrien.

Hun mener bank- og finansnæringen trenger mer kompetanse om teknologi og kundene for å yte den nødvendige støtten. Det gjelder også GIEK/Eksportkreditt.

– Skal vi klare å løfte kontrahering av nullutslipps banebrytende teknologi vil det kreve helt annen kompetanse fra oss i finansnæringen. Vi må ut og forstå hva kundene trenger for å finne de beste skreddersydde finansielle løsningene, sier Fresvik til TU.

Rundt en tredel av kundene til Sparebank Vest i Bergen er innen maritim næring, fra store rederier til små og mellomstore leverandører. Banken har 30 lokalkontorer. For Fresvik og hennes ansatte er det avgjørende å være tett på kundene, møte dem jevnlig, omgås i miljøet og å prate med aktørene.

Tettere på

Fresvik og Sparebank Vest har anlagt en enda mer pågående arbeidsstil. Hvis et rederi henvender seg til banken for å få hjelp til finansiering av et nytt fartøy, har de ansatte en klar beskjed: Sett dere inn i prosjektet og kontakt leverandører og underleverandører. For å forstå risiko, må man forstå næringen og teknologien som skal finansieres.

– For to-tre års siden hadde det vært utenkelig for oss å kontakte en underleverandør. Nå hender det vi kontakter motorleverandøren for å forstå lavutslippsteknologi, sier Fresvik.

Hun mener det er avgjørende å ha bank- og finansfolk som er ute og kan se og forstå teknologi, og hvem som ligger best an med de beste løsningene.

Les også

Ikke nok med Excel-ark

Det er administrerende direktør Geir Bjørkeli i Corvus Energy helt enig i. Selskapet har benyttet DNB i Bergen som hovedbankforbindelse siden hovedkontoret ble flyttet fra Canada til Norge i 2018. Nylig tok han en runde og sjekket flere banker. Ingen kunne stille opp med kunnskap og forståelse som matchet DNB-kontoret i Bergen.

Adm.dir. Geir Bjørkeli i Corvus Energy.  Foto: Varde Media/Corvus

– Sitter du med Excel-ark i Stockholm eller Oslo får du ikke den nødvendige kunnskapen og forståelsen. Du må være til stede og kjenne hele klyngen, føle hjerterytmen, sier Bjørkeli.

Corvus har fått hjelp fra GIEK og Eksportkreditt, men med treg og lang saksbehandling og til og med dårligere lånebetingelser enn den kommersielle banken. Bjørkeli ser poenget til Fresvik i Sparebank Vest.

Corvus - åpner batterifabrikk i Bergen 5. september 2019 - total kapasitet opp mot 400 MWh. Intek på Raufoss har levert roboter og utviklet verktøy og automatiseringssystem. 13 roboter i ni celler.
Corvus åpnet batterifabrikk i Bergen 5. september 2019 og eksporterer til hele verden.  Foto: Tore Stensvold

– Vi har brukt så mye penger på utvikling og pilotering i Norge og har et enormt eksportpotensial, men det blir for smått og fislete, sier Bjørkeli.

Internasjonale utslippskrav fra shipping blir strenger, blant annet kommer EU med sin Green Deal og IMO med mål om 40 prosent utslippskutt innen 2030 og 50 prosent innen 2050. Hele verden roper på nye tekniske løsninger og drivstoff. Norge sitter på mye av det som etterspørres.

Lekkasje

– Vi må ikke bare bli pilotlandet som overlater all finansiering av skalering til utenlandske kapital. Det gjøres oss sårbare for perioder med strammere kapitaltilgang og betydelig økt risiko for teknologilekkasje som medfører tapt verdiskapning og arbeidsplasser, sier Fresvik.

Norges beste forsvarsverk, eller rettere; ubenyttet angrepsvåpen, er GIEK/Eksportkreditt.  

Eksportkreditt bestilte i fjor en rapport fra Menon som kartla hvordan virkemidlene må brukes for å øke eksporten. De sammenliknet Norge med Sverige og Danmark.

Den viser at Norge har tapt eksportandeler siden 1997 målt opp mot andre land.

Les også

EU-OECD

Menon mener at de eksportfremmende låneordningene har for smalt handlingsrom i Norge.

«De andre skandinaviske landene finansierte (altså) mellom 12 og 8 ganger så mye som Eksportkreditt gjorde i absolutte tall. Hvis vi ser relativt til BNP, så finansierte Danmark og Sverige henholdsvis 14 og 6 ganger mer enn Norge.»

Fresvik synes det er interessant at Danmark og Sverige operer under det samme regelverket som Norge, men likevel klarer å yte langt bedre finansiell hjelp enn oss.

–  Utnytter vi handlingsrommet nok? Det blir viktig å maksimere handlingsrommet slik at vi i mye større grad kan finansiere verdensledende norsk teknologi framover, sier Fresvik.

Hun sier at eksempelvis kinesiske leasingselskaper er spesielt aktive ute i markedet nå.  

Eksportklynge

Fresvik understreker at utenlandsk kapital i seg selv ikke er negativt, men at vi på lik linje med vurdering av oppkjøp og kapital som kommer inn på eiersiden i norske virksomheter må være oppmerksomme på lånefinansieringen.

– Når det er vanskelig å få tilgang på norsk offentlig og privat kapital, vil utenlandske aktører kunne stille mange krav når de skal tilføre kapital, sier Fresvik.

Hun påpeker at norsk finansnæring, både det offentlige virkemiddelapparatet, og banker og private aktører, er en avgjørende del av eksportklyngene.

– Det er svært få eksempler på norske enkeltbedrifter som har lykkes internasjonalt uten å være del av et økosystem med relevant kompetanse, konkurransedyktige leverandører, kompetente kapitaltilbydere, samt offentlige virkemidler som er internasjonalt konkurransedyktige, sier Fresvik.

Hun mener dette blir ekstra synlig når bedrifter og næringsliv opplever kriser.

– Kriseåret 2020 har vist at det har høy verdi å ha finanskompetanse tett på næringslivet når det må tas raske beslutninger. Vilje og evne til å finne fleksible løsninger er langt høyere når man sitter i samme båt som del av den samme klyngen. Du kan ikke sette deg på et fly til Shanghai eller et annet sted i verden og forvente like raske beslutninger eller langsiktighet, sier Fresvik.   

Les også

By og land….

Regjeringen foreslår å slå sammen GIEK/Eksportkreditt og legge hovedkontoret til Groruddalen i Oslo. Groruddalen er valgt av hensyn til byutvikling.

Det har fått hele Sunnmørsklyngen til å gripe til penn og bruke utestemme.

De vil ha GIEK/Eksportkreditt til Ålesund, og får full støtte fra Fremskrittspartiet. Fire representanter med Sylvi Listhaug i spissen har levert et Dok 8-forslag (representantforslag til Stortinget) og bedt om lokalisering i Ålesund og Bergen. Det skal behandles i Stortinget i mars.

Sparebank Vest har i en høringsuttalelse understreket behovet for et mer næringsnært virkemiddelapparat, og at det nye GIEK/Eksportkreditt bør flyttes til Vestlandet.

SMB-ere

Fresvik er i høringsuttalelsen krystallklar: GIEK/Eksportkreditt må til Vestlandet og styrkes, og institusjonene må få et bredere mandat. Spesielt må arbeidet med å hjelpe små og mellomstore bedrifter (SMB) styrkes. I dag går det meste av garantier og kreditter til de store bedriftene, som selv har kompetanse og store økonomiavdelinger.

– GIEK/Eksportkreditt må være der for hele kjeden og det er SMB-er det er flest av og de trenger i minst like stor grad vekstfremmende virkemidler. Der er det et stort potensial for eksport, sier Fresvik.

Dokument 8-forslaget skal behandles i næringskomiteen, som skal komme med sin innstilling 11. mars. Stortinget skal så debattere og fatte vedtak 22. mars.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå