Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at tre av fire storkontrakter for offshoreinstallasjoner havner i utlandet.
Denne uken havnet nok en milliardkontrakt i Asia da Statoil og partnerne annonserte at koreanske Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) skal bygge dekket til Dagny-plattformen.
Bare i løpet av det siste året har asiatiske verft fått kontrakter for 37,6 milliarder kroner, mens norske verft har notert seg for drøye 13,6 milliarder kroner.
Sender kompetanse
For å kvalitetssikre produksjonen sender oljeselskapene inn ingeniører som skal passe på at prosjektene ikke sprekker på kost, tid og kvalitet.
Statoil sender inn mellom 20-40 ingeniører på både Dagny- og Valemon-prosjektet, mens Eni Norge har brukt hundrevis av norske og utenlandske ingeniører i Sør-Korea for å følge opp byggingen av Sevan-plattformen til Goliat-feltet.
Spørsmålet er om kostnadene for dette blir tatt med når man vurderer forskjellige anbud. Statoil sier det er tilfelle for deres del.
– Vi bruker mellom 7-10 prosent av kostnadene på oppfølging. Bygger vi på Stord, må vi ha folk på pendling dit. Det samme gjelder for Korea. Vi ser ikke for oss et større team av ingeniører i Korea enn på et norsk verft. Alt dette ligger inne i våre kostnadsberegninger, sier Anders Opedal, direktør for prosjekter i Statoil til Teknisk Ukeblad.
Les også:Dette har gått galt med Goliat
Frykter for kompetansen
Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er skeptisk til utviklingen.
– Dersom dette går på bekostning av norske miljøer, er det ikke riktig. Det er viktig at man klarer å bygge opp høy kvalitet i Sør-Korea samtidig som man beholder konkurransedyktigheten. Men vi frykter for evnen til norske verft å opprettholde sin kompetanse når så mange kontrakter blir lagt til utlandet, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Jeg forstår at oljeselskapene ser på konkurranse som en fordel. For en kjøper er det alltid bra å vurdere ulike tilbydere opp mot hverandre, og jeg skjønner at de er avhengige av å bygge opp kapasitet. Men kompetanse i utlandet må komme i tillegg til det man har, ikke i stedet for, sier Lier-Hansen.
Like bekymret
Statoil er på sin side bekymret for at norske verft ikke har vært konkurransedyktige på pris på mange av prosjektene deres.
Torsdag skal de ha et møte med Norsk Industri for å diskutere problemet.
– Vi ønsker å jobbe med norsk leverandørindustri, men vi kan ikke gjøre det for enhver pris, sier Opedal.
– Vi er likhet med Norsk Industri bekymret for at norske leverandører ikke har vært konkurransedyktige på de siste kontraktene. Det vi skal gjøre nå er å sette oss ned sammen med de norske leverandørene slik at vi kan sikre at de er så konkurransedyktige som mulig, sier han.
Les også: 50 milliarder i kostnadssprekk
Norsk ikke nødvendigvis best
Kommunikasjonssjef Andreas Wulff i Eni Norge påpeker samtidig at norske verft ikke garanterer suksess.
Selv om Goliat-prosjektet har hatt store kostnadsoverskridelser, og hundrevis av ingeniører har blitt brukt for å følge opp prosjektet, mener de det var en riktig avgjørelse å bygge Sevan-plattformen i Sør-Korea.
– Vi har en betydelig oppfølging overfor verftet i Sør-Korea. Det er en stor kostnad, men totalkostnaden blir likevel godt under den prisforskjellen på anbudene vi fikk fra norske verft i sin tid, sier han.
– Betyr det at norske verft må skjerpe seg?
– Det er helt opplagt at de norske tilbyderne har vært veldig mye høyere i pris enn de utenlandske på enkelte områder. Det er heller ikke slik at alle norske prosjekter går etter planen. Det har vært både kostnadsoverskridelser og forsinkelser hos norske verft tidligere, så det er ingen automatikk i at norske verft gjør alt så mye bedre enn de utenlandske, sier han.
Bekymret for kvaliteten
Bransjesjef for olje og gass i Norsk Industri, Runar Rugtvedt, mener det er svært viktig å sørge for at utstyret som produseres i utlandet er godt nok for norsk sokkel.
– Vi er klar over at det er et betydelig behov for økte ressurser for å følge opp utbygginger i utlandet. Vi kjenner fra før til at Statoil har ressursutfordringer med personell, så det blir sikkert mye innleide ressurser fremover. Vi håper de lykkes, for vi trenger ikke flere sprekker på norsk sokkel. Yme, Skarv og Goliat er eksempler på det. Poenget er at det er mer krevende å følge opp ting som skjer i Korea enn her hjemme, sier han.
– Men hvordan skal norske verft klare å konkurrere om disse kontraktene?
– Det er viktig at norske verft verner om sin kjernekompetanse og sin teknologi. Vi må være et hestehode foran på områder vi er gode på, enten det gjelder borepakker, subsea eller andre høyteknologiområder. Sør-Korea har store ambisjoner på å komme inn i hele verdikjeden på offshoremarkedet og vil ikke bare bygge topside og skrog. Vi må ikke være for naive i forhold til at andre land har betydelige ambisjoner. Vi må derfor være raske til å lære, sier han.
Les også:
Advarer mot nye «Yme-skandaler»
