Fruktbart ekteskap?

Kværner og Aker Maritime har ulike spesialiteter og utfyller hverandre;

det er mer som forener enn som skiller de to selskapene. Et sammenslått selskap vil fremstå som en norsk kontrollert gruppering – med muskler til å konkurrere med ABB, Haliburton og andre internasjonale teknologikonglomerater.

Sammen vil de to selskapene være langt mer konkurransedyktige enn hver for seg, ikke minst når dypvannsfeltene i Mexicogolfen skal bygges ut. I tillegg til konsernsjef Kjell Almskog i Kværner tror også en lang rekke fagfolk i norske oljeselskaper at en sammensmelting vil bli fruktbar for norsk offshoreindustri. Om spådommene holder, vil det oppstå en vinn-vinnsituasjon.

Bare i adminstrasjonsutgifter vil en spleising av selskapene innebære en årlig innsparing på 250 millioner kroner, ifølge Kværners konsernsjef: – Samlet vil Kværner og Aker Maritime kombinere aktivitetene i Norge. Sammen får vi bedre innkjøpsvilkår, mer effektiv teknologiutvikling og innsparinger i tilbudsarbeidet. Inntektene kan økes fordi selskapene kan tilby en mer komplett pakke overfor oljeselskapene.

Tungt ut i verden

Noen av Teknisk Ukeblads kilder har bedt om anonymitet fordi de ikke vil at deres synspunkter skal påvirke prosessen som har startet.

– Sammen vil Aker og Kværner ha tyngde nok til å selge norskprodusert teknologi internasjonalt – og bli en stor aktør på den internasjonale arenaen. Prosjektering og utstyr kan leveres fra Norge og det vil være mulig å sette sammen dette lokalt. Det vil bidra til å opprettholde arbeidsplassene i norsk leverandørindustri, hevder en sentralt plassert kilde.

For tiden vinner verken Aker og Kværner tilstrekkelig med order på hjemmebane. Sammen vil de stå sterkere i dagens sylskarpe konkurranse. – Et sammenslått selskap vil få en finansiell tyngde som sikrer gjennomføringen av prosjekter, mener en annen kilde.

Tradisjon

Aker og Kværner har lang tradisjon for samarbeid. Gjennom de aller fleste prosjektene som selskapene har utført, har selskapene levert tjenester, utstyr og utført byggeoppdrag for hverandre. Aker- og Kværner-medarbeidere har gått om hverandre uten at noen har stilt spørsmål om hvor de kommer fra.

Snorre B-plattformen konstrueres, bygges og leveres i samarbeid mellom de to selskapene. Konkurransen har først og fremst vært mellom tilbudsteamene og ledelsen i de to selskapene. Den jevne medarbeider vil ikke merke noen forskjell i sitt daglige virke som følge av en sammenslåing.

Utfordringen vil være å møte den skarpe konkurransen fra ABB, som har både kapasitet, kvalitet og ikke minst finansiell styrke til å gjennomføre oppdrag til rett tid, pris og kvalitet. Dessverre har verken Aker Maritime eller Kværner tilsvarende kapitaltilgang som ABB. Derfor vil det fortsatt ta lang tid før Aker og Kværner stiller i samme divisjon som ABB. I samme båt vil det kanskje gå raskere.

Sitter på gjerdet

– For engineeringmiljøet ser vi både fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslåing av Kværner Oil & Gas og Aker Maritime – dersom dette blir resultatet av aksjekjøpet, sier tillitsvalgt Aud-May Stenberg i Nitos bedriftsgruppe i Kværner Oil & Gas. Hun presiserer at gruppens styre ikke har diskutert saken ennå.

Ifølge spekulasjonene er Rosenberg verft mest utsatt for nedleggelse ved en sammenslåing: – Det vil selvsagt påvirke oss ingeniører også, men vi vil ikke bli så hardt rammet som en del andre grupperinger. I flere år har vi snakket om at vi skal bli sterkere internasjonalt. Det kan hende at en sammenslåing er det som skal til; at vi blir store nok til å komme oss ut, sier Aud-May Stenberg.

Også i Norske Sivilingeniørers Forening er holdningen avventende. – Det er sikkert noe å hente, men det er ikke så enkelt at Kværner og Aker bare kan slås sammen. Kværner er ikke bare olje og gass, det er et svært firma. Da må enten én av partene ta over alt sammen, eller Kværner må deles opp. Aker Maritime er et eget aksjeselskap, mens vi er et heleid datterselskap, sier tillitsvalgt Anders Dalslaaen .

Aker og Kværner har vært utsatt for slankeprosesser i ulik skala, og ifølge Dalslaaen er de Kværner-ansatte lei av turbulente forhold. – Vi er ferdige med vår del og ønsker egentlig ikke å starte på en ny runde straks. Hvis selskapene slås sammen, blir sikkert en del ansatte til overs.

Verftene er hodepinen

Endringer i utbyggingsmønsteret for olje og gassfeltene til havs gjør at mindre og mer spesialiserte verft nå vinner frem. Utfordringen er at verftskapasiteten i Norge er for stor – ettersom det fremtidige markedet for olje og gassutbygginger på norsk sokkel ikke er stort nok.

Uansett må offshoreverftene gjennomgå en omstilling, og som følge av de nye utbyggingsløsningene trues verft med avvikling. Feltutbygginger på havbunnen med standardiserte bunnrammer og ventiler gir for lite mat til verft som har spesialisert seg på sammenstilling av store komplekse enheter. Produksjonsfasilitetene, og kostnadene for å administrere dem, er for høye. Dermed er ikke verftene konkurransedyktige verken hjemme eller internasjonalt. En spesialisering av virksomhetene må til for å få inngrep i markedet.

Minst ett av verftene; Kværner Egersund, Kværner Oil and Gas (Rosenberg) i Stavanger, Aker Stord og Aker Verdal, er overflødig. Aker Verdal har allerede vært igjennom en betydelig omstilling og er det eneste norske verftet med infrastruktur til å bygge stålunderstell effektivt. Derfor kan verftet være sikret arbeid i lang tid fremover.

Aker Stord forbereder seg på å demontere gamle oljeplattformer. Fordi det ikke er nok oppdrag til å fylle verkstedet med denne typen aktiviteter, må verftet ha nye byggeoppdrag for å overleve. Samtidig kan verftet ta større oppdrag som utrustning av store integrerte dekk og flytende produksjonsanlegg; oppdrag det ikke er flust av på det norske markedet.

Ingen selvfølge

Kværner Oil and Gas i Stavanger sliter med mange av de samme problemene som Aker Stord. I tillegg til beliggenheten er erfaringene med å bygge standardiserte undervannsmoduler for Norsk Hydro en stor fordel. Både Aker og Kværner har lokalisert sine hovedkunder på driftsmarkedet i Stavanger. I denne byen kan synergien mellom de to selskapene være best og videreføres inne på det gamle verftsområdet.

Kværner Egersund har utviklet seg til et meget godt modulverksted, men det er mange av dem rundt Nordsjøbassenget. Derfor er det ingen selvfølge at oppdrag som vinnes på den norske sokkelen av et sammenslått Kværner/Aker Maritime, skal utføres i Norge.

I tillegg til de norske verftene finnes det en sammenslått gruppe av fire verft i Storbritannia som vil arbeide i det samme markedet som de norske. Dette kan bli tøft – ettersom markedet endrer seg også på den engelske sokkelen. Også noen av disse verftene vil bli selges eller nedlegges.

Ulik profil

Begge selskapene er langt mer enn verft. Aker Maritime har sin styrke innen marin teknologi, eksempelvis flytere. I tillegg besitter selskapet stor kompetanse innen boresystemer, hydrauliske systemer og installasjoner. Gjennom Maritime Wellservice er Aker Maritime det eneste norske selskapet som har teknologi og kunnskap om brønnoperasjoner og nedihullslogging. Dette vil være grunnleggende for å erobre fremtidige internasjonale oppdrag.

Kværner er først og fremst en stor utstyrsprodusent, som produserer nesten alt av mekanisk utstyr om bord på en oljeinstallasjon. Kværner Process Systems er ledende på utvikling av prosesstanker og utstyr, mens Kværner Oilfield Products leverer ventiler og avansert prosessutstyr. Virksomheten har, sammen med Norsk Hydro, utviklet den horisontale nedihullsseparatoren.

Aker har i stor grad konsentrert sin kompetanse om utvikling av landanlegg samt gassprosessering. Sammenliknet med Kværner er dette kun et nødvendig supplement av kompetansen for å møte morgendagens utfordringer ved utbygginger av oljefelt til havs.

Mexicogolfen viktig

Aker Maritime, som har suksess i Mexicogolfen, har gjennom samarbeidet med McDermott fått et godt inngrep når det gjelder leveranser av Spar-plattformer. Aker har et godt verft med jevnt tilsig av oppdrag og omdømmet er at selskapet er flink i marin teknikk. Det må imidlertid sies at mesteparten av engineeringaktiviteten er konsentrert om flyterdelen av prosjektene, mens andre selskaper har stått for konstruksjon av dekk og prosessanlegg.

Kværner har et solid tak i utstyrsmarkedet og systemleveransene, blant annet innen kraftgenerering på oljeplattformer. Derimot har selskapet hatt vansker med å komme inn på markedet for konstruksjon av plattformer i Mexicogolfen.