Fredag får vi ny nettleie: Dette er apparatene du må passe på

Fra 1. juli kan høyt effektforbruk trekke opp nettleia.

Fredag får vi ny nettleie: Dette er apparatene du må passe på
Oppvarming står for 55 prosent av energibruken i en gjennomsnittlig husstand. Foto: Heiko Junge/NTB

Fra fredag 1. juli får alle i Norge ny nettleie. Den faste delen av nettleia erstattes av en modell med trappetrinn, hvor nettleia øker etter hvor mye strøm du bruker på én gang.

Hvilket trappetrinn du havner på, avgjøres av gjennomsnittet av de tre timene i måneden du bruker mest strøm. Hos nettselskapet Elvia vil en månedsmaks på 5-10 kW gi en pris på 325 kroner, mens det vil koste 125 kroner ekstra å gå over denne grensa.

Oppvarming krever mest effekt

I dag er både strømregningen og nettleia basert på hvor mange kilowattimer man bruker, men ikke hvor mye man belaster nettet. Dermed har folk incentiver til å velge apparater som bruker mindre strøm – men mer effekt. Noen eksempler er vannkoker, kokevannskran og induksjonstopp.

NVE deler opp elektriske apparater i kategorier etter hvor hvor mye effekt de trekker og hvor fleksible de er, altså hvor lett det er å forskyve bruken til andre tider av døgnet.

Elektrisk oppvarming er som regel det som trekker mest effekt i en bolig:

En elektrisk varmeovn trekker gjerne 1-2 kW, og en bolig har gjerne fire til åtte ovner. Elektriske varmekabler på bad trekker typisk litt over 100 W per kvadratmeter og har dermed en makseffekt på rundt 1 kW.

En moderne varmepumpe vil trekke rundt 2-3 kW, men dekker et større areal enn en panelovn med samme effekt.

Effektbruk i forskjellige apparater

  • Hjemmelader for elbil: 2–22 kW
  • Platetopp: Opptil 7 kW.
  • Varmepumpe: 2–3 kW
  • Vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin: 2–3 kW
  • Varmtvannstank: 2 kW
  • Elektrisk varmeovn: 1–2 kW 
  • Varmekabler på bad: 1 kW (10 kvm gulv)
  • Stekeovner, vannkokere, strykejern, brødrister, kaffetrakter, mikrobølgeovn og støvsugere: 1–2 kW
  • TV: 0,1–0,2 kW
  • Lading av elektronikk: 0,1–0,2 kW

Forbrukstoppene i Norge er om vinteren, på hverdager mellom 08 og 10 om morgenen og fra 17 til 20 om kvelden.  

Kilde: NVE

Varmtvannstanker kan styres

Også oppvarming av vann trekker mye effekt.

Og mens gulvvarme og panelovner kan styres automatisk ut fra tids- eller prissignaler, er smarte varmtvannstanker fortsatt ganske nytt. 

En «dum» varmtvannstank starter oppvarmingen av nytt vann så snart man har dusjet om morgenen.

– Varmtvannsberedere trekker 1500-2000 watt. Man kan få tidsbrytere som kan håndtere 3400 watt, men her må man undersøke produktene på forhånd – sikkerhet er viktigst. Skal man ha styring via sikringen, må man ha elektriker, så da tar det lengre tid å spare inn tiltaket, sier energirådgiver Trond Paasche i Enova Svarer.

Elbillading

Den neste effekttyven er elbillading. Hjemmeladere har effektuttak som spriker fra 2 til 22 kW.

Ny nettleie fra 1. juli 2022

Nettleien vil bestå av to deler som før, et energiledd og et kapasitetsledd/effektledd, som erstatter det gamle fastleddet.

Effektleddet vil ha ulike trappetrinn. Hvor du havner, bestemmes av de tre timene du i gjennomsnitt brukte mest strøm sist måned.

Energileddet avhenger av hvor mye strøm du bruker. Dette skal nå bli lavere om natta (kl 22 - 06) og om sommeren, når det er bedre plass i strømnettet.

Hovedgrunnen er å få elbil-eiere til å lade om natta.

Nettselskapet Tensio oppgir at en trøndersk husstand i gjennomsnitt har en maksimal effektbruk på rundt 5 kilowatt (kW). Nettselskapet Lede sier at 71 prosent av kundene deres bruker under 10 kW. 

Endringen skulle egentlig komme fra nyttår, men ble stanset av SV i siste liten.

Standardløsninger er i nedre del av intervallet, men enkelte bileiere har investert i trefaselading med mye høyere ladeeffekt. Da kan man lade raskere, og dermed høste mer strøm i svært billige enkelttimer når vindkraft presser ned prisen. 

Etter 1. juli vil bruk av slikt utstyr kunne slå ut på nettleia

Nettselskapene vil helst at elbiler skal lades om natta, når det er lite forbruk ellers. Derfor blir energileddet i nettleien fra nå av lavere om natta. Likevel: Trappetrinnsmodellen for effektbruk gjelder også om natta. 

Matlaging, klesvask og lys er ikke viktig

Induksjonsplatetopp nevnes ofte som en effektversting, men et kjapt søk hos Ikea viser liten forskjell på en induksjonstopp (7,2 kW) og en keramisk topp (7,1 kW).

Vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin har en makseffekt på 2–3 kW. Effekten varierer mens apparatet er i bruk, og for en vaskemaskin er effekten høyest når vannet varmes opp.

Stekeovner, vannkokere, strykejern, brødrister, kaffetrakter, mikrobølgeovn og støvsuger bruker rundt 1–2 kW. 

Felles for disse apparatene er at tiden de går på høye effekt, er nokså kort og dermed ikke vil få utslag på nettleia, som måler gjennomsnittseffekt gjennom en hel time.

Etter at man gikk over til LED-pærer, er belysning en svært liten del av boligens strøm- og effektbruk. Mens vi hittil har snakket om kilowatt, bruker LED-pærer bare noen få watt. Det sammen gjelder lading av elektronikk.

Effektforbruket i Norge øker

Ifølge NVE har maksimalt strømforbruk per time vokst med 33 prosent siden 1990. Det skyldes ikke ett bestemt apparat, men at stadig flere apparater går på strøm, ifølge NVE.

De har likevel ingen illusjon om at folk vil fly rundt og slå av og på brytere for å spare noen få kroner.

– Det handler ikke om at folk skal stå opp og dusje midt på natta, men at man skal investere i duppeditter som fordeler effekten ut over døgnet, har NVE-direktør Kjetil Lund tidligere sagt til TU.

TU har tidligere skrevet om smarthuset til Stig Schibbye. Huset er en effktbombe, men har likevel alle forutsetninger for å kunne spre effektforbruket utover døgnet.  

Batteri på veggen

En annen løsning er batteri. Tirsdag skrev TU om elektroingeniør Joachim Øvertungset, som nylig installerte 16 solcellepaneler på taket og et batteri i garasjen. 

Det kan forhindre effekttopper ved at spisslast trekkes fra batteriet og ikke fra nettet. Øvertungset kan bruke en skybasert styringsenhet for å definere maksnivået for nettstrøm, så han selv slipper å passe på hvor strømmen trekkes fra.

Kjetil Lund i NVE mener at samfunnet på sikt vil spare på å utnytte kraftnettet bedre.

– Kraftnettet kneler ikke nå, men regningen blir større på sikt hvis vi ikke greier å spre forbruket. Og det er vi selv som betaler hele den regninga, sa Lund.  

Les også