Strømforbruk

Høye strømpriser i Sør-Norge: Dette trekker mest strøm hjemme hos deg

Pass på varmtvannet.

Sør i Norge er det fortsatt mildt vær og lite oppvarmingsbehov. Da er varmtvann fort den største strømforbrukeren i mange hjem. Illustrasjonsbildet viser prosjektleder Stein Arne Riis i Oso Hotwater som tester en ny og smartere varmtvannsbereder.
Sør i Norge er det fortsatt mildt vær og lite oppvarmingsbehov. Da er varmtvann fort den største strømforbrukeren i mange hjem. Illustrasjonsbildet viser prosjektleder Stein Arne Riis i Oso Hotwater som tester en ny og smartere varmtvannsbereder. (Foto: Eirik H. Urke)

Pass på varmtvannet.

Strømprisene i Europa er uvanlig høye til årstiden å være. Ekstremt høye gasspriser, kombinert med lite vind i Tyskland og en svært tørr sommer i Norge får prisene til å skyte i været. Også i helgen meldes det om priser opp mot én krone per kilowattime sør, øst og vest i Norge.

– Romoppvarming utgjør i gjennomsnitt 55 prosent av strømforbruket i en bolig, sier energirådgiver Trond Paasche i Enova svarer.

Men nå kommer de høye strømprisene på et tidspunkt der Sør-Norge fortsatt har svært behagelige utetemperaturer, og dermed lite oppvarmingsbehov. Hva kan man da spare på?

Varmtvann er en synder

– Varmtvann er synder nummer to og står for cirka 20 prosent av forbruket. Noen opplever et hopp på strømregninga når barna blir tenåringer og begynner å ta lange dusjer, så bevisstgjøring av varmtvannsforbruk kan være smart, sier Paasche.

– Og ikke bruk varmtvann til å skylle av tallerkener. Skyll med kaldtvann, resten skal oppvaskmaskinen ta seg av, legger han til.

Mens elbilladere og panelovner gjerne styres automatisk ut fra tidspunkt eller prissignaler, selges det foreløpig ikke like smarte varmtvannstanker.

– Varmtvannsberedere trekker 1.500-2.000 Watt. Man kan få tidsbrytere som kan håndtere 3.400 W, men her må man undersøke produktene på forhånd – sikkerhet er viktigst. Skal man ha styring via sikringen må man ha elektriker, så da tar det lengre tid å spare inn tiltaket, sier Paasche.

Les også

Elbil og belysning

For folk med elbil, er elbillading tredje punkt på lista. Norsk elbilforening regner en gjennomsnittlig kjørelengde på 13.000 km i året, og et strømforbruk på 0,2 kilowattimer per kilometer. Det blir 2.600 kilowattimer i året.

Resten av strømregningen kommer fra belysning og teknisk utstyr.

– Strømforbruk til lys har gått mye ned etter at LED-pærene kom. Nå er glødepærene borte og halogen på vei ut. Men selv om LED har gitt 80–90 prosent reduksjon i dette forbruket, trenger ikke lyset å stå på døgnet rundt, sier Paasche.

Enova regner med at en familie bruker omtrent 900 kWh i året til belysning. En LED-pære trekker mellom 5–10 W. 

– En 30-watts halogenspot kan ofte skiftes ut med en 5-watts LED-spot.

– Bør man skifte ut fungerende halogen-spotter eller vente til de ryker? 

– Jeg tror det lønner seg å skifte dem ut, sier Paasche.

Les også

TV og annet småplukk

De neste punktene på Enovas liste, er hvitevarer og komfyr.

En maskinvask på 40 garder trekker 0,5 kWh, mens en 60-gradersvask trekker det dobbelte. En runde med tørketrommelen krever 1–3 kWh.

– Man kan i stedet henge opp klær til tørk, og sørge for å fylle opp trommelen, vaskemaskinen og oppvaskmaskinen. Men alt under dette er smådrypp, sier Paasche.

Induksjonsovnen er ofte kjent som en effekttyv, men gjennom året utgjør matlaging lite, ifølge Enova.

– TV og slikt kan man se bort fra – man kan ikke begynne å flisespikke på slikt. Men kutt ut alt som er unødvendig, råder Paasche.

Effekttariffer endrer bildet

Dette bildet kan endre seg den dagen effekttariffene kommer. Dette er allerede innført flere steder, og næringsbygg har hatt dette lenge.

Da vil nettleia i større grad beregnes ut fra hvor mye strøm man bruker samtidig. TU har også skrevet om hvilke apparater som er mest effektkrevende. Dette er ikke nødvendigvis de samme apparatene som bruker mest strøm gjennom hele året.   

– For å unngå effekttoppene kan man bruke dag- og nattsenking av oppvarming om vinteren, og luft-luft-varmepumpe kan være en løsning for noen. Da kan man kanskje få ned strømregninga, selv om man har samme forbruk, sier Paasche.

Les også

Midt- og Nord-Norge slipper billigere unna

Mens en husholdning med 20.000 kWh i årsforbruk, har betalt over 6.300 kroner mer i strømregning i år enn på samme tid i fjor, og 1.300-1.400 kroner mer enn i 2019.

Nordvestlendinger, trøndere og nordlendinger har derimot under halvparten så høy strømpris. Folk i Midt- og Nord-Norge har betalt 2.680 kroner mer for strømmen enn i fjor, og en nordlending har betalt 1.000 kroner mindre for strømmen i år enn i 2019, ifølge NVE.

Det skyldes at overføringskapasiteten mellom nord og sør i Norge er begrenset, slik at markedet i sør blir mer påvirket av de europeiske prisene enn markedet i nord.

Les også

Kommentarer (66)

Kommentarer (66)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå