Effekttariffer 

Dette er apparatene du må passe på hvis effekttariffene kommer

Strøm- og effektforbruk er ikke det samme. Strømsparende apparater kan trekke mer effekt enn alternativet, og med effekttariffer kan det bli dyrt.

En induksjonstopp med alle fire platene på fullt trekker om lag 7200 W, men matlaging er et forbruk det er vanskelig å flytte på. Med et smart styringssystem kan man i stedet slå av gulvvarmen eller elbilladeren mens komfyren er i bruk, foreslår NVE.
En induksjonstopp med alle fire platene på fullt trekker om lag 7200 W, men matlaging er et forbruk det er vanskelig å flytte på. Med et smart styringssystem kan man i stedet slå av gulvvarmen eller elbilladeren mens komfyren er i bruk, foreslår NVE. (Foto: Eirik Helland Urke)

Strøm- og effektforbruk er ikke det samme. Strømsparende apparater kan trekke mer effekt enn alternativet, og med effekttariffer kan det bli dyrt.

Hei, vi gir deg én Ekstra-sak gratis per uke.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Etter nyttår skal myndighetene gjøre et nytt forsøk på å endre nettleia for å sette en pris på effekt - altså hvor mye strøm man bruker samtidig. Forrige forslag fra NVE ble i 2018 trukket tilbake etter massiv motstand.

I dag er både strømregningen og nettleien basert på hvor mange kilowattimer man bruker, men ikke hvor mye man belaster nettet. Dermed har folk incentiver til å velge apparater som bruker mindre strøm, men mer effekt, enn alternativet. Noen eksempler er vannkoker, kokevannskran og induksjonstopp. 

Ifølge NVE har maksimalt strømforbruk per time vokst med 33 prosent siden 1990. Rekorden ble satt 21. januar i 2016, mellom klokka åtte og ni på morgenen. Da ble strømforbruket målt til 24.485 MWh. 

Les også

Flere mulige modeller

Forrige gang NVE forsøkte å innføre effektprising, foreslo de en modell hvor kundene kunne abonnere på en viss effekt, og betale en straffepris om de brukte for mye. NVE sammenligner dette med å abonnere på en viss hastighet på bredbånd, eller en bestemt størrelse på søppeldunken.

Jarand Hole, avdelingsingeniør i NVE. Foto: Ellen Synnøve Viseth

Andre alternativer er å gjøre det dyrere å bruke strøm på bestemte tider av døgnet, eller at nettleien settes på grunnlag av hvor stor hovedsikring man har i huset. 

Mange næringskunder betaler effekttariff allerede. De betaler da i henhold til maksforbruket i løpet av en måned, noe som har slått uheldig ut for enkelte tilbydere av hurtiglading for elbil. 

NVE har varslet at de vil forslå flere modeller som nettselskapene kan velge blant. Det legges også opp til at de nye prisene fases inn over tid.

Vil utnytte kraftnettet bedre

Uansett hvilken modell som blir valgt, kan det altså bli dyrere å bruke mye strøm samtidig. Da vil det lønne seg å flytte på strømforbruket. 

Det handler ikke om at folk skal stå opp og dusje midt på natta.

Kjetil Lund, NVE-direktør

– Det handler ikke om at folk skal stå opp og dusje midt på natta, men at man skal investere i duppeditter som fordeler effekten ut over døgnet, sier NVE-direktør Kjetil Lund.

Han mener samfunnet på sikt vil spare på å utnytte kraftnettet bedre. 

– Kraftnettet kneler ikke , men regningen blir større på sikt hvis vi ikke greier å spre forbruket. Og det er vi selv som betaler hele den regninga, sa Lund.

Les også

Oppvarming krever mest effekt

NVE deler opp elektriske apparater i kategorier etter hvor hvor mye effekt de trekker og hvor fleksible de er, altså hvor lett det er å forskyve bruken til andre tider av døgnet, uten at det går ut over komforten til brukeren.

– Elektrisk oppvarming er som regel det som trekker mest effekt i boligen, sier Jarand Hole, avdelingsingeniør i NVE.  

En elektrisk varmeovn trekker gjerne 1-2 kW, og en bolig har gjerne 4-8 ovner. Elektriske varmekabler på bad trekker typisk litt over 100 W per kvadratmeter, og har dermed en makseffekt på rundt 1 kW. 

– En moderne varmepumpe vil trekke rundt 2-3 kW. Men den leverer mer varme enn en panelovn som trekker samme effekt og kan dekke større areal enn panelovner, sier Hole.

Varmtvannstanken bør styres 

Effektbruk i forskjellige apparater

  • Hjemmelader for elbil: 2 - 22 kW
  • Platetopp: Opptil 7 kW.
  • Varmepumpe: 2-3 kW
  • Vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin: 2-3 kW
  • Varmtvannstank: 2 kW
  • Elektrisk varmeovn: 1-2 kW 
  • Varmekabler på bad: 1 kW (10 kvm gulv)
  • Stekeovner, vannkokere, strykejern, brødrister, kaffetrakter, mikrobølgeovn og støvsugere: 1-2 kW
  • TV: 0,1-0,2 kW
  • Lading av elektronikk: 0,1-0,2 kW

Forbrukstoppene i Norge er om vinteren, på hverdager mellom 08-10 om morgenen og 17-20 om kvelden.  

Kilde: NVE

Elektrisk oppvarming av vann er også en viktig del av effektbehovet. En varmtvannstank krever typisk rundt 2 kW, ifølge Hole.

– Varmtvannstanken er i seg selv et varmebatteri, som lagrer varmeenergi senere bruk. Den har et stort potensiale for styring, sier Hole.

Dagens varmtvannstanker starter oppvarmingen av nytt vann så snart man har dusjet om morgenen. 

– Det kan ofte være lurt å vente med oppvarmingen til etter man har dratt på jobb, da resten av boligen ikke bruker mye effekt, råder Hole.

Elbil kan øke toppene

At effektbruken øker skyldes ikke ett bestemt apparat, men at stadig flere apparater går på strøm. Likevel finnes det noen enkeltelementer som virker inn:

Hjemmeladere kan ha et effektuttak på alt fra 2 kW til 22 kW, standardløsninger er i nedre del av intervallet. Foto: Lyse

– Elbil bidrar til et stort hopp i effektbruket dersom ladingen legges oppå boligens effekttopp om ettermiddagen. Overgang til elektrisk oppvarming har også økt effektforbruket i mange boliger, for eksempel ved utfasing av oljefyr, sier Hole.

Hjemmeladere kan ha et effektuttak på alt fra 2 kW til 22 kW, standardløsninger er i nedre del av intervallet. Og totalt sett sparer man på å gå over til elbil, ifølge NVE.

– Det man betaler ekstra på strømregningen er mindre enn bensin- eller dieselutgifter. En elbil bruker mye mindre energi enn en bil med forbrenningsmotor, men den øker jo effektuttaket fra strømnettet, sier Hole.

Matlaging og rengjøring ikke avgjørende

Mens oppvarming og elbillading kan ta små pauser uten at man merker det, er matlaging og rengjøring vanskeligere å flytte på. 

En platetopp med induksjon bruker gjerne over 7 kW om alle platene skrus på fullt. Induksjonstopp bruker magnetfelt til å varme opp kjelebunnen, uten at kokeplaten blir oppvarmet. Dermed bruker den mindre energi enn en vanlig kokeplate, mens effektbehovet kan være litt større. 

– Overgang til induksjonsplatetopp nevnes ofte som en effektversting, men i realiteten er nok ikke effektbehovet fra en induksjonsovn så mye større enn en keramisk topp, sier Jarand Hole.

Det støttes av et kjapt søk hos Ikea som viser liten forskjell på en induksjonstopp (7,2 kw) og keramisk topp (7,1 kw).

Stekeovner, vannkokere, strykejern, brødrister, kaffetrakter, mikrobølgeovn og støvsugere bruker rundt 1-2 kW. Mens vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin har en makseffekt på 2-3 kW.

– Effekten varierer mens apparatet er i bruk, og for en vaskemaskin er effekten høyest når vannet varmes opp. Disse apparatene er det vanskeligere å flytte på bruken av, sier Hole.  

Les også

Lys og elektronikk bruker lite effekt

Etter at LED-pærene gjorde sitt inntog har belysning liten påvirkning på boligens effektbruk.

– LED-pærer bruker kun noen få watt, men er ikke veldig styrbare. Det gjelder også lading av elektronikk som trekker noen få watt, og for eksempel TV som typisk bruker 100 til 200 W, sier Hole.

NVE påpeker at mange elektriske laster kan flyttes på uten at brukeren merke noe til det.

– Varmen i gulvet og varmtvannstanken vil holde seg en god stund etter brytere slås av. Dermed kan varmeovnene ofte være av når andre apparater står på, sier Hole.

En kokevannkran varmer opp vannet lokalt idet vannet skal brukes. Det krever mindre strøm, men langt mer effekt, enn å varme vannet i en varmtvannstank Foto: Quooker

Men NVE har ingen illusjon om at folk vil fly rundt og slå av og på brytere for å spare noen få kroner.

– Det er behov for et styringssystem. Nye varmeovner kommer med WiFi som gjør det enkelt å styre. Det er også mulig å kjøpe et enkelt system med en kobling mellom støpselet og stikkontakten, sier Hole.

En siste mulighet er hjemmebatterier.

Les også

– Dette er jo ikke vanlig ennå. Men et batteri kan påvirke effektbruken til en bolig mye, og kan bli mer aktuelt om noen år, tror Hole.

Omtrent 55 prosent av energibehovet i en bolig går til oppvarming, og varmekabler krever både mye strøm og effekt. På den andre siden er det en last som enkelt kan flyttes på uten at brukeren merker det. Bilde: Privat

Kommentarer (135)

Kommentarer (135)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå