Strømpris 2021

Europa frykter gassmangel i vinter: Sender strømprisen til værs

Gassprisen er så høy at Tyskland har gått tilbake til kull.

Skyhøye gasspriser har ført til at bruken av kull og brunkull øker. Bildet er av brunkullkraftverket Belchatow i Polen, som i 2006 slapp ut 30 millioner tonn CO2.
Skyhøye gasspriser har ført til at bruken av kull og brunkull øker. Bildet er av brunkullkraftverket Belchatow i Polen, som i 2006 slapp ut 30 millioner tonn CO2. (Bilde: Wikipedia)

Gassprisen er så høy at Tyskland har gått tilbake til kull.

Strømprisene i Sør-Norge ligger fortsatt på over én krone per kilowattime, selv om det fortsatt er sommervær og lavt forbruk. Også forrige uke lå snittet på godt over 80 øre.

Ingvild Sørhus er analytiker i det europeiske analyseselskapet Refinitiv (Point Carbon). Hun sier at vi er inne i en perfekt storm, hvor alt som driver strømprisen oppover skjer samtidig. 

Først og fremst er gassprisene veldig høye. 

– Det var en kald vår i Europa hvor man brukte veldig mye gass, så nå er gasslagrene veldig lave sammenlignet med alle tidligere år, sier Sørhus. 

Tyskland går over på kull

På grunn av høy gassetterspørsel i Asia, er det også kamp om den flytende naturgassen (LNG) som fraktes på skip til hvor som helst i verden. Europa får også mindre gass fra Russland, og på toppen av dette utfører Norge vedlikehold som var utsatt fra i fjor. 

– Alle venter nå på gassrørledningen Nord Stream 2, som er utsatt for sanksjoner og politisk press, forklarer Sørhus. 

– Nå ser man at gassprisen er så høy at Tyskland produserer strøm av lignitt og kull foran gass, for de har ikke nok gass til å dekke etterspørselen. Og når utslippene går opp, blir det høyere etterspørsel etter utslippstillatelser, sier Sørhus.

Prisen på en utslippstillatelser har gått opp 85 prosent bare i år, og det koster nå over 60 euro å slippe ut ett tonn CO2.

En mer ambisiøs klimapolitikk i hele Europa er også med på å drive kvoteprisen oppover.  

Tørt og vindstille

I tillegg er det tørt. Det er satt tørkerekord ved 38 målestasjoner i Sør-Norge i august, og det har vært opp mot 90 prosent mindre nedbør enn normalt, ifølge NRK. Mange av rekordene er satt i Vestland og Telemark, hvor det ligger mange store vannkraftverk.

På denne tiden av året bruker magasinfyllingen å være 81 prosent, men forrige uke lå den på 67 prosent.

– Hydrobalansen er 20 prosent under normalen 15 dager fram i tid. Da får prisene på kontinentet mer å si for Norge. Alle faktorer man kan ha, drar i samme retning nå. Det er ekstremt tørt på Vestlandet og lite vind i Tyskland, sier Sørhus.

Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene har ligget på høyt/normalt nivå, men nå begynner tørken i Sør-Norge å merkes. Skjermbilde: NVE

Slik settes strømprisen

Hver dag får kraftbørsen Nord Pool informasjon fra kraftleverandørene og -produsentene om mengden strøm som skal fraktes mellom de ulike områdene i markedet dagen etter.

Børsen sammenligner prisen produsentene ønsker å selge strømmen for og prisen leverandørene er villige til å kjøpe strømmen for. Slik regner de ut gjennomsnittsprisen for alle landene i Norden, kalt systemprisen.

Prisen trekkes opp av hva det koster å produsere den siste kilowattimen, som ofte kommer fra gasskraft. 

Prisen påvirkes av vær og vind, noe som gjør at den varierer mellom ulike områder.

Prisen justeres også ut fra kvaliteten på strømnettet i området strømmen skal fraktes. Noen steder, som Nord-Norge, har mer strømproduksjon enn man får fraktet ut. Da blir prisene lave.

Prisen for dagen etter settes hver dag mellom klokken 13 og 14.

Vi trenger noe uventet

Også kullprisene er rekordhøye; opp 55 prosent hittil i år. Men gassprisene slår alle rekorder med en økning på 117 prosent i år, ifølge Sørhus.

– Gassprisen speiler at man frykter at det ikke blir nok gass til vinteren. Framtidsprisen holder seg høy utover vinteren. Så været i vinter, både hvor kaldt det blir og hvor mye vind, vil spille inn på strømprisen i hele Europa.

– Hva må til for at strømprisen skal gå ned til normale nivåer?

– Da trenger vi noe uventet: En mild vinter med mye vind, eller mer russisk gass enn forventet. Vi kan fortsatt få en våt høst, som vil hjelpe på vannmagasinene i Norge. 

Samtidig som strømregningen øker for forbrukerne, er Norge også leverandør av både gass og strøm.

– Noen i Norge tjener på både gass- og vannkraftsituasjonen.

Les også

Kommentarer (269)

Kommentarer (269)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå