MENINGER

Framtidens biler går ikke på bensin – Drivkraft Norge må slutte å stirre i bakspeilet

De siste ukene har lobbyforeningen Drivkraft Norge og Elbilforeningen diskutert på TU.no om hvor miljøskadelige elbiler er – en debatt som heldigvis dukker opp sjeldnere og sjeldnere.

Audi E-Tron, Kia E-Niro og MG ZS er tre av et rekordhøyt antall elbilmodeller som nå er tilgjengelig. Det viktige spørsmålet er ikke om disse av og til lades med kullkraft i dag. Det sentrale poenget er hvor lite utslipp vi kan klare å ha fra bilparken om ti år, skriver TUs redaktør Ole Petter Pedersen i denne kommentaren.
Audi E-Tron, Kia E-Niro og MG ZS er tre av et rekordhøyt antall elbilmodeller som nå er tilgjengelig. Det viktige spørsmålet er ikke om disse av og til lades med kullkraft i dag. Det sentrale poenget er hvor lite utslipp vi kan klare å ha fra bilparken om ti år, skriver TUs redaktør Ole Petter Pedersen i denne kommentaren. Foto: Eirik Helland Urke
9. juni 2020 - 17:00

Basis er et dokument som Drivkraft Norge har fått utarbeidet, og som viser at det er klimagassutslipp fra både produksjon av elbiler og fra ladingen av dem.

«Drivkraft Norge mener rapporten for alvor viser at definisjonen «nullutslippsbil» i NTP bør endres», skriver lobbyorganisasjonen i sin egen oppsummering av rapporten.

Norsk petroleumsinstitutt har kanskje skiftet navn til noe som er marginalt mindre petroleumsorientert, ved å kalle seg for Drivkraft Norge. Drivstoff Norge er kanskje et bedre navn. Det eneste organisasjonen oppnår ved å prøve å skape et inntrykk av at dieselbiler er mer miljøvennlige enn elbiler, er lavere troverdighet og dårligere omdømme.

Over og ut for fossile brensler uansett

Bilparken skal slutte å gå på bensin og diesel. Det er mange grunner til det. Her er to:

  • Dette er svært ineffektive energibærere. To tredeler av energien blir borte på veien fra brønn til hjul.
  • Fossilt drevne biler er skitne kilder som må fjernes om Norge skal ha noen mulighet til å oppfylle Parisavtalen, for ikke å snakke om våre ambisjoner om å kutte utslippene med over 90 prosent innen 30 år. Da er det ikke plass til eldgammel, utdatert teknologi i kjøretøy som enkelt kan bruke andre og grønnere kilder.

Det er mye mer interessant å diskutere: Hvordan sørger vi for at færrest mulig kjøretøyer i 2030 bruker fossil energi?

Drivkraft Norge angriper hvordan «nullutslipp» er definert i Nasjonal transportplan. Det må de jo gjerne gjøre. Men det er mye mer interessant å diskutere: Hvordan sørger vi for at færrest mulig kjøretøyer i 2030 bruker fossil energi? Spørsmålet er kanskje stikk i strid med petroleumsinstituttets interesser, men gir en langt viktigere debatt.

  • Kan lette varebiler bli 100 prosent elektriske, gitt ventet batteriutvikling?
  • Hvordan sikrer vi at langtransporten får null utslipp, basert på grønn hydrogen eller ammoniakk?
  • Hvordan legger vi om dieseldrevet kollektivtransport til nullutslipp raskest mulig? For eksempel på Nordlandsbanen?
  • Hvordan sørger vi for at folk frivillig velger bort å ha egen bil?
  • Hva skal til for å gjøre lading langs veien minst like enkelt som å fylle bensin på tanken?

Noen av disse spørsmålene løses av den teknologiske utviklingen. Andre trenger politisk handlekraft. Hydrogendrevne tog på Nordlandsbanen – og en eventuell Nord-Norge-bane – ville gi et kraftig løft for den ellers tamme hydrogensatsingen i Norge.

Elbiler har også problemer

Er så elbilene i dag problemfrie? Nei. At det er problemer med batteriproduksjonen, er velkjent. Fortsatt er det uklart hvordan vi skal klare å lage nok batterier, om alle biler skal gå på strøm. Elbilene krever også bruk av flere sjeldne metaller, noe som særlig blir en utfordring jo lenger fram vi kommer i overgangen fra fossilt drevne biler til biler uten utslipp.

Utenfor Norge er også strømproduksjonen til dels problematisk, fordi den i mange land er basert på bruk av gass eller kull.

De fleste av disse utfordringene klarer vi likevel å løse. Batterikapasiteten vokser ganske jevnt og trutt; 5–6 prosent i året, anslår Bloomberg. I tillegg er innsatsen på forskningssiden antakelig større enn noen gang. En rekke forsøk viser lovende sprang i effektivitet. De økonomiske gevinstene ved å ligge i forkant i denne teknologiutviklingen, vil være enorme.

Rapporten ble torsdag overlevert til oppdragsgiver utenriksminister Espen Barth Eide.
Les også

EØS-utredningen: Sommel med å innføre EUs energilover svekker Norges stilling

Irrelevant hvor mye kull som brukes i dag

At bilene som går på strøm selvsagt kan risikere å bli ladet av elektrisitet generert av kullkraft er favorittargumentet til fortidsfansen. Men det er faktisk helt irrelevant og ganske tåpelig, når vi ser på fakta:

  • I USA er fornybar energi for første gang en større kilde til elektrisitet enn fossile brensler.
  • Storbriannia har nå gått over 60 dager uten å bruke kull i strømproduksjonen i det hele tatt.
  • Tyskland genererer nå mer enn 10 prosent av strømmen fra sol, og bruken av kull faller kraftig.
  • I Norge lader du uansett i praksis på vann- eller vindkraft. Vi eksporterte og importerte omtrent like mye strøm i fjor. Nettoimporten var 0,1 TWh, eller 0,07 prosent av totalforbruket.

Hva gjelder begrepet nullutslipp, bruker Norge samme definisjon som EU. Å operere med ulike definisjoner ville vært rart. Det er heller ingen som påstår at det ikke er utslipp knyttet til elbiler.

Hvor lite fossil energi trenger bilene i 2030?

Å krangle om hvor mye en elbil forbruker av fossil energi i dag, er en avsporing. Det avgjørende er hva en elbil vil forbruke av blant annet fossil energi om ti år. All historikk tilsier at elbilen vil være enda grønnere i 2030 enn vi i dag forventer. Det er effekten av både den teknologiske utviklingen og politisk vilje.

Neste gang Drivkraft Norge skal lage rapport om utslippene fra samferdselssektoren, er det flott om de starter med å spørre: Hvordan kan vi bli kvitt bruken av petroleum i bilparken? Da viser nemlig petroleumsinstituttet at det hører hjemme i det 21. århundret.

Les også

Forbereder straffetoll på kinesiske elbiler

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.