«Skittent, farlig og skadelig»: Forskere advarer om jakten på metaller og sjeldne jordarter til grønne teknologier

Forskere advarer mot overforbruk av metaller og sjeldne jordarter fra land med dårlige arbeidsforhold. I takt med at det skal produseres stadig flere elbiler, vindmøller og solcelleanlegg, kan det bli nødvendig å hente metallene på havbunnen.

Mange metaller kommer fra feil land
Mange metaller kommer fra feil land (Foto: Wikipedia)

Forskere advarer mot overforbruk av metaller og sjeldne jordarter fra land med dårlige arbeidsforhold. I takt med at det skal produseres stadig flere elbiler, vindmøller og solcelleanlegg, kan det bli nødvendig å hente metallene på havbunnen.

  • Elektrisk

Verdens behov for metaller og sjeldne jordarter er inne i en markant økning, drevet av omstillingen til fornybar energi. Her må man nemlig bruke massevis av kobolt, kobber, litium, kadmium, indium og sjeldne jordarter som for eksempel scandium.

Metallene er kjernekomponenter i alt fra vindmøllenes magneter, katalysatorer, solceller og elektrodene i brenselsceller.

I et nytt studium har en gruppe internasjonale forskere satt opp en rekke anbefalinger til hvordan en økt etterspørsel av disse metallene kan dekkes best mulig utfra en rekke sosiale, økonomiske og miljømessige hensyn.

Rapporten «Sustainable minerals and metals for a low-carbon future» har blitt offentliggjort i Science.

Mye metaller i feil land

De stedene hvor metaller og sjeldne jordarter kan utvinnes er ofte konsentrert i noen få land.  Illustrasjon: Sustainable minerals and metals for a low-carbon future

Utfordringen med mange av de metallene som skal brukes i den grønne omstillingen, er at de ofte befinner seg i land med svært dårlig ledelse, både lokalt og nasjonalt. Ofte blir metallene utvunnet i et miljø hvor arbeiderne utsettes for et ekstremt usunt arbeidsmiljø, og hvor det sjelden tas hensyn til naturen i lokalområdet og miljøet generelt.

Professor i energipolitikk Benjamin K. Sovacool ved University of Sussex, sier følgende i forbindelse med offentliggjøringen av undersøkelsen:

«Gruvedrift og metallutvinning er det skjulte fundamentet for overgangen til et samfunn med lave CO2-utslipp. Men det er altfor skittent, farlig og skadelig å fortsette på den nåværende kursen».

Forskerne har også fokus på at en stor del av mineralene som skal brukes til å utvinne de dyrebare metallene, ofte er konsentrert i få land. Det kan føre til markeder som fungerer dårlig, samt sosiale konflikter.

Fornybar kraft øker voldsomt fram mot 2050

At det er virkelig er bruk for mye nytt metall, viser forventningene til veksten for alle de mange anleggene for fornybar energi. Tidligere forskning har regnet ut at mengden av elbiler vil øke fra cirka 1,2 millioner biler i 2015 til 965 millioner i 2050. Tilsvarende vil mengden av batterilagre øke fra 0,5 Gwh til 12.380 GWh, og antallet installerte solceller vil øke fra 223 GW til mer enn 7100 GW på verdensplan.

I et annet studium som forskerne henviser til, har det blitt estimert at etterspørselen etter materialer til batterier vil øke med 87.000 prosent fram mot 2060. De tilsvarende tallene for vindkraft er 1000 prosent, og for solceller 3000 prosent.

Forbruket av metaller og sjeldne jordarter til anlegg for fornybar energi vil øke voldsomt fram mot 2050. Illustrasjon:  Sustainable minerals and metals for a low-carbon future

Derfor overveier forskerne også om havbunnen, eller til og med verdensrommet, må tas i bruk for å finne de nødvendige metallene. Men også når det gjelder havbunnen, må det tas hensyn til miljøet. Det har for eksempel vært kjent i årtier at havbunnen visse steder – blant annet i den såkalte Clarion-Clipperton-sonen i Stillehavet – inneholder store mengder mineraler, men også et sårbart dyreliv.

Mer gjenbruk

I forbindelse med studien kommer forskerne med en rekke anbefalinger. Det dreier seg blant annet om bedre internasjonal koordinering av avtaler for ansvarlig gruvedrift, sporbarhet for metallene, og mer gjenbruk og gjenvinning.

Eller som professor emeritus Benoit Nemery fra senter for miljø og helse ved universitetet i Leuven sier:

«Ikke la oss oppnå en framtid med lave CO2-utslipp på bekostning av gruvearbeidere og folkehelse.»

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.dk.

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå