Sitert: Jozef Pacyna har skrevet den mest siterte norske miljøforsknings­artikkelen gjennom tidene, gjengitt i over 2000 andre artikler. Forskningen hans har vært svært viktig for at det i FN har blitt enighet om en global kvikksølvavtale.

PROFIL: JOZEF PACYNA

Fra et kontor på Kjeller la Jozef Pacyna grunnlaget for en global miljøavtale om kvikksølv

Jozef Marian Pacyna

  • Alder: 64 år.
  • Yrke: Ekspert på kvikksølvforurensing og forskningsdirektør ved avdeling for miljø­effekter og økonomi ved Norsk institutt for luftforskning (Nilu).
  • Nasjonalitet: Polsk-norsk.
  • Aktuell: Har bidratt med forskningsresultater som har vært avgjørende for at verdens land sluttet seg til en global miljøavtale for å redusere kvikksølv­utslipp.

 

Det starter i det sørvestlige Polen for over 30 år siden – i de tungt forurensede grenseområdene mot daværende Øst-Tyskland og Tsjekkoslovakia. Doktoringeniøren i slutten av 20-årene leder et team som undersøker hvordan tungmetaller fra metallsmelteverkene og kullkraftverkene påvirker mennesker. Forskerne går fra skorstein til skorstein med måleinstrumenter, samtidig som medisinere undersøker muskelvev og organer hos avdøde innbyggere.

Resultatene fører til at en hel landsby må flyttes.

– Forskning for forskningens skyld har liten mening. Det må også skape endringer i praksis, sier professor Jozef Pacyna.

Han er i dag forskningsdirektør for miljøeffekter og økonomi ved Norsk institutt for luftforskning (Nilu).

Kåre Willoch: – For meget avkobling kan lett bli dårlig livskunst

Galskapen i Minimata

Katter liksom «danset» i gatene og døde. Folk begynte å skrike ukontrollert, snøvle og få nervøse sammenbrudd. Fugler falt uforklarlig fra himmelen. Noe var galt i den japanske fiskerlandsbyen Minimata på 50-tallet.

Slik beskriver biologen Douglas Allchin ved Universitetet i Minnesota de mystiske hendelsene som ble begynnelsen på den internasjonale kvikksølvforskningen.

Det viste seg at fisken innbyggerne spiste var full av kvikksølv fra den lokale hjørnesteins­bedriften, med dramatiske konsekvenser for helsa. Først mange år senere fikk ofrene kompensasjon og unnskyldning fra de japanske myndighetene. Når en ny, global kvikksølvavtale undertegnes i Japan i høst, vil den hete nettopp Minimata-konvensjonen.

I dag er kull den største kilden til kvikksølvforurensing.

Forskning i Polen på 70-tallet viste hvordan gravide kvinner i nærheten av de store industriområdene som Silesia mistet barna i første del av svangerskapet på grunn av tungmetallforgiftning. Kvikksølvforurensingen påvirket også intelligensen.

– Kvikksølv kommer inn i kroppen via maten­ man spiser. Så flytter det rundt via blodet, inn i sentralnervesystemet. Etter hvert påvirkes hjernen. Et av de viktigste symptomene på at en person er rammet av kvikksølvforurensningen er tap av intelligens, sier kjemiingeniør Pacyna.

Forskningsdirektøren peker på undersøkelser som viser at barn som bor i forurensede områder­ har lavere IQ.

– De får problemer på skolen, problemer med å komme inn på universitetet og vanskeligheter med å få jobb når de blir voksne, sier Pacyna.

Les også: "Ville du likt at Klif tvang deg til å inhalere denne cocktailen?"

Manglet penger

De gamle kommunistregimene i Øst-Europa var ikke akkurat kjent for sin aktive miljøpolitikk.

– Var de polske myndighetene den gang virkelig interessert i å ha kritisk forskning om konsekvensene av industriutslipp?

– Ja, svært interessert. Det er trolig en av de største misforståelsene i den vestlige verden – at ingenting ble gjort på miljøområdet i Øst-­Europa. Vi hadde store, flotte forskningsprogrammer for å beskytte elvene våre og hindre utslipp til atmosfæren. Forskningen var på et høyt nivå. Problemet var bare at det kostet svært mye penger å følge det opp i den virkelige verden. Så mange av disse fantastiske forskningsresultatene kom aldri lenger enn til bokhylla, sier Pacyna.

Kvikksølv kan forbli i atmosfæren i opptil to år. Det kan transporteres rundt kloden med luftstrømmene, og miljøskadene kan oppstå langt unna utslippskilden.

Nettopp frykten for at de polske kullkraftverkene og andre industrikilders utslipp skulle komme til Norge, brakte Jozef Pacyna til Norge i 1981. Norsk institutt for luftforskning (Nilu) skulle finne ut hva utslippene gjorde med de arktiske områdene. Siden ble han her, og har brukt Kjeller som base for å spre kunnskap om konsekvensene av kvikksølvforurensing.

– Politikerne har alltid vært min viktigste målgruppe. De må få vite om konsekvensene, slik at de kan fatte de riktige beslutningene, sier han.

Les også: Tungmetaller forurenser en tidel av kinesisk jord

Ukjent her, kjent ute

Da landene i FN i januar sluttet seg til Minimata-konvensjonen om å redusere kvikksølv etter fem forhandlingsmøter, fikk Pacyna en vesentlig del av æren. I 2008 ga han forhandlingene en flying start da han foran 150 delegater i Nairobi la frem uangripelige forskningsresultater som viste de alvorlige konsekvensene av kvikksølvforurensningen.

Kontoret til en av landets mest innflytelsesrike forskere er dekorert med æresbevisninger av ulik art.

«Den hvite tigeren», en ærespris fra den polske energiindustrien til fremragende forskere. «Bene Merito», en medalje fra den polske stat til polakker som styrker Polens rolle internasjonalt. «International Lifetime Achievement Award» for hans «bidrag til fremme av vitenskapelig kunnskap om tungmetaller i miljøet, og deres innvirkning på menneskers helse». «The Lecturer of the Year Award» fra American-Scandinavian Foundation for å under­vise om miljøproblemer som gjesteprofessor ved det prestisjetunge Yale University i USA.

På bordet ligger bunker med utklipp fra intervjuer i internasjonale medier som USA Today­, Wall Street Journal, The Financial Times, The South African Time, Asahi News i Japan og Frankfurter Allgemeine Zeitung. I Norge er han imidlertid så godt som ukjent, utenfor kretsen av spesielt interesserte.

– Nei, norske medier har jeg ikke hørt så mye fra. Kanskje er det min feil, kanskje burde jeg vært mer opptatt av å fortelle hva vi gjør her på Kjeller. Men jeg har ikke hatt tid eller interesse av å gjøre det. De utenlandske mediene kom til meg, og spurte om jeg ville intervjues.

Les også: Norges to atomreaktorer kan bli nedlagt

På lag med kona

Særlig viktig for den internasjonale kvikksølvavtalen har det vært at Jozef Pacyna og hans team har klart å sette en prislapp på hvor mye konsekvensene av kvikksølvforurensing koster samfunnet. Det har gjort det mulig å vurdere om tiltakene lønner seg. Kroner og øre er imidlertid ikke kjemiingeniøren Pacynas sterkeste område. Det er her økonomen Pacyna kommer inn – nærmere bestemt hans kone, Elisabeth.

– Vi møttes under studietiden. Hun er økonom, og snakker et helt annet språk. Det som for meg er milligram er for henne millioner av dollar.

– Hvordan er det å jobbe med kona?

– Vi sier at vi ikke skal snakke jobb privat, men det klarer vi ikke. Vi spiser frokost sammen. Vi kjører bil til jobben sammen. Det er umulig, sier Pacyna.

– Har dere konflikter dere i mellom om jobben som gjøres?

– Jeg er jo hennes sjef. Hvis man ikke er for dominerende, går det fint. Vi utgjør en god kombinasjon. Jeg tror kvinner ser verden mer «nitty gritty». Men de ser ikke alltid det store bildet, slik menn kanskje gjør.

Sammen med kollega Kyrre Sundseth har Nilus polske superpar i kvikksølvforskning bidratt til at også kinesiske myndigheter nå bekymrer seg for konsekvensene av dette tungmetallet, etter at de ble gjort oppmerksom på de store økonomiske kostnadene av utslippene.

– Vi kalte Kina for den farlige dragen. Den var ikke farlig bare for kineserne, men for hele kloden. Kina har etter hvert gått fra å være utelukkende en forurenser til å ville verne miljøet, sier Pacyna.

Les også: Norges første flyplass på pellets

Sterk kullobbyen

Pacyna og hans team har provosert mektige indu­strielle krefter i mange deler av verden.

– Har du noen fiender – en global kvikksølvavtale, som den du har bidratt til, kan jo få store økonomiske konsekvenser for enkelte selskaper?

– Har du noen fiender – en global kvikksølvavtale, som den du har bidratt til, kan jo få store økonomiske konsekvenser for enkelte selskaper?Eliteklasse: Jozef Pacyna ved Norsk institutt for luftforskning er i den absolutte eliteklassen av internasjonale forskere, men her i Norge har få hørt om ham.

– Ikke det jeg vil kalle fiender, men det er noen som har andre meninger. Særlig kullobbyen i flere land verden over er veldig sterk. De sier de ikke tror på mine konklusjoner, og ber meg bevise det. Når jeg forklarer dem realitetene, virker det som om de uansett ikke er interessert i å høre på.

Han understreker at «fiendene» faktisk også har rett i blant. I Sør-Afrika fikk Jozef Pacyna gjennomgå.

– Landet var lenge den største gulleksportøren. For ti år siden brukte de fleste produsentene i verden kvikksølv i utvinningen. Jeg anslo i mine estimater for utslipp at de gjorde det også i Sør-Afrika, men det viste seg at dette allerede var endret. Jeg måtte beklage. Det gjør jeg gjerne – når jeg tar feil.

Imidlertid var Pacynas «feilanslag» en av grunnene til at det ble etablert et stort program for vurdering av kvikksølvforurensning i Sør-Afrika.

Les også: Energien er like skitten i dag som i 1990

Norge rent?

Men hva mener egentlig en av verdens ledende luftforskere, tilfeldigvis bosatt i Nittedal, om det norske miljøarbeidet.

– Er vi den reneste nasjonen i verden, slik vi liker å tro?

– Vi har de samme problemene i de norske byene som man har i Warszawa, særlig med luftforurensning fra dieselbiler. Forskjellen er at det får større oppmerksomhet her i Norge enn i Polen. Begge steder overvåker man forurensningen, men i Polen gjøres det veldig lite for å redusere forurensningen, sier Pacyna.

Noe av det viktigste i Polen i dag er å effektivisere kullforbrenning med avansert forbrenningsteknologi og utvikle teknologi som kan redusere klimautslippene ytterligere. For en tid tilbake reiste Pacyna til Svalbard sammen med ledelsen ved noen av de største kullkraftverkene i Polen. De skulle få et innblikk i hvordan klimaendringer påvirker Arktis. Kullsjefene besøkte også det mye omtalte kullkraftverket på Svalbard.

– I polsk målestokk er det et middels godt kraftverk. De nye kullkraftverkene som bygges i Polen er imidlertid mye bedre utrustet. Kraftverket på Svalbard burde vært bedre utstyrt, blant annet med bedre rensing av forurensende partikler. Samtidig er det et svært lite kraftverk. For sjefene fra Polen var det som et leketøy å regne.

Les også: Ble størst i verden på vindkraft i løpet av 10 år

Polsk i hjertet

Pacyna har fortsatt tette bånd til Polen. Han har tatt initiativ til vennskapssamarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Pomorskie Voivodeship, og mellom Skedsmo kommune og Czestochowa by. Han har dessuten etablert et eget Nilu Polen. I mai koordinerer han et prosjekt som har som mål å bedre luftkvaliteten i polske byer, basert på norsk erfaring. Selv om han har kalt sønnen sin Olav, er det naturlig å spørre superforskeren om han kommer til å flytte tilbake til Polen etter hvert.

– Familien har første prioritet i livet til min kone og meg. Vi har to fantastiske barn, som begge har etablert seg i Oslo-området. Vi vil derfor fortsette med dagens pendling mellom Norge og Polen, der de fleste av våre venner bor, sier Pacyna.

I motsetning til da han kom til Norge, og det tok to dager og en natt å komme seg hjem, er hjemlandet bare en til to timer unna.

– Etter så mange år i Norge, føler du deg altså mest polsk?

– Jeg og kona føler at vi både har gitt og mottatt mye fra begge land, og vi ønsker å fortsette i denne retningen. Innerst inne i hjertet anser vi oss allikevel som polakker.

Les også: Her finner de råstoffet til fremtidens supermateriale