GI MEG SOLEN: Solenergi, biodrivstoff og effektivisering er noen av svarene et panel av energieksperter gir. Men det er fortsatt flere spørsmål enn svar når The Economist oppsummerer verdens utfordringer med å skaffe nok energi og sikre videre vekst. (Bilde: Getty Images)

Forventer høye energipriser

  • Olje og gass

Verdens energipriser øker kraftig. Fossil energi er ikke lenger like billig og alternativ energi er dyrt, og det gir utfordringer for videre vekst.

«Hva skjer med verdens energisystem?» spurte tidsskriftet The Economist i et direktesendt møte om globale energiutfordringer i dag.

– Vi vil få insentiver til å øke effektiviteten vår når prisene er høyere. Jeg kjører en langt mer effektiv bil i dag enn for ti år siden. Jeg håper også at energiregningene vil synke om ti års tid, selv om energiprisene øker, sier britenes tidligere energiminister David Howell, som nå er statssekretær i britisk UD.

Energiforbruket øker

Ekspertene i Economist-panelet er enige om at energiprisene kommer til å være høye fremover. Milliarder av mennesker i Asia øyner muligheten til å øke sin levestandard. Samtidig kommer verdens befolkning til å vokse med to-tre milliarder mennesker de neste tiårene.

– Etterspørselen vil doble seg når vi blir 9 milliarder mennesker, sier Stephen Lincoln, professor i kjemi ved universitetet i australske Adelaide. – Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at dagens oljereserver er borte om 46 år, gassen om 56 år og kullet noe senere. Vi må diskutere om verden har tilgang på dobbelt så mye energi som vi bruker i dag. 80 prosent av dagens energiforbruk er fossil energi.

– Det er mye rom for effektivisering, men befolkningsøkningen vil uansett gjøre at etterspørselen dobler seg til 2050, sier Simon Henry i Royal Dutch Shell, selskapet som i en Kan mangle 110.000 TWh sår tvil om verden har nok energi.

– Det koster minst 1000 milliarder dollar i året å legge om fra fossiler til fornybar energi. I dag består energiforbruket vårt av 80 prosent fossiler. For å erstatte det må alternativene øke med 15-16 ganger i året. Fossil energi vil fortsatt være det viktigste alternativet dersom ikke politikerne tar grep, sier Henry.

– Trenger flere ingeniører

– Vi trenger å utdanne ingeniører og innovatører, ikke flere som vil bli «noe innen media». Ingeniører liker å løse problemer. Vi kommer til å bruke fossil energi i flere tiår ennå, selv i scenarioer hvor man bruker nesten bare fornybar energi i 2050, sier John Sauven i Greenpeace.

– Hvis vi kan få kostnaden med CO2-fangst ned, så er vi på vei til et lavkarbonsamfunn. Vi bør ikke avfeie fossilene ennå, spesielt ikke gass, sier David Howell.

Han mener at naturgass er et viktig steg på vei mot lavkarbonsamfunnet, men at man samtidig må være veldig ambisiøse i teknologiutviklingen.

– Kina og India lager fortsatt mye elektrisitet med kull, og millioner på millioner ønsker seg en bil. Får vi ikke disse landene over på gass, får utviklet CO2-fangst og skaffer dem energigjerrige biler, så er vi dødsdømt. Bildet nå er at vi får en enorm vekst i både olje-, gass- og kullforbruket.

Pengefondet: <br/> Ikke nok olje

Tror på solen

Ekspertene i Economist-panelet peker på løsninger som energieffektivisering, biodrivstoff og solenergi.

– Er solenergi bærekraftig nå eller i fremtiden? Vår hellige gral er grid-paritet, sier Victor Bekink i solenergiselskapet Talesun Solar.

Når en energikilde har grid-paritet kan den konkurrere på pris med andre energikilder.

– I store deler av verden er vi der allerede. Drivkreftene er energipriser og solinnstråling. Vi har nå kart over gridpariteten, og den kravler stadig lenger nordover. Solenergi er nesten ubetydelig nå, men ser vi på studier fra blant andre IEA går solenergien oppover. Vi finner aldri en endelig løsning. Fossiler vil fortsatt bli brukt lenge ennå, men solandelen vil øke betydelig.

– Drikker opp champagnen

STOR VEKST: Dette er solcelleselskapet Recs graf over solindustriens vekst, lagt frem under Paretokonferansen 2011.

Støttes av kjemikeren

– Ingen lands klimaendringer kommer fra det landet alene. Kina og USA utsettes også for effekten av andre lands utslipp. Så ingen står alene her, sier kjemiprofessor Stephen Lincoln.

Han mener at for mange spiller ned hvor viktig solenergi er for kloden.

– Vi må ikke glemme at etanol og andre biodrivstoff også er solenergi. Solen gir oss hvert år 8000 ganger verdens energiforbruk. Jeg vet at Tata jobber med prosjekter for å lagre solenergi som hydrogen i India. Å være pessimistisk overfor solenergi er ikke lurt. Det vil begrense forskningen på feltet, og jeg mener solenergi til slutt blir vår eneste kilde. Både fossil energi, uran og thorium vil ta slutt. Hvor skal vi da ta energien fra, utenom solen?

– Trenger ikke T-Forder

– Hvorfor fokuserer Kina og India på ren energi? De kan bygge opp et mer kostnadseffektivt energisystem enn Europa og USA. De trenger ikke å bygge T-Forder, sier Rob Murray-Leach i Energy Efficiency Council Australia.

– De kan bygge ut mer desentralisert energi og få et mer stabilt nettverk enn i dag. Vesten har mye dyrt utstyr som det tar lang tid å skifte ut. De kan bygge ut en smartere miks.

Få av ekspertene i panelet forventer at politikerne klarer å ordne opp i energi- og klimapolitikken ved å inngå en bindende og langsiktig klimaavtale.

– Svake avtaler

– Verden står overfor en rekke problemer. Finanskrisen tar for tiden opp mye båndvidde. Det ser lite sannsynlig ut å få til en avtale som dekker alle de nødvendige feltene for å få til en global omlegging, sier direktør Manu Bhaskaran i Centennial Asia Advisors.

– Vi har sett fremgang i klimaforhandlingene, men det er fremdeles svake avtaler, sier Ji Zou, Kina-direktør i World Resources Institute. – Vi forventer at det skjer en del bilateralt. På noen områder er dette vinn-vinn, som det å utvikle mer grønn teknologi.

– Det internasjonale systemet er ikke sterkt nok til å styre de store økonomiene, sier styreleder Simon Tay i Singapore Institute of International Affairs. – Voksende energietterspørsel gir mer vind, sol og elbiler i India og Singapore. Men du vil også se at hver eneste kullbit vil bli brukt. For hvert positive eksempel skjer det også mye negativt. Mange land har også svarene klare allerede, som at de skal bruke mer biodrivstoff. Jeg er ikke optimist.

Uenige om biodrivstoff

En som har sterk tro på biodrivstoff er Charles Tank, som representerer Brazil-China Chamber of Commerce and Industry. Han tror utfordringene kan takles.

– Det er fornuftig for USA å importere mer bioetanol fra sukker enn å subsidiere sin egen mais-etanol, sier han. – Det er mange måter å utvinne ny energi på, lite har for eksempel skjedd utenom Europa og Japan på å utnytte søppel til energiproduksjon. Vi bør satse mer på dette. Mange land kan gjøre som Brasil, for mange har noen millioner hektar land til dette. Ikke Singapore, kanskje, men mange andre land kan gjøre dette.

John Sauven i Greenpeace er ikke like optimistisk på biodrivstoffets vegne, selv om Brasil i stor grad har lyktes med sin bioetanolsatsing.

– Etanol er svært effektivt i Brasils tilfelle. Men globalt er dette problematisk. Det kan gå ut over matprisene, sier han. – Vi kan ikke bruke mer land for å produsere energi. Blir det kamp mellom mat og energi, kan det føre til mer sult.

Lavere effektivitet

– Jeg syns ikke at vi skal gjøre bildet så positivt, sier Pierre Noël ved EPRG Judge Business School University of Cambridge. – Motoren i verdensøkonomien er nå i land som er mindre energieffektive enn tidligere. Energiintensiviteten har økt kraftig.

Kina installerer nå rundt halvparten av verdens vindkapasitet, men kull har stått for 70 prosent av økningen i energiforbruket de siste tretti årene, påpeker han.

– Det er to løsninger: enten å få ned prisen på nullutslippsenergi veldig raskt, eller å se enkelte land ta i bruk egne løsninger, som energiomlegginger eller klimamanipulering (geoengineering), sier Noël.

– La markedet ordne opp

– I Vesten bør man sette en fornuftig karbonpris og la markedene gjøre jobben, sier Shells Simon Henry. – Det regjeringer ikke er flinke på er å velge vinnere. Brasil gjorde en god jobb, men regjeringer er generelt ikke så flinke til dette. Urbanisering gir oss økninger i utslippene. Jeg tror at solpaneler i vinduer og kontorbygninger vil hjelpe oss. Det regjeringene bestemmer seg for i samarbeid vil kanskje ikke bety så mye.

Vesten bør hjelpe de fremvoksende økonomiene til å takle stor vekst uten å slippe ut for mye, mener Lin Boqiang i National Development and Reform Commission of China.

– Noe dramatisk må skje. Jeg mener Vesten må tenke over hvordan de skal hjelpe Kina til å få en ren utvikling uten at det går ut over den økonomiske utviklingen. Får vi til en god modell i Kina, kan den også også brukes på India i fremtiden, sier han.

– En farlig råvare

– Olje er blitt en farlig råvare, sier David Howell. – Det er synd å måtte si dette her jeg sitter ved siden av representanten for Shell. Jeg var energiminister på 80-tallet hvor vi hadde krise i energimarkedet. Vi har sett oljesjokk før, og nå er Midtøsten urolig igjen. Dette er ikke bare et spørsmål om oljepris, men om hvor stabile leveranser vi kan vente oss. Kanskje vi skal gå over til noe annet, en grønnere verden.

Men det trengs politisk vilje og massiv støtte til forskning for å finne nye løsninger for en energihungrig verden, mener Howard Shaw i Singapore Environment Council.

– Du trenger politisk vilje for å øke fornybarproduksjonen. Det finnes mange veldig interessante forskningsprosjekter der ute, blant annet på biodrivstoff fra alger på dypt vann. Dette må fortsette. Den politiske viljen må til hvis vi skal oppskalere solenergien. Jo mer vi investerer, jo fortere oppnår vi gridparitet, sier han.

– Biodrivstoffproduksjonen ble kraftig subsidiert av den brasilianske staten i begynnelsen på 70-tallet. Som vi vet kreves det ingen subsidier i dag, sier Charles Tang.

– Har størst potensial

Det er de store aktørene, som Kina og USA, som står for mye av forbruket av verdens olje. Disse står også sentralt i arbeidet med å kutte.

– Vi har snakket lite om USAs påvirkning på energisystemet. De øker fortsatt forbruket, men har også det største potensialet for å spare, og best innovasjonsevne og evne til å omstille seg raskt, sier Shells Simon Henry.

– Men hvis verdens land kun handler i egeninteresse blir det sult og nød, sier Greenpeace-direktør John Sauven. – Det finnes vilje i Kina, USA og EU. Næringsliv, organisasjoner og institusjoner er alle opptatt av å løse problemene. Vi kan bli desperate og si at det ikke finnes håp. Men dette er ikke et teknologisk problem, selv om energi nå er dyrt. Vi har problemer med å omstille oss, og det krever politisk lederskap, men det er ingen reell grunn til at vi ikke kan løse dette problemet.

– Effektivisering ikke enkelt

– Folk undervurderer energieffektivisering, sier Rob Murray-Leach I Energy Efficiency Council Australia. – Holdningen er at dette ordner seg selv. Man ser på dette som at det ligger hundredollarsedler på gaten som næringslivet kan plukke opp. Det er ikke så enkelt. Dette handler om å skape nettverk og endre måten markedet fungerer på. Vi har blant annet kartlagt flere hundre millioner dollar i innsparinger hos 200 selskaper i Australia. Disse kan gjøres med to års nedbetalingstid, og dette er bare toppen av isfjellet.

– Vi har to store utfordringer. Den ene er energieffektivisering. Den andre er tilgang til energi, sier Simon Trace i organisasjonen Practical Action. – Hvis ikke noe gjøres, spår IEA og FN at vi er i samme situasjon i 2030 som i dag. For første gang i historien er energitilgang noe mer enn et sidespor. Dette er kjernen i en ny klimaavtale. Vi må ha med oss den fattige delen av verden.

– Energisikkerhet er feilspor

– Markedet har slått feil, sier Pierre Noël. – Men vi må ikke la hensynet til energisikkerhet ødelegge fordelene ved å handle energi internasjonalt. Det at Kina nå blir en del av det internasjonale gassmarkedet og erstatter kull eller i alle fall olje med gass, det er positivt. De er smarte. De spiller LNG-markedet opp mot Sentral-Asia for å få best mulig pris. Jeg mener frykten for energisikkerhet er misforstått. Klimaendringer er et mer reelt problem.

– Vi har et felles ansvar for å takle klimaendringer. Men hvem skal betale? Det er også store muligheter i energisektoren. 1,4 milliarder mennesker har ennå ikke tilgang på elektrisitet. Mange av dem kan ikke knyttes til nettet og bør heller få tilgang på desentraliserte energikilder, sier Simon Trace.

Han mener at institusjoner må bli flinkere til å låne bort penger etter mikrofinans-metoden, og finansiere mindre energiprosjekter som ikke knyttes til elnettet.

– Den afrikanske utviklingsbanken låner fortsatt mest ut til prosjekter som krever et elnett, sier han.