TØMMER FLASKEN: ASPO-president Kjell Aleklett er også fysikkprofessor ved Universitetet i Uppsala. Hvis verdens totale oljeressurser tilsvarer 22 champagneflasker på 100 milliarder fat hver, har vi nå drukket 11, sier han. To flasker gjenstår å finne, og vi har 9 igjen. Dette kan bety trøbbel, mener oljepessimistene. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

– Drikker opp champagnen

  • Olje og gass

I disse dager er en mengde «oljepessimister» samlet til ASPOs årlige konferanse i Brüssel.

Organisasjonen for studier av peak oil og gass (ASPO) mener verden står overfor en situasjon hvor den globale oljeproduksjonen faller raskt, med alvorlige følger for verdens videre vekst.

President i ASPO, svenske Kjell Aleklett, mener vi har brukt opp mer olje enn vi har igjen. Nå begynner kampen for å sikre verden nok energi og samtidig unngå sult og krig.

9 av 20 flasker igjen

For å understreke poenget sitt ber Aleklett oss forestille oss at alle Iraks oljeressurser, 100 milliarder fat, samles i en champagneflaske. Totalt var verdens oppdagede oljeressurser en gang på 20 flasker, pluss to som gjenstår å finne. Vi har drukket 11 av dem, sier han.

En av de flaskene som gjenstår å finne ligger trolig under sanden i Midtøsten.

– Jeg har nylig gjort en detaljert studie av Saudi-Arabia, og det kan se ut til at oljen er der. Så da har vi åtte eller ni champagneflasker olje igjen. Hvert tredje år bruker verden nå en champagneflaske. USA hadde opprinnelig to flasker, nå drikker de på det siste glasset, sier Aleklett.

ASPO 9 i Brüssel 27-29 april 2011
PESSIMISTER: ASPO-president Kjell Aleklett og grunnlegger Colin Campbell tror verden står overfor store energiutfordringer. De jobber for å få folk til å skjønne at det kreves store forandringer i måten vi lever på. Kjetil Malkenes Hovland

– Er ikke en teori

Han peker på at andre ressurser også er tilgjengelige, men ikke så lett tilgjengelige som den råoljen vi har hatt tilgang på til nå.

– Vi har også noe musserende vin igjen, men champagnen tar raskt slutt.

ASPO-presidenten liker ikke at «peak oil» kalles en teori, og mener at toppen i verdens oljeproduksjon er en realitet.

– Vi sier ikke at vi ikke vil finne mer olje i fremtiden. Vi sier bare at funnene vil bli færre og mindre. Vi vet hva som er tilgjengelig for bruk i fremtiden, sier Aleklett og viser frem en graf over hvor mye vi har brukt og hvor mye vi kan forvente oss å finne.

ASPO 9 i Brüssel 27-29 april 2011
WORST CASE: Dette er global oljeproduksjon i millioner fat per dag, ifølge en av Alekletts studenter i Uppsala. I dag ligger vi litt over worst case-scenariet i denne studien, ifølge Aleklett. Kjetil Malkenes Hovland

Møter motstand

Men en ting er å se på statistikk og studier. Geologene i de internasjonale oljeselskapene ser på geologiske fakta, tordner Pierre Mauriaud i franske Total. Han er en av gjestetalerne på ASPOs niende årlige konferanse i Brüssel denne uken.

– Statistikk kan skjule vitale sannheter. Vi har sett mye statistikk her, og vi må være veldig forsiktige. Jeg er ingen økonom eller statistiker, jeg er geolog, sier Mauriaud.

– Du kan enten sitte og se på alle tallene og finne det du trenger. Eller så kan du se på geologien. Dette er vår styrke. Internasjonale oljeselskaper stoler ikke på studier, men på det vi gjør. Vi må basere oss på geologiske fakta, og jeg skal snakke om dette, sier han.

Skeptikere: – IEA skjuler større oljekrise

ExxonMobil: ExxonMobil finner mindre olje

Shell: Kan mangle 110.000 TWh

Forklarer oljegeologien

Mauriaud ser ikke ut til å være redd for å bli sett på som nedlatende, og tar like godt på seg å forklare peak oil-aktivistene elementær oljegeologi.

Det er to typer reservoarer, forklarer han. Det ene er klastiske reservoarer som de du ser i Nordsjøen, hvor man presser inn vann og får ut olje. Andelen produsert vann øker da etter hvert, sier han.

– På lang sikt kan du ikke produsere så mye. Det er noen svært gode felter i Nordsjøen som har utvinningsgrad på over 50 prosent, men vanligvis kan du ikke produsere mer enn 36–37 prosent, forklarer Mauriaud.

I Midtøsten er oljen derimot i karbonatreservoarer hvor oljen finnes i porene i steinen og vannet utenfor. Her produserer feltene mye lengre enn i klastiske reservoarer i Nordsjøen, forklarer Mauriaud, og advarer mot å blande tallene fra disse to ulike typene reservoarer.

MYE IGJEN: Det er 100 år med olje igjen hvis vi utvinner oljeskifer og tungolje, ifølge Totals Pierre Mauriaud. Kjetil Malkenes Hovland

Oljebransje på dypt vann

Men Aleklett og de andre oljepessimistene er sikre i sin sak. Aleklett bruker dypvannsbrønnen «Jack» som eksempel på hvor verden og oljebransjen er på vei.

– Der borer de dypere enn høyden på Mount Everest. Dette er hva industrien driver med nå, sier Aleklett.

Han gjentar sin tidligere kritikk mot energibyrået IEA, som nå har sagt at produksjonen av råolje var over toppen i 2006. Tidligere har de antatt at verden kan forbruke over 120 millioner oljefat per dag i 2030. Etter flere nedjusteringer tror IEA nå på noe over 90 millioner fat per dag i 2030.

– De forandrer stadig tallene sine, og nærmer seg nå de reelle tallene. Men de må ned ti millioner fat per dag til, sier Aleklett, som har gjennomført en større analyse av IEAs tall og funnet at de er overdrevet.

Les også: Pengefondet: <br/> Ikke nok olje

IEA-direktøren: – Oljeprisen vil bli høyere

Gassressursene fra skifergass og metan i kullfelt vil gi135 år med ressurser, om vi skal tro Total. Men det krever enda høyere energipriser enn i dag. Kjetil Malkenes Hovland

Tre nye Nordsjøen

Fysikkprofessoren peker på Nordsjøen som en av de siste større oljeregionene som er utviklet.

– Maksproduksjonen der var 6 mill fat per dag. Det IEA sier er at vi skal utvikle tre regioner som Nordsjøen innen 2030 for å nå 90 millioner fat per dag. Dette stoler jeg ikke på. Men regjeringene som eier IEA tror på dem. Det er uheldig.

Oljesand, skiferolje, Orinoco-olje, dypvannsolje, gass-til-væske, kull-til-væske og NGL skal også bidra til å løse utfordringen, ifølge IEA.

Nær «worst case

Aleklett tror ikke det er nok, og viser en graf fra en studie som en av studentene hans har gjort. Den viser at det er usannsynlig at verdens råoljeproduksjon holder seg på 90 millioner fat per dag frem til 2020, som er valgt som såkalt «best case» i denne studien. I verste fall («worst case») faller den til 70 millioner fat per dag alt i 2016.

– Vi er mellom standard case low end og worst case, sier Aleklett og peker på grafen.

Oljeimportører må fortsatt stole på at eksportører som Saudi-Arabia, Russland, Nigeria og Venezuela leverer det de skal for at veksten skal kunne fortsette.

– Disse er våre «gode venner» som vi kan stole hundre prosent på, sier Aleklett ironisk. – Saudi-Arabia står for tjuefem prosent av oljeeksporten. Dette er en farlig situasjon.

KREVER PENGER: Så høy oljepris kreves for at ulike former for energiutvinning skal lønne seg, ifølge Total. Kjetil Malkenes Hovland

Det norske petrofallet

Aleklett går gjennom en rekke av de større aktørene i energimarkedet. Mange av oljeprodusentene faller nå i produksjon. Aleklett bruker Storbritannias produksjonsrate som eksempel. Den britiske produksjonen falt kraftig fra rundt årtusenskiftet.

– Problemet er at den britiske regjeringen ikke skjønner at dette får følger for økonomien deres, sier Aleklett og viser til britenes gjeldsproblemer.

Han forteller også om et hemmelig diskusjonsmøte i Norge nylig hvor en rekke samfunnstopper deltok. Teknisk Ukeblad vet fra tidligere at minst én stortingspolitiker deltok på møtet. Aleklett uttaler seg derimot noe vagt siden han ikke har lov til å si hvem andre som deltok i møtet.

– Nylig inviterte Financial Times meg til et møte i Norge. Der innrømmet nordmennene at de ikke har fortalt offentligheten sannheten om gassproduksjonen. To uker senere innrømmet de at de ikke har nok gass til EU etter 2020, sier han.

Wikileaks: Saudi-Arabias olje overvurdert

Peak oil-gruppe: Frykter nye oljekriser

– Russland vil også falle

Aleklett ser på Russland, med stort potensial for gass fra Yamal og andre øde områder. Men det varer ikke evig, og det blir et problem for Europa.

– Fra 2040 og fremover har ikke Europa den gassen vi trenger fra Russland. Så rørledningen Nord Stream kan risikere å gå tørr, sier han.

Er så kull redningen? ASPO-presidenten tviler. 90 prosent av verdens kull kommer fra noen få land, inkludert Kina, Australia og USA. Disse landene bruker 80 prosent av kullet selv.

– Kan øke kullproduksjonen

USA har verdens største kullreserver, men heller ikke disse er uendelige, ifølge Alekletts analyser.

– De kan øke produksjonen sin med 40 prosent, men ikke mer. Mest ressurser er det i Montana, men folk der ønsker ikke å øke utvinningen noe særlig, sier Aleklett.

Han mener at biomasse heller ikke er noen endelig løsning på energiutfordringen. Det er ikke nok av den til å kunne erstatte store mengder olje. I så fall er det risiko for at det medfører sult.

– Du kan på en måte si at vi spiser olje. 2600 kalorier mat per menneske på jorden tilsvarer 12 millioner oljefat per dag, ifølge Aleklett.

– Mangler investeringer

Totals Pierre Mauriaud mener det er opptil hundre år igjen av oljealderen. Han peker på olje i områder som ikke er tilgjengelige av politiske årsaker, og på ressursene som er tilgjengelig gjennom den krevende utvinningen av tungolje i Canada og skiferolje.

– Det som mangler er investeringer. Hvis dette skal produseres trengs det mye penger, men de siste årene har dette vært begrenset investering, sier han.

Mauriaud peker på at det er funnet gass nok til 49 års produksjon på dagens nivå, og opptil 135 år hvis man øker krevende utvinning av skifergass og metan i kullfelt.

– Tiden med billig olje er over og har vært det en tid. Det er helt selvsagt. Så har vi skiferolje og slike ressurser som bare kan produseres hvis prisen er riktig, sier Mauriaud.

– Må kutte energibruken

Det er behov for å begrense energietterspørselen, mener Total-geologen.

– Det finnes folk som overforbruker. Hvis folk forbruker mindre kan vi løse dette. Hvis jeg forbruker ti ganger mer enn enn en kineser kan jeg kutte forbruket mitt i to og fortsette å leve godt.

Mauriaud peker på økningen i folketall og forbruk, og behovet for å effektivisere energiforbruket.

– Alle spådommer om 2030 må ta inn over seg at livet vårt vil endre seg drastisk.

Han mener økt pris på energi er helt nødvendig for å vise hva den egentlig er verdt.

– Energi er gratis. Man bør betale mer for det. Å betale noen få dollar for et fat olje er utrolig billig.

Grunnleggeren Colin Campbell

I 1969 gjorde oljegeolog og ASPO-grunnlegger Colin Campbell en vurdering av verdens oljeressurser. Det viste seg da at det meste av oljeressursene i verden allerede var oppdaget, siden alle de beste provinsene og feltene ble oppdaget først. Han kjente ikke til ressursene på dypt vann. Det så ut til å være bare smuler igjen.

– Dette gjorde et dypt inntrykk på meg, både personlig og faglig. Dette ville få store følger, sier han.

I 1989 var Campbell sjef for Petrofina i Norge og skrev en bok om oljens gyldne æra på oppdrag fra det norske Oljedirektoratet.

Konsulentfirmaet Petroconsultants som drev en database om oljereserver ble oppmerksom på boken. De bad Jean Laherrére og Campbell om å lage en studie av hvor mye olje som var igjen. Det resulterte etter hvert i artikkelen «The end of cheap oil» i Scientific American i 1998.

Dannet ASPO i 2002

Etter hvert dannet Campbell en studiegruppe. I 2002 engasjerte den svenske fysikkprofessoren Kjell Aleklett seg gjennom flere møter om oljealderens siste halvdel. Det ledet etter hvert til dannelsen av Organisasjonen for studiet av peak oil og gass, ASPO.

– Debatten om datoen for peak oil er ikke viktig. Spørsmålet er hva som skjer når fallet kommer. Alle mine datoer er feil. Spørsmålet er hvor feil de er, sier Campbell.

– Må forklare dette

Den første halvdelen av oljealderen gav oss seks milliarder mennesker og en kraftig økonomisk vekst.

– Det som slår meg er at nedgangen i oljeproduksjon kan gi tilsvarende sammentrekninger. Spenningene vil bli betydelige, sier Campbell og viser til uro og demonstrasjoner som allerede har rammet mange land i perioder med dyr mat og dyrt drivstoff.

– Hvis folk forstod grunnene til det som skjer, ville de ikke gjøre opprør. Flere regjeringer begynner nå å lytte. Den portugisiske regjeringen har for eksempel foreslått å lage en peak oil-protokoll, sier Campbell.

WWF:

Avslo peak oil-forskning

– Peak fosfor mye verre enn peak oil

– Peak coal i 2011

– Peak oil er politikernes beste venn