– Forsvarsdepartementet har utsatt frist for å komme i mål til 2025, selv om Stortinget sa 2015. Og selv i 2025 er det ikke sikkert at de kommer i mål, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes til NTB.
– Det er usikkert når politiet kommer i mål, konstaterer han.
Mandag var det lukket høring om såkalt objektsikring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Statsminister Erna Solberg (H) forklarer seg til slutt i høringen, hvor riksrevisor Per-Kristian Foss var først ut.
Riksrevisjonen har i flere runder påpekt svikt i regjeringens arbeid med såkalt objektsikring, som innebærer trygging av samfunnsviktige og skjermingsverdige bygninger og infrastruktur. Manglene ble påpekt i kjølvannet av 22. juli-terroren i 2011.
– Det viktigste er å få klarhet i om regjeringsmedlemmene er enige eller ikke i den harde virkeligheten som er beskrevet i Riksrevisjonens rapport, sier Fylkesnes rett før den lukkende høringen.
– Svært urealistisk
Forsvarsminister Frank-Bakke Jensen (H) og hans forgjengere Ine Eriksen Søreide (H) og Grete Faremo (Ap) skal alle forklare seg i høringen. Arbeidet med objektsikring har vist seg å være langt mer tidkrevende og kostbart enn først antatt, fremholder Bakke-Jensen.
– Da forskriften ble utarbeidet, skulle arbeidet ikke koste en krone i ekstrakostnader, og alle sikringstiltak skulle være på plass nærmest over natten. Det ser vi tydelig nå at var svært urealistisk, sier han til NTB.
Statsråden vil heller ikke gi noen garantier for når grunnsikringen vil være på plass.
– 2025 er ingen tidsfrist, men et plantall for når vi ser det som realistisk å ferdigstille siste del av et meget omfattende prosjekt for grunnsikring av skjermingsverdige objekter, sier han.
Bakke-Jensen viser til at departementet prioriterte arbeidet så høyt etter Riksrevisjonens forrige rapport at man i 2016 satte av 450 millioner kroner som ble lagt inn i rammene til en allerede vedtatt langtidsplan.
– Grunnet stor usikkerhet i oppstarten, og et meget høyt antall objekter i Forsvaret, ble pengene planmessig fordelt ut over hele planperioden som strekker seg over ni år, sier han i dag.
Akseptabelt nivå i 2020
Fra justissektoren skal både justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) og hans forgjengere Per-Willy Amundsen (Frp) og Anders Anundsen (Frp) forklare seg i høringen.
– Politiet har en plan for sikringen, der de skal være på akseptabelt nivå innen utgangen av 2020, opplyser Justisdepartementet i en epost til NTB.
– Regjeringen har i budsjettproposisjonen for 2019-budsjettet foreslått å bevilge 171 millioner kroner til objektsikring i samsvar med planen, i tillegg til 148,2 millioner kroner til datasentre i justissektoren, samt 865,3 millioner kroner til nytt beredskapssenter, heter det.
Også på forsvarssiden er det satt av penger til objektsikring i 2019-budsjettet. Det skjer gjennom økte midler til trening og fornyelse av materiell i Heimevernet og en økonomisk forsering av Forsvarets planer for sikring av skjermingsverdige objekter.
– Mye bedre på objektsikring
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er ikke i tvil om at det er gjort betydelig fremgang i arbeidet med å sikre viktige bygg og kritisk infrastruktur.
– Totalbildet er at dette er blitt veldig mye bedre, sier han til NTB.
Bakke-Jensen forklarte seg mandag i den lukkede høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om såkalt objektsikring, altså arbeidet med å beskytte viktige bygninger og samfunnskritisk infrastruktur.
Han viser samtidig til at denne sikringen er en stor og kontinuerlig jobb.
– Den nye sikkerhetsloven, som er vårt svar på en del av disse utfordringene, kommer til å bli veldig viktig. Den er en bedre lov for å bygge sikkerhetskultur, sier han.
I 2025 håper Forsvaret å være i mål med grunnsikringen av skjermingsverdige objekter.
– 2025 er ikke en frist, men et investeringsprogram. Vi har satt av 50 millioner kroner over ni år, da skal vi ha løst disse problemene. Vi skal nå vurdere om det er mulig å forsere arbeidet. Det skal vi rapportere på i revidert nasjonalbudsjett, sier Bakke-Jensen.
Revidert nasjonalbudsjett legges fram i mai.
Solberg kan ikke gi frist
Statsminister Erna Solberg (H) kan ikke garantere at Forsvaret er i mål med å sikre alt av bygg og infrastruktur som må sikres, innen 2025.
– Dette kan jeg ikke si noe nytt om før vi er ferdige. Det må lages planer for veldig mange objekter, og det er begrensninger i ressursene for å bygge. Alt dette må analyseres. Forsvaret sier de har fått de pengene de kan bruke nå, sier Solberg til NTB.
– Så er det viktig å huske på at vi på noen områder aldri vil være i havn, for disse objektene skifter jo, understreker statsministeren.
Solberg forklarte seg mandag i den lukkede høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om såkalt objektsikring, altså arbeidet med å beskytte viktige bygninger og samfunnskritisk infrastruktur.
Statsministeren sier hun stort sett fikk de samme spørsmålene som i den åpne høringen om samme tema tidligere i år. I likhet med den gang sier Solberg at hun ikke mener regjeringen har feilinformert Stortinget i saken.
– Nei, jeg mener ikke vi har feilinformert Stortinget. Men jeg mener vi kunne vist kompleksiteten og utfordringene med dette arbeidet i en bedre og bredere sammenheng, på et tidligere tidspunkt. Istedenfor at det kom litt fra Justisdepartementet og litt fra Forsvarsdepartementet og så videre, kunne vi informert i en mer helhetlig og bedre sammenheng, sier Solberg.
De rødgrønne ikke fornøyd
Den lukkede høringen bekreftet Riksrevisjonens kritikk av terrorsikringen i Norge, mener de rødgrønne. Verken Ap eller SV utelukker mistillit mot regjeringen.
For fjerde gang på under to år måtte statsminister Erna Solberg (H) og en rekke sittende og tidligere statsråder forklare seg for Stortinget om terrorsikring av kritisk infrastruktur og viktige bygg.
Bakteppet er Riksrevisjonens knusende kritikk av regjeringens arbeid med såkalt objektsikring. Ifølge to rapporter fra Riksrevisjonen er sikringsarbeidet etter terroren 22. juli 2011 fremdeles svært mangelfullt og utgjøre en fare for liv og helse.
En åpen høring i august ga ikke gode nok svar, mente kontroll- og konstitusjonskomiteen, som mandag holdt lukket høring for å kunne bore i de graderte delene av Riksrevisjonens rapporter.
Men heller ikke nå ble svarene tilfredsstillende, mener den rødgrønne opposisjonen.
– Jeg er verken mer fornøyd eller mer beroliget, sier komitéleder Dag Terje Andersen (Ap) til NTB.
Utelukker ikke mistillit
SVs representant Torgeir Knag Fylkesnes er heller ikke fornøyd med svarene og varsler ytterligere oppfølgingsspørsmål.
SV antydet mistillit mot regjeringen allerede før forrige høring. Fylkesnes sier det er «absolutt like aktuelt» som tidligere. Ap utelukker heller ikke mistillit, sier Andersen.
Sps representant Nils T. Bjørke sier høringene har avdekket at regjeringen har prioritert ned sikringsarbeidet, men mener det er for tidlig å konkludere om Stortinget har blitt feilinformert og om det er grunnlag for mistillit.
KrF-representant Hans Fredrik Grøvan vil ikke utelukke noe.
– Det er tydelig at regjeringen har tatt noen viktige grep for å komme videre i arbeidet med å oppfylle sikkerhetslovens forskrifter. Samtidig er det også viktig å nevne at det har vært gitt uriktig informasjon til Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2016, sier han til NTB.
– Jeg vil ikke si at saken har blitt mer dramatisk nå enn etter den åpne høringen, og jeg vil understreke at vi aldri har vært på jakt etter regjeringen i denne saken. Men vi har ikke konkludert ennå, og vi utelukker ingen utfall, fortsetter han.
– Urealistisk
Statsminister Erna Solberg avviser å ha feilinformert Stortinget, men både hun og flere statsråder tok selvkritikk under den åpne høringen i august for å ha gitt Stortinget upresis og lite helhetlig informasjon om forsinkelsene i arbeidet.
– Istedenfor at det kom litt fra Justisdepartementet og litt fra Forsvarsdepartementet og så videre, kunne vi informert i en mer helhetlig og bedre sammenheng, utdyper Solberg til NTB etter mandagens høring.
Et sentralt punkt i opposisjonens kritikk er at regjeringen uten å varsle Stortinget forskjøv fristen for å bli ferdig med sikringsarbeidet fra 2015 til 2020 for justissektoren og 2025 for forsvarssektoren. Solberg sier nå at hun heller ikke kan garantere at Forsvaret er i mål med å sikre alt av bygg og infrastruktur innen 2025.
Regjeringspartiene mener det var den rødgrønne regjeringen som satte et urealistisk kort tidsfrist i 2010 om at alt skulle være ferdig innen 2015. Av den grunn var Grete Faremo (Ap), som var forsvarsminister i 2010, innkalt til høringen.
– Vi ville vite mer om hvilken informasjon de la til grunn for den fristen. Hun svarer at de gjorde sine beslutninger ut fra det de visste og mente var riktig den gangen. Så har jo historien vist at dette måtte endres, sier Høyres representant Svein Harberg.
Vil ha kvartalsrapport
Torgeir Knag Fylkesnes sier han vil ta opp med resten av komiteen hvordan regjeringens sikringsarbeid kan bli fulgt tettere fremover.
– Jeg tror Stortinget må ta mye mer grep om prosessen videre. Det kan for eksempel være at man har en kvartalsvis rapportering, eller at Riksrevisjonen følger saken helt til man faktisk er kommet i mål, sier SV-politikeren.
Kontrollkomiteen skal diskutere videre fremdrift i saken tirsdag. Dag Terje Andersen sier han håper komiteen vil kunne konkludere i saken før jul.
Fakta om kritikken mot regjeringens terrorsikring
* Riksrevisjonen har i to rapporter fra henholdsvis oktober 2016 og juni 2018 konkludert med svært alvorlige mangler i regjeringens arbeid med å sikre kritisk infrastruktur og viktige bygninger mot terror og angrep, såkalt objektsikring.
* Rapportene viser at sikringsarbeidet, som Stortinget vedtok skulle vært ferdig i 2015, ligger langt på etterskudd både hos politiet og Forsvaret, og det er uavklart når man vil være i mål.
* Ifølge rapportene har regjeringen ikke sørget for nok finansiering til grunnsikring, og politiet og Forsvaret mangler en felles forståelse for hvilke sivile nøkkelobjekter som skal pekes ut.
* Det pekes videre på svakheter ved Heimevernets operative evne, samt manglende avklaringer og analyser av politiets og Heimevernets kapasitet til å sikre og beskytte viktige objekter.
* Riksrevisjonen karakteriserer saken som «svært alvorlig», som er den sterkeste kritikken kontrollorganet bruker, og som betyr at liv og helse står i fare.
* Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité holdt i løpet av vinteren og våren 2017 én åpen og én lukket høring i saken. En ny åpen høring ble holdt i august 2018, etterfulgt av en ny lukket høring mandag 22. oktober.
* I en hemmelig innstilling i kjølvannet høringene i 2017 innstilte Ap, Sp, KrF, SV og MDG på at regjeringen hadde opptrådt «sterkt kritikkverdig», den sterkeste form for kritikk Stortinget kan rette uten å fremme mistillit. Det ble imidlertid ikke flertall for dette, da Venstre valgte den mindre alvorlige formuleringen "svært alvorlig og kritikkverdig».
* Under den åpne høringen uttalte daværende justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) at rapporten tegnet et øyeblikksbilde og at situasjonen i dag var langt bedre enn rapporten tilsa.
* En ny rapport fra Riksrevisjonen i juni 2018, som viste situasjonen til og med utgangen av 2017, konkluderte imidlertid med fortsatt store mangler i sikringsarbeidet, selv om oppfølgingen var noe bedret.
* SV og Rødt har antydet at de kan fremme mistillitsforslag mot regjeringen på grunn av saken. Ap og KrF utelukker heller ikke at de kan ende på mistillit.
