Fortsatt livsfarlig i skredområdet i Gjerdrum – å drenere vannet er første prioritet
Fire måneder etter skredet jobber NVE og spesialentreprenører intenst med sikringen. De har fire delprosjekter som sammen skal gjøre området trygt.
Her vises tydelig den tørre, men tynne og usikre, skorpen som dekker kvikkleiren. Først nå vannet er drenert blir den fast og sikker.Foto: Eirik Helland Urke
Deler azv fylkesvei 120 ble begravet. Nederst i dumpa går Tangeelva under veien gjennom en kulvert som var helt tettet etter skredet. Nå er kulverten åpnet, og vannet renner fritt.Foto: Eirik Helland Urke
Tangeelva er gjenopprettet - betydelige gravearbeider måtte til. Nå sørger elven på egen for å drenere skredmassene. Elva skal få grave seg opp til to meter ned.Foto: Eirik Helland Urke
Fortsatt er mange av de som bor på nordsiden av skredet evakuert. Området må sikres før de evakuerte kan få flytte tilbake.Foto: Eirik Helland Urke
Området er farligere enn det ser ut til. Tilsynelatende fast, nærmest som stein. Men det er en tynn skorpe, under er det nærmest flytende kvikkleire.Foto: Eirik Helland Urke
Senest i påskeuken raste et hus, og fortsatt foregår det avskallinger. Området er langt fra trygt, og all ferdsel er forbudt.Foto: Eirik Helland Urke
På noen få områder er det drenert nok vann til at grunnen er trygg. Da bruker NVE tradisjonelle borergigger for å finne ut hvordan forholdeene er under overflaten.Foto: Eirik Helland Urke
Fire måneder etter katastrofen er det fortsatt så farlig at ryddingen ikke har kommet langt.Foto: Eirik Helland Urke
– –Ikke spør, var Toril Hofshagens svar på sprøsmålet om hvor lange arbeidsdagene har vært etter katastrofen. Men spesielt de første dagene var lange.Foto: Eirik Helland Urke
Opprydningen gjøres av spesialister, med riktig utstyr. Legg merke til beltene på gravemaskinen, de er svært brede for å fordele vekten.Foto: Eirik Helland Urke
Eirik Traae er sikringsteknisk fgansvarlig i NVE og har nærmest bodd i skredområdet siden nyttår. Nå forbereder han permanent sikring av området.Foto: Eirik Helland Urke
Når området igjen er sikret vil det formodentlig igjen bli lett kupert med åser og raviner og gress.Foto: Eirik Helland Urke
Østre kredkant er den lengste, og bratteste med stadige avskallinger. En avskalling i februar førte til at de to varebilene raste ned i skredgropa.Foto: Eirik Helland Urke
Denn boreriggen, montert på en gravemaskin, er unik, også i verdenssammenheng. Utivklet og utlånt av Statens Vegvesen til kartlegging av områdene rundt skredet.Foto: Eirik Helland Urke
Små gravemaskiner med brede belter på midlertidige veier er det eneste av maskiner som kan komme inn i området.Foto: Eirik Helland Urke
Kraftig fiberduk og jordarmeringsnett er brukt for å få de midlertidige viene til å flyte på kvikkleiren. Bilder viser litt av dette på utsiden av en av veiene.Foto: Eirik Helland Urke
Tørre tall om omfanget gir ikke et riktig bilde - å se omfanget av skadene er rett og seltt skremmende. Foto: Eirik Helland Urke
Kartet viser området som er rammet av skredet, fra Ask i Nord og nærmere tre kilometer sør- og østover.Illustrasjon: Openstreetmaps.org
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.
