Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
SAS-fly på vingene over Romerike på vei til landing på Gardermoen i 2014.
SAS-fly på vingene over Romerike på vei til landing på Gardermoen i 2014. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Støy fra flyplass

Sintef-forskere: WHO tar feil om helseplager og flystøy

Mener samfunnet risikerer kjemperegning til ingen nytte.

  • Forskning

WHO har lansert nye anbefalinger knyttet til flystøy. Men rådene er basert på forskning som ikke holder vann, mener Sintef, som frykter feilen kan gi samfunnet en kjemperegning til ingen nytte.

Sintef har gått WHO sin forskningsrapport i sømmene, og har avdekket flere metodiske feil og mangler ved rapporten. Inn med link til rapporten.

– Rapporten baserer seg på en rekke forutsetninger og datautvalg som ikke er representative. Konklusjonene blir derfor også feil og kan i verste fall koste samfunnet enorme summer, sier støyforsker Truls Gjestland om rapporten (inn med link) som ligger til grunn for verdens helseorganisasjons anbefalinger om støy.

Den nye anbefalingen er at mennesker ikke bør bo i områder med utendørs flystøy over 45 dB.

– Til sammenlikning ligger dagens grense på 52 dB. 45 dB tilsvarer omtrent støyen fra vifta på en PC du sitter med på fanget, sier støyforsker i Sintef, Truls Gjestland.

– Vi er for støybegrensninger som bidrar til bedre levevilkår, men forslag til endringer må tuftes på fakta som alle kan forholde seg til.


Vanskelig å beregne

Analysen til Sintef-forskeren er nå publisert som egen forskningsrapport i International Journal of Environmental Research and Public Health, og kommer som hovedartikkel i desembernummeret av International Journal of Environmental Research and Public Health.

Forskningsleder Hans Erik Swendgaard presiserer at både støyberegninger og målinger er vanskelig å få til helt nøyaktig.

– Vi er veldig opptatt av å bidra til bedre metoder, slik at det blir enklere å både lese og tolke slike undersøkelser, sier Swendgaard.

 

– Et klart mål for denne forskningen er å kunne forutsi mest mulig nøyaktig hvilken støy en planlagt utbygging vil medføre og hvilken reaksjon man kan forvente blant de berørte beboerne. På den måten kan støyhensyn bli en viktig del av beslutningsprosessen, utdyper han. 

Støyforsker Truls Gjestland til venstre, og forskningsleder ved SINTEF Digital, Hans Erik Swendgaard til høyre. Foto:  Christina Benjaminsen

Metodiske feil

Ifølge Gjestland er hovedproblemet feil valg av referansedata, og et skjevt utvalg av respondenter. I tillegg har undersøkelsen brutt med protokollen som ble lagt til grunn for utvelgelsen av undersøkelsene som er tatt med i litteratur-studien, som er en del av arbeidet. 

Feilene Sintef trekker fram er:

  • Deltakerne i halvparten av undersøkelsene som ble valgt ut var mellom 45-70 år. Ifølge tidligere studier av støy og opplevelse av støy, er 45-åringer den aldersgruppen som er mest følsom for støy. Å utelate både yngre og eldre respondenter vil derfor gi resultater som ikke er representative for den totale alderssammensetningen i befolkningen.
  • En av undersøkelsene som er med i utvalget er gjort ved en nyetablert flyplass. Det er i strid med kravet om at respondentene skal ha bodd minst fem år ved flyplassen, og ikke representativt for vanlige flyplassbeboere.
  • Det viser seg at 40 prosent av dataene som inngår i datasettet brukt i WHO-rapporten stammer fra en enkelt flyplass. Spesielle forhold ved denne flyplassen vil derfor få uforholdsmessig stor vekt.
  • Flyplassene som er med i undersøkelsen har en uvanlig høy andel av såkalt "HRC-klassifisering". Det betyr at flyplassen enten nylig har vært igjennom store endringer, som for eksempel å ha fått en ny rullebane, andre kontroversielle endringer og/eller mye negativ mediaomtale, noe som påvirker opplevelsen av støyplager mer negativt enn vanlig. Som regel gjelder dette 10-20 prosent av flyplassene i et vanlig utvalg. I WHO utvalget er 80 prosent av flyplassene HRC-klassifisert, noe som ikke er representativt for flyplasser i sin alminnelighet.

Nøyaktige beregninger gir helsegevinst

Forskerne konkludere derfor med at de nye retningslinjene for sammenhengen mellom støyplage og flystøyeksponering bygger på sviktende forutsetninger, og gir dermed et feil bilde av støysituasjonen.

De bør derfor ikke tas hensyn til i det norske støyregelverket, mener de.

– Dette er nok et eksempel på at samfunnet trenger mer presise verktøy for planleggere og beslutningstakere når det gjelder støyplager. I tillegg må det utvikles bedre og mer nøyaktige målemetoder. I dag er det vanskelig å måle den aktuelle støyen uten innslag av bakgrunnsstøy, noe som gjør resultatene diskuterbare, legger forskningsleder Hans Erik Swendgaard til.

Sintef er i dialog med WHO om saken.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå