Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.

EU-prosjektet Remote

Hydrogenanlegg skal gjøre den norske whisky-øya selvforsynt med strøm

Dersom hydrogenprosjektet, som baserer seg på energi fra sol og vind, lykkes, kan det bli modell for flere tusen andre små øysamfunn rundt omkring i verden.

Beboerne på denne øya på Helgelandskysten ønsker å bli helt selvforsynt med energi. I tillegg er det et poeng at energien er grønn og fornybar.
Beboerne på denne øya på Helgelandskysten ønsker å bli helt selvforsynt med energi. I tillegg er det et poeng at energien er grønn og fornybar. (Foto: Sigurd Fandango)

Dersom hydrogenprosjektet, som baserer seg på energi fra sol og vind, lykkes, kan det bli modell for flere tusen andre små øysamfunn rundt omkring i verden.

  • Forskning

Midt ute i havgapet på Helgelandskysten ligger Myken. Den lille øya med omtrent 10 fastboende innbyggere har i over 50 år fått strømmen sin via en 32 kilometer lang sjøkabel. Nå er kabelen så gammel at den bør byttes ut.

Et brudd i ledningen i fjor vår, som medførte to måneder uten strøm, gjorde at øysamfunnet tok saken i egne hender og startet arbeidet med å finne et bedre strømalternativ.

Trude Tokle, som er prosjektleder for energiprosjektet og deleier av øyas gin- og whiskydestilleri Myken, forteller at de først og fremst jobber for å finne en bærekraftig løsning som gjør innbyggerne og det lokale næringslivet mindre sårbare. Og de har forskere fra SINTEF med på laget.

– Øya vår ligger langt ute i havet, så vi bør i størst mulig grad klare oss selv. Derfor ønsker vi å være helt selvforsynte med energi. I tillegg er det et poeng for oss å benytte i størst mulig grad grønn, fornybar energi, sier hun.

Mye tyder på at et hydrogenanlegg spesialtilpasset små øyer kan bli løsningen. «Råstoffet» for hydrogenproduksjonen skaffer naturen selv: Vind og sol.

I EU-prosjektet Remote har SINTEF gjort flere analyser av et lignende hydrogenanlegg beregnet på Froan – en liten øy utenfor Trøndelagskysten. Her har SINTEF-forskere regnet ut at det vil gi lavere energikostnad å gå for hydrogenproduksjon, enn for ny sjøkabel eller fossile energikilder.

– Hovedgrunnen til dette er at man kan lagre energien i form av hydrogen over lengre tidsrom, som gjør at man ikke trenger mange kostbare batterier eller eksterne energikilder, selv i perioder uten sol eller vind, forklarer hydrogenforsker i SINTEF, Kyrre Sundseth.

Les også

Frykter dieseldrift på øya

Da sjøkabelen på Myken ble ødelagt, ble øya avhengig av et dieselaggregat. I to måneder kom det daglige leveranser med 700 liter diesel. Aggregatet, som er plassert i selve hjertet på øya, bråket og forurenset.

Dette vil øysamfunnet helst slippe å oppleve igjen.

Ifølge Tokle frykter både beboere og næringsaktører på Myken at dieselaggregatet kan ende opp med å bli den permanente løsningen i fremtiden, om de ikke klarer å komme opp med et bedre alternativ.

– Nettleverandøren har leveringsplikt på strøm, men vi er usikker på hva slags løsning de vil falle ned på. De har ikke plikt til å levere grønn energi, og har på grunn av reguleringsbestemmelser og økonomi så langt ikke ønsket å gi noen lovnader, sier Tokle. Hun presiserer at nettselskapet er positive til å bidra til en grønn løsning, og er med i prosjektgruppen.

Tokle mener eventuell dieseldrift på øya vil få store konsekvenser for det lokale næringslivet.

– Vi har både overnatting med matservering og et whiskydestilleri som trekker folk, men jeg kan ikke se for meg hvordan vi kan få Myken til å bli et attraktivt sted å besøke med et dieselaggregat på øya. For oss i destilleriet er det veldig viktig å kunne ta imot besøkende ettersom det bidrar til at Mykens gin og whisky blir kjent i markedet, sier Tokle.

Både mer bærekraftig og kostnadseffektivt

Myken har fått med flere store aktører på prosjektet. I tillegg til SINTEF deltar Greenstat, Nordlandsnett, teknologiselskapet TechnipFMC, Glomfjord Hydrogen og Enova, som har bevilget 700.000 kroner i støtte til prosjektet.

Aktørene jobber nå med et forprosjekt som ser på konseptet og muligheten Myken har for å bruke et hydrogenanlegg som gjør øya selvforsynt med fornybar energi.

Løsningen som skal testes ut er et hydrogensystem hvor vind og sol lager strøm. Strømmen kan benyttes direkte, men i perioder man ikke trenger all energien kan overskuddsstrømmen brukes til å spalte sjøvann til hydrogen og oksygen.

– Hydrogenet kan lagres på tank, og senere produsere den strømmen som trengs ved hjelp av brenselceller, sier SINTEF-forsker Kyrre Sundseth.

Ifølge han vil det være mer bærekraftig og kostnadseffektivt å investere i et hydrogenanlegg på Myken enn alternativene, som er fossilt brennstoff eller en ny sjøkabel.

Les også

Ekstra miljøgevinst på Myken

På Myken er det ifølge Sundseth enda større miljømessig gevinst å hente fra et hydrogenanlegg ettersom whiskydestilleriet er avhengig av propan i destilleriprosessen. Denne propanen blir levert med dieselbåt.

– Vi ser for oss at Myken i stedet kan bruke hydrogen som brenngass når de destillerer. Spillvarme fra hydrogensystemet kan også bidra til å dekke varmebehovet i mesking- og destilleringsprosessen, sier Sundseth.

Destilleriet er bygd i et gammelt fiskebruk på øya. Fra bygningen og ned til kaia går det en bratt transportvei som hver vinter fryser til is. Her tenker forskerne at man kan legge rør under bakken, som varmes med spillvarme slik at de får en isfri vei.

– I tillegg kan det tenkes at hydrogen over tid kan brukes andre plasser. For eksempel i lokale brenselcelledrevne båter, med null utslipp. Oksygenet kan benyttes i forbindelse med fiskeoppdrett, selv om dette ikke er en standard løsning i dag, sier Sundseth.

Enorme muligheter for bærekraftstiltak

– Til vinteren får vi utstyr på plass på Rye utenfor Trondheim som gjennom EU REMOTE- prosjektet skal testes i samarbeid med Trønder Energi. Etter det vet vi mer om hvor godt dette vil fungere, sier Sundseth.

I tillegg til Myken og Froan jobber SINTEF også med flere lignende prosjekter i Europa. Om prosjektene lykkes kan det få store miljømessige ringvirkninger i fremtiden.

– Potensialet er enormt. Bare i Norge er det rundt 300 helårsbebodde øyer, med et lite antall fastboende, med få eller kostbare strømalternativ hvor det kan være aktuelt å ta i bruk teknologien. På verdensbasis snakker vi omkring 10000 lignende øyer, sier SINTEF-forskeren.

Les også

Beboerne på denne øya på Helgelandskysten ønsker å bli helt selvforsynt med energi. I tillegg er det et poeng at energien er grønn og fornybar. (Foto: Sigurd Fandango)

Kommentarer (29)

Kommentarer (29)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå