INDUSTRI

Fire forskningsinstitusjoner kan bli et stort konsern

Fire store og faglig sterke institutter skal innen sommeren bestemme seg for om de skal samarbeide enda tettere. Et alternativ er en konsernmodell.

Fire administrerende direktører vurderer om de skal danne et forskningskonsern, Lars Andresen i NGI(t.v.) og Nils Morten Huseby i Ife, Kari Nygaard i Nilu(t.v. bak) og Greta Bentzen i Niva.
Fire administrerende direktører vurderer om de skal danne et forskningskonsern, Lars Andresen i NGI(t.v.) og Nils Morten Huseby i Ife, Kari Nygaard i Nilu(t.v. bak) og Greta Bentzen i Niva. Foto: NIVA
4. jan. 2021 - 05:00

Instituttene som nå forhandler om en ny modell for et tettere samarbeid er Norges Geotekniske Institutt (NGI), Norsk institutt for luftforskning (Nilu), Norsk institutt for vannforskning (Niva) og Institutt for energiteknikk (Ife).

Grunnlaget for et enda tettere samarbeid er todelt: Man står sterkere i konkurransen om forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU og de store samfunnsutfordringene innen klima og miljø krever tverrfaglighet.

– Dette er spennende. Disse fire instituttene er komplementære. Vi driver alle med databasert laboratorieforskning og har mange likhetstrekk i hvordan vi forsker, sier administrerende direktør Nils Morten Huseby ved Ife til Teknisk Ukeblad.

Klare før sommeren

Han sier at de har diskutert fire ulike samarbeidsformer. De kan fortsette samarbeidet slik det er i dag, opprette en felles markedsføringsenhet og øke antall felles søknader om forskningsmidler eller samle forskningsvirksomheten i et felleseid konsern. I så fall må forskningsvirksomheten ved instituttene skilles ut som aksjeselskaper og ikke ligge i stiftelsene som de er i dag.

Huseby presiserer at samtalene pågår og at ingen konklusjon er fattet, men at alle fire er positive til et økt samarbeid.

– For Ifes vedkommende vil den nukleære og radiofarmasøytiske virksomheten holdes utenfor samarbeidet. Utvikling, produksjon og distribusjon av radioaktive legemidler er allerede organisert i et eget forretningsområde og Ifes atomvirksomhet og tilknyttede ansatte skal etter hvert overføres til Norsk Nukleær Dekommisjonering vil etterhvert overta ansvaret for atomreaktorene, sier Huseby.

Energi, miljø og digitalisering

Han sier at hovedområdene for virksomheten framover vil være energi, miljø og digitalisering og at disse områdene vil være «en god match» for et tettere samarbeid med de tre andre instituttene. Huseby tok initiativ til samtalene som måtte ta en pause i mars til over sommeren på grunn av pandemien.

– Vi skal ha en konklusjon klar innen 1. juli. Jeg mener vi står sterkere sammen og dette er også i tråd med regjeringens strategi om mer instituttsamarbeid, sier Huseby.

Administrerende direktør i NGI, Lars Andresen, sier til TU at han er positiv til å vurdere et tettere samarbeid kan gjøre at de fire instituttene kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag på en enda bedre måte.

Ansatte er positive

NGI har et strategisk fokusområde «På bærekraftig grunn» med mål om å øke NGIs aktivitet

innenfor fundamentering av havvind. NGI har klart, gjennom de siste 10 år, å vri omsetningen innen offshore energi slik at hele 60 prosent nå kommer fra flytende havvind, mens det tidligere var nær 100 prosent olje og gass.

Også Grete Bentzen som er administrerende direktør i Niva, er positiv til en utredning.

– Det er fordeler og ulemper med alle modellene, men det viktigste er å finne en modell som kan svare på samfunnets behov for mer tverrfaglighet, sier Bentzen.

Niva-gruppen har ca. 450 ansatte som er positive til et tettere samarbeid.

– Vi er begeistret for en modell som gir mer tverrfaglig samarbeid. Vi driver med atmosfæreforskning og tror at vi kan styrke oss breddefaglig gjennom dette samarbeidet, sier Kari Nygaard som er administrerende direktør i Nilu. Instituttet har cirka 180 ansatte og eier et stort forskningsbygg på Kjeller på en tomt som de leier av Ife.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin 11/2020.

Oslo-fjorden er forurenset av mikroplast fra bildekk. Dette bekymrer miljømyndighetene.
Les også

Mikroplast fra bildekk forurenser Oslofjorden

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.