Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Statens vegvesen ønsker å se nærmere på mulighetene såkalt geofencing gir for veiprising i lavutslippssoner.

Geofencing i bytrafikken

Denne teknologien kan gjøre veibommer overflødige – og utslippene lavere

Kan informasjon om avgifter direkte til bilen påvirke oss til å kjøre mer miljøvennlig? Det tror forskere. Nå vil de ha din hjelp for å bli sikre.

  • Forskning
Les også

Kjører du hybridbil i Trondheim eller Oslo, har du nå mulighet til å delta i et forskningsprosjekt med stor betydning for framtidas avgiftssystem for bilister.

Geofencing er en teknologi som, kort fortalt, går ut på å definere en geografisk sone på et digitalt kart. Ved hjelp av sendere og mottakere i kjøretøy kan man sende informasjon om f.eks. trafikkregler eller ulykker direkte til biler i området.

Biltrafikk i byene er en stor samfunnsutfordring som går utover effektivitet, sikkerhet og miljø. Nå ønsker Statens vegvesen å se nærmere på mulighetene såkalt geofencing gir for veiprising i lavutslippssoner.

SINTEF er med som FoU-partner i prosjektet GeoSUM, og skal bidra til utvikling av selve teknologien og evaluere eventuell nytteverdi for trafikanter og for samfunnet. Prosjektet skal nå i gang med å teste hvordan informasjon om lavutslippssoner og tilhørende takster direkte til kjøretøyet påvirker valgene til føreren i en hybridbil. Vil hun bytte til elektrisk drift hvis belønningen er lavere avgifter?

Vil påvirke sjåfører til å velge miljøvennlig

Les også

Mange har skaffet seg hybridbil for å kjøre mer miljøvennlig, men erfaring viser at flere av bilene i praksis går mest på bensin, og at elmotoren sjelden blir ladet opp. I dag må hybridbiler betale like mye bompenger som rene fossilbiler.

– Geofencing gjør det mulig å fortelle sjåføren når bilen befinner seg i en lavutslippssone, og oppfordre eller til og med tvinge en hybridbil over på elektrisk drift. En sender i hybridbilen kan fortelle myndighetene hvor langt bilen har kjørt og hvilket drivstoff den bruker. Slik kan vi oppnå både bedre luftkvalitet og en mer rettferdig veiprising, forklarer forsker Petter Arnesen i SINTEF.

Fleksible fartsgrenser

Teknologien kan også brukes til digital formidling av fartsgrenser rundt områder hvor sikkerhet er spesielt viktig, som f.eks. skoler.

– Vi kan se for oss at fartsgrensen rundt en skole er 30 km/t når det er mange elever rundt skolen, og at den kan økes til 50 km/t utenom denne tiden på døgnet. Dette kan løses med skilting, men å gi beskjed direkte til kjøretøyene ved hjelp av geofencing er mer fleksibelt og rimeligere fordi man slipper fysisk infrastruktur på vegen, sier Arnesen.

Kjører du hybridbil i Oslo eller Trondheim?

GeoSUM

Prosjektet er finansiert gjennom Forskningsrådets innovasjonsprogram Transport 2025

Prosjekteier: Statens vegvesen

SINTEF er prosjektleder og forskningspartner

Øvrige partnere: NTNU, Q-Free og Volvo.

– I denne fasen av prosjektet kartlegger vi mulighetene teknologien gir oss, før vi i neste runde må se på hvordan lovverket påvirker implementeringen. Det er for eksempel spørsmål knyttet til personvern som må løses før teknologien kan erstatte fysiske bomstasjoner i vegnettet, sier Arnesen.

Nå er neste skritt å la hybridsjåfører i Oslo og Trondheim teste ut teknologien.

– En sender i hybridbilen kan fortelle myndighetene hvor langt bilen har kjørt og hvilket drivstoff den bruker. Slik kan vi oppnå både bedre luftkvalitet og en mer rettferdig veiprising, forklarer forsker Petter Arnesen i SINTEF. Foto:  Christina Benjaminsen, Gemini.no/SINTEF

– Vi ønsker å vite hvordan bilførere reagerer på å få informasjon om lavutslippssoner kommunisert på en skjerm som er plassert inne i bilen. Derfor ønsker vi å komme i kontakt med sjåfører i Oslo eller Trondheim, som kjører en plugin hybridbil av typen Volvo, Toyota eller Mitsubishi, sier Arnesen.

Sjåfører som deltar i forsøket vil få plassert en skjerm i bilen, som forteller når de befinner seg i en lavutslipps- eller fartsgrensesone. En sender i bilen vil blant annet rapportere hvor bilen har kjørt og hva slags drivstoff som er brukt. Disse dataene vil blir godt tatt vare på, og vil kun brukes til forskningsformål i dette prosjektet.

Les også

Deltakerne vil få en «konto» med et startbeløp, og hver gang man kjører med fossilt brennstoff i en lavutslippssone, trekkes et beløp fra kontoen. Etter endt forsøk vil resterende beløp bli utbetalt, og ingen vil kunne gå i minus.

Forsøkene starter i august.

Ønsker du å delta, eller vil ha mer informasjon om hvordan forsøket skal gjennomføres? Send en epost til petter.arnesen@sintef.no med en kort beskrivelse av ditt daglige kjøremønster.

Fakta om veiprising

  • Veiprising betyr at man erstatter bilrelaterte bruks- og kjøpsavgifter med en kilometerbasert veiavgift.  
  • Størrelsen på kilometeravgiften vil variere, og være avhengig av hvor du kjører (billigere på landet enn i byen), når på døgnet du kjører (billigere utenfor rush) og hva slags bil du kjører (lavutslippsbiler betaler mindre enn andre biler). Størrelsen på avgiften vil også være avhengig av hvilke bilrelaterte avgifter den erstatter.   
  • Bilistene betaler rundt 50 milliarder i bompenger, engangsavgift, drivstoffavgifter og årsavgifter (2018), og kjører rundt 45 milliarder kilometer (2017. Kilde: NAF).

Kommentarer (30)

Kommentarer (30)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå