På oppdrag fra Miljøverndepartementet har NIBR laget en utredning som gir innsikt i hva slags by- og planleggerkompetanse som tilbys på universiteter og høyskoler i Norge.
– Mens andre land har profesjonsstudier i planlegging, er planleggerutdanningen i Norge en studieretning eller tilleggsfag i studier som samfunnsgeografi, landskapsarkitektur, naturforvaltning, bygg, arkitektur, urbanisme også videre. Planutdanning i Norge mangler både en felles kjerne og faglig verdigrunnlag, sier forskeren Terje Kleven ved NIBR.
Byggingeniører kan ikke nok om bygg
Kommuner trenger planleggere
NIBRs rapport fra 2011 bygger på en lignende utredning fra 1986. Den gangen ble det anslått at kommuner vil trenge opptil 4000 flere ansatte med planleggerkompetanse siden kommuner fikk større ansvar og nye oppgaver.
– Planleggerutdanningen i Norge har ikke blitt videreutviklet siden 1986, selv om utredningen varslet både sviktende rekruttering til faget og spredt utdanningsinnhold. Kunnskap i mange av fagene som tilbys nå er spesialisert og passer bedre for store kommuner eller storbyer. Mens per i dag har mindre kommuner et stort behov for planleggere med en mer allsidig planleggerutdanning, sier Jon Naustdalslid.
Vil ha flere ingeniører – for å holde lønna nede
Et kompetansesenter
Et av forslagene NIBR kom opp med er å lage et nasjonalt kompetansesenter som kan jobbe med å systematisere utdanningen.
– De som ønsker å jobbe med planlegging bør være bedre skikket til å se samfunnets viktigste utfordringer som miljø, biologisk mangfold, forståelse av politikk og kommunebygging, sier Naustdalslid.
Det er også ønskelig å finne fram til et felles grunnlag for hva en planlegger bør kunne.
– Hvis du skal ansette en planlegger i kommunen, kan valget for eksempel stå mellom en arkitekt, en landskapsarkitekt fra UMB eller en geograf fra universitet. Alle disse har veldig ulik kompetanse, sier Kleven.
– Ingeniører reduseres til teknikere
Forgubbing av faget
Stor spredning i faget har også ført til at stadig færre ønsker å utdanne seg innenfor planlegging.
– God utdanning er avhengig av god forskning og vice versa. Når det er færre som tar disse fagene blir det færre som ønsker å fordype seg og engasjere seg i doktorgradsstudier og forskning innenfor planfagene, sier Kleven.
Ifølge rapporten har det de siste årene skjedd en «forgubbing» av hele faget, og situasjonen med manglende rekruttering blir betegnet som alvorlig.
– Vi står overfor et tidsskille fordi en rekke aktive forskere og lærere står foran pensjonsalderen. Samtidig er det altfor få folk med tung planleggingskompetanse som rekrutteres til forskning og undervisning, sier Kleven.
Pusset opp Folkets Hus uten tariffavtale
Stort behov
Arve Leiknes, instituttleder for Institutt for byggfag på Høgskolen i Bergen sier at de tilbyr en bachelorgrad i landmåling og eiendomsdesign.
– Vi rekrutterer veldig godt til bachelor i landmåling/eiendomsdesign, hvor det er 45 opptatte studenter og cirka 40 er satt på venteliste.
Leiknes sier at de vurderer å starte opp en master i arealplanlegging og eiendomsfag hvis instituttet får midler til det i nærmeste framtid.
– Vi ser at arbeidsmarkedet har et enormt behov for våre kandidater.
