HELSE

Forskere kan takke gamere for bedre ultralydbilder av hjertet

Spillindustriens jag etter superraske mikroprosessorer har hjulpet norske forskere med å løse et 40 år gammelt ultralyd-problem.

Ny, norsk teknologi som gir klarere og skarpere ultralydbilder av hjertet, er på vei inn på verdensmarkedet. – For oss er det enormt tilfredsstillende å se at ideer blir tatt i bruk globalt, sier  Svein-Erik Måsøy, ekspert på medisinsk ultralyd og leder av SFI CIUS ved NTNU. Her skanner han sitt eget hjerte.
Ny, norsk teknologi som gir klarere og skarpere ultralydbilder av hjertet, er på vei inn på verdensmarkedet. – For oss er det enormt tilfredsstillende å se at ideer blir tatt i bruk globalt, sier Svein-Erik Måsøy, ekspert på medisinsk ultralyd og leder av SFI CIUS ved NTNU. Her skanner han sitt eget hjerte. Foto: Sølvi W. Normannsen/Gemini
Sølvi W. Normannsen, Gemini.no
18. mars 2023 - 16:38

Problemet kalles aberrasjon, eller avbildningsfeil. Og fordi det nå er løst, er neste generasjons teknologi for hjerteultralyd på vei ut i verden med teknologi fra NTNU og GE Vingmed Ultrasound.

Nyvinningen har fått navnet Adapt. Den er egentlig en algoritme, som  bruker rådata fra ultralyd til å anslå og oppveie for effekten av kroppsvev hos hver enkelt pasient.

– Den gir skarpere og klarere hjertebilder enn vi har sett tidligere, sier Svein-Erik Måsøy, som er forsker, medisinsk ultralydekspert, og direktør i  SFI CIUS (Centre for Innovative Ultrasound Solutions) ved NTNU.

18 millioner dødsfall årlig

Ifølge Verdens helseorganiasjon (WHO) dør rundt 18 millioner mennesker av hjerte- og karsykdom hvert år. Forekomsten er doblet på 30 år og topper lista over verdens største helseutfordringer. Årlig utføres det over 100 millioner hjerteundersøkelser med ultralyd.

Lidelsene kommer ofte med alder. Her hjemme har eldrebølgen bare så vidt begynt.

– Tallene sier noe om størrelsen på utfordringene vi jobber med, og om markedet som teknologien vår nå er en del av, sier Måsøy.

– Vi er først ute i verden med denne løsningen. I vår nisje er dette definitivt et gjennombrudd. Tiden vil vise hva det betyr i hjerteklinikken, sier han.

SFI CIUS er ett av tolv sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ledet fra NTNU. Adapt er kommersialisert av Horten-selskapet GE Vingmed Ultrasound. 

Vis mer

Hovedutfordring: Ulike kropper

Ultralyd er lyd som blir til bilder. Den største utfordringen for hjertediagnostikk med ultralyd er at folk har forskjellige kropper. Vi har ulik muskulatur og ulikt bindevev, og både mengde og fordeling av underhudsfett er forskjellig. Avstanden mellom ribbeina våre varierer med høyde, alder og kjønn.

Alt dette gir ulik hastighet på lydbølgene, og det er nettopp hastighet som avgjør kvaliteten på ultralydbildene.

Før lanseringen sist høst ble Adapt-teknologien testet ved sykehus over hele verden. Her klargjør stipendiat Marlene Halvorsrød skanneren for en klinisk forskningsstudie på pasienter som nylig har hatt hjerteinfarkt. <i>Foto:  Sølvi W. Normannsen/Gemini</i>
Før lanseringen sist høst ble Adapt-teknologien testet ved sykehus over hele verden. Her klargjør stipendiat Marlene Halvorsrød skanneren for en klinisk forskningsstudie på pasienter som nylig har hatt hjerteinfarkt. Foto:  Sølvi W. Normannsen/Gemini

Svein-Erik Måsøy sammenligner det å sende ultralydbølger gjennom kroppsvev med å fotografere med et lag med vaselin på linsa. Kontrastene forsvinner, og bildet blir grumsete. Problemet kalles altså aberrasjon. Det Adapt gjør, er å anslå effekten av vaselinen, kompensere for den og gi oss et skarpere og klarere bilde.

Hjelp til sikrere diagnoser

Bildekvalitet i sanntid er særlig viktig for hjerteinfarkt. Bitte små endringer i måten hjertemuskelen beveger seg på, kan fortelle legene noe om omfang og skader av infarktet. Overlege Bjørnar Grenne, som jobber i ekkoseksjonen ved klinikk for hjertemedisin på St. Olavs hospital, bekrefter at Adapt jevnt over bidrar til bedre ultralydbilder. 

– Spesielt hos pasienter der det er utfordrende å få gode nok bilder, ser vi en forskjell. Og det er jo nettopp i de tilfellene vi behøver en slik forbedret metode. 

Venstre hjertekammer. Bildet til venstre er tatt uten Adapt på. Bildet til høyre er behandlet med cSound Adapt. Bildene er behandlet med nøyaktig de samme rådataene. Utsnittene 1 og 2 viser at hjerteklaff og hjertevegg kommer mye klarere frem med den nye teknologien. <i>Foto:  SFI CIUS</i>
Venstre hjertekammer. Bildet til venstre er tatt uten Adapt på. Bildet til høyre er behandlet med cSound Adapt. Bildene er behandlet med nøyaktig de samme rådataene. Utsnittene 1 og 2 viser at hjerteklaff og hjertevegg kommer mye klarere frem med den nye teknologien. Foto:  SFI CIUS

– For eksempel blir hjerteklaffene tydeligere. Det gjelder også skillet mellom hjertemuskelen og hjertekammeret. Dette gjør det lettere å se strukturene i hjertet, noe som kan gi mer nøyaktige målinger og sikrere diagnostikk. Dette er viktig for å gi hver enkelt pasient best mulig behandling, sier Grenne.

Hjertelegen er også forsker i SFI CIUS og leder for Norsk Cardiologisk Selskaps arbeidsgruppe i ekkokardiografi.

Mange kan få for dårlige bilder

Når ultralydproben plasseres på brystkassen til pasienten, styres lydbølger mot hjertet. På ferden inn i vevet reflekteres bølgene tilbake som et ekko. Proben har tusenvis av sensorer som fungerer både som høyttalere og mikrofoner. Disse hjelper maskinen å finne ut nøyaktig hvor lyden kommer fra.

Alle data puttes inn i et gigantisk regnestykke og gjør lyden om til et bilde. Når vevet eller materialet som lyden passerer, er likt over alt, går dette problemfritt. Men mangfoldet av kropper betyr at for 10-15 prosent av alle undersøkte kan bildekvaliteten bli for dårlig. Det kan bety 10-15 millioner pasienter som ikke får best mulig behandling – hvert år.

Illustrasjonen viser Euclid i universet og er laget av ATG på oppdrag fra Esa.
Les også

Enten tar Einstein feil, eller så finnes mørk energi

Ekstreme datamengder

Tidlig på 2000-tallet jobbet Svein-Erik Måsøy med doktorgraden sin og nye metoder for å forbedre beregningene av aberrasjoner. Metodene fungerte, i hvert fall i teorien.

– GE hadde en demonstrator av teknologien i år 2000. Datamaskinen som ble brukt var like stor som ultralydmaskinen selv, og det gikk tusenvis av kabler mellom dem, forteller Måsøy.

De klarte å korrigere ett til to bilder i sekundet. I dag er det mulig å korrigere opptil 150 bilder per sekund.

– Den gangen ble det hele temmelig uhåndterlig, og også altfor dyrt, og satsingen dabbet av, sier Måsøy, som forsvarte doktorgraden sin i 2004. 

Og nå er det på tide å introdusere de som etterhvert ble ultralydforskernes nye venner: Gamerne og dataspillindustrien.

Spillindustrien ble avgjørende

De siste årene har utviklingen i spillindustrien skutt voldsom fart. Mikro-prosessorer, eller GPU-er (Graphics Prosessing Units), som opprinnelig ble laget for å vise bilder på en skjerm, er kraftig forbedret.

De jobber ufattelig raskt, har en enorm regnekraft og ditto minnekapasitet. GPU-ene kommer i stadig bedre versjoner og er blitt hyllevare som også annen industri utnytter. Spillindustrien omsetter nå for 150 milliarder amerikanske dollar årlig.

– Nå går bildebehandlingen så raskt at alle sesongene av favorittserien din på Netflix suser gjennom ultralydmaskinen på ett til to sekunder, sier Måsøy.

Full innsats for bedre bilder

Innenfor rammen av SFI CIUS tok et kjerneteam av ti forskere fra NTNU, Universitetet i Oslo, GE HealthCare og St. Olavs hospital igjen fatt på problemet med avbildningsfeil. Maskinvare fra spillindustrien tok seg av den tunge bearbeidingen av rådata, mens forskerne kunne konsentrere seg om hvordan ultralydbildene av hjertet kunne bli bedre. 

Også utviklingen innen tredimensjonal medisinsk avbildning har tatt store steg.

Alt dette ledet fram til Adapt. Fire hjerteleger ved St. Olavs hospital testet den nye teknologien i en pilotstudie. I 97 prosent av testene foretrakk de Adapt fremfor det som da var det best tilgjengelige utstyret. Bjørnar Grenne deltok i studien. Han har også gjort mange av ultralydopptakene og analysert bilder.

– I valget mellom å ta opptak med Adapt versus uten, vil jeg omtrent alltid foretrekke Adapt. Det er fordi kvaliteten på ultralydbildene av hjertet blir bedre, og det er avgjørende for analysene og diagnostikken jeg skal gjøre, sier han.

Her forklarer Svein-Erik Måsøy hvordan SFI CIUS har jobbet med å korrigere avbildingsfeil:

40 år med samarbeid 

GE startet utviklingen av Adapt i 1989. NTNU har arbeidet med problemstillingen siden tidlig på 90-tallet. Professorene Bjørn Angelsen og Liv Hatle var blant pionerene, blant annet med utvikling av Doppler-teknologien. 

– Det tette samarbeidet mellom GE Vingmed og NTNU de siste tiårene har vært avgjørende for å sikre at GE Healthcare forblir best i verden på ultralyd avbildningskvalitet, sier utviklingsingeniør Bastien Dénarié i GE HealtCare. 

– Samarbeidet bidrar til å utvikle unike teknologier som Adapt, men også til å skape et nettverk av ingeniører i Norge som er spesialisert innen ultralyd for avbildning og signalbehandling.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Les også

 

 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.