Offshore vindenergi befester sin posisjon som det viktigste eksportmarkedet for norsk grønn energiteknologi.
Og sett under ett vinner de norske leverandørene markedsandeler i det globale markedet.
Det viser tall som vi i Eksportkreditt Norge har hentet inn fra norske eksportbedrifter.
Olje- og gassleverandører i omstilling bidro til å løfte internasjonalt salg av fornybar energiutstyr og -tjenester fra norske selskap med cirka ti prosent mellom 2015 og 2016 til om lag 12 milliarder kroner.
Av dette var mellom seks og syv milliarder ren eksport, altså salg av produksjon i Norge til utlandet, mens det resterende var salg fra norskeide datterselskaper ute.
- Se hele listen: De norske eksportørene vinner markedsandeler
Siem topper
For første gang topper Siem Offshore rangeringen over de ledende leverandørene. Selskapet leverer installasjonstjenester fra Siem Offshore Contractors GmbH, et datterselskap i Tyskland. Teknologien er i stor grad av norsk opprinnelse. Støtteskipet Siem Moxie, for eksempel, er designet av Ulstein og bygd på Fjellstrand Verft (og finansiert av Eksportkreditt Norge, GIEK og DNB).
Kristian Siem, den London-baserte offshore olje og gass-veteranen, er nok glad for at han satset på havvind for noen år siden. I 2016 sto offshore vind for 40 prosent av inntektene til Siem Offshore. Fornybar-delen av konsernet ga positiv inntjening mens olje og gass-virksomheten gikk med tap (det siste skyldes i hovedsak avskrivninger på verdien av skipene).
Subsea 7, et annet Kristian Siem-dominert selskap, har også snudd seg mot offshore vind de siste årene. De største kontraktene blir levert fra Storbritannia, der selskapet nå har hovedkontor. Den norske delen vant en kontrakt for leveranser til Statoils fem flytende offshore turbiner som nå blir installert utenfor kysten av Skottland.
- Ingen har funnet gangbar teknologi for vindturbiner på 40-100 meters dyp: Dette kan være løsningen (Ekstra)
Muligheter innen havvind
Den siste tiden har brakt en strøm av gode nyheter fra offshore vind-sektoren. Gjennom auksjoner har prosjektutbyggere forpliktet seg til å realisere havvindparker til kostnadsnivåer som inntil nylig ville blitt oppfattet som rene fantasier. Kostnadene er halvert de siste to årene. I den siste auksjonsrunden i Tyskland lovet sågar to selskaper at de, med forbehold, ville bygge ut nye prosjekter uten noen form for subsidier.
For norske selskaper er mulighetene størst innen leveranser av kabler, fundamenter, fartøy og installasjonstjenester. Det er konklusjonen i rapporten «Norwegian supply chain opportunities in offshore vind» som Norwegian Energy Partners publiserte i sommer i samarbeid med Rederiforbundet, Norsk Industri og Eksportkreditt Norge. Flere olje- og gassaktører har vridd markedsstrategien mot offshore vind de siste par-tre årene. Dynamikken er god.
Jeg har tidligere lansert et «2020-10 mål»: norske offshore vindleverandører bør nå en markedsandel på 10 prosent i Europa innen 2020. Det skal nok holde hardt: i dag står norske leverandører for om lag 5 % av offshore vindkontraktene, men utviklingen er iallfall positiv.
- Les kommentaren: Hei, oljearbeider. Du er ikke glemt!
Stabil solenergiutvikling
Det nest største norske fornybarsegmentet er solenergi. Samlet internasjonalt salg på om lag tre milliarder kroner er omtrent uendret fra 2015 til 2016. Tre «klassiske» eksportbedrifter, som selger produksjon i Norge til utlandet (Elkem-konsernet, Norsun og Norwegian Crystals), pluss solparkutbyggeren Scatec Solar, dominerer tallene.
De norske leverandørene har på et imponerende vis hengt med i det knallharde kostnadskuttkappløpet. Elkem Solars produksjonskostnad er for eksempel blant de laveste verden for solsilisium.
Mesteparten av leverandørindustrien til solenergi forsvant til Asia mellom 2011 og 2014 under handelskrigen i solbransjen med tilhørende overetablering av nye fabrikker. Det meste av produksjonen i Europa ble lagt død. Åpningen av Elkem Solars fabrikk på Herøya høsten 2016 var trolig den første nyetableringen av leverandørfabrikk til solenergi i Europa på minst fem år.
Den norske lillebroren blant de tre store fornybarteknologiene er vannkraft. Denne delen av eksportindustrien har falmet siden storhetstiden til Kværner, som varte inn på nittitallet. Norsk utenlandsomsetning av norsk vannkraftteknologi og -tjenester er nå på under én milliard kroner, med Norconsult, Multiconsult og Rainpower som de ledende leverandørene.
Det overrasker nok mange at vannkraft står for mindre enn én promille av samlet norsk eksportsalg.
- Les også: De norske vindkraftgründerne ønsker utenlandske konkurrenter velkommen til den forblåste plassen
Sørlandet viser vei
Hvis vi flytter blikket fra teknologi til geografi, ser vi at den internasjonale leverandørindustrien til fornybar energi er spredt utover landet.
Trondheim, Bergen og Stavanger kjempet om å bli hjemstedet til det nye statlige fondet Fornybar AS, en kamp som Stavanger vant.
Men det er selskaper i Kristiansandsområdet som dominerer årets fornybarliste. Både den ledende offshore vindaktøren, Siem Offshore, og den største solenergileverandøren, Elkem Solar, hører hjemme i sørlandsbyen.
I tillegg fortsetter 3B Fibreglass i Birkeland — en halvtimes kjøring nord for Kristiansand — sin klatring på Topp 10-listen. Den indisk-eide produsenten av glassfiber har doblet salget til den globale vindindustrien de siste fem årene, og lønnsomheten er god. 3B ble årets vinner av Eksportprisen, som deles ut av GIEK, Eksportkreditt, Innovasjon Norge og GIEK Kredittforsikring til bedrifter som har vist en imponerende eksportutvikling, uansett bransje.
Oppsummert var 2016 et OK år for norsk eksport av fornybar energi teknologi og tjenester. I et globalt perspektiv vant de norske leverandørene markedsandeler. Det globale markedet for fornybar energi-investeringer, store vannkraftprosjekter holdt utenfor, krympet nemlig med 17 % fra 2015 til 2016, i følge Bloomberg New Energy Finance (Installert effekt økte med 11 %, som reflekterer at teknologikostnadene fortsetter å falle).
For å kunne levere på de politiske håpene om en grønn industri som skaper nye arbeidsplasser og nye skatteinntekter som erstatning for oljeindustrien må, på et tidspunkt i nær fremtid, veksttakten opp fra dagens nivå.
Foreløpig befinner leverandørindustrien på hockeykøllebladet. Vi må snart se en kurve som tegner skaftet.
