Norske eksportselskapenes utenlandsomsetning i fornybarsektoren økte i fjor, viser en fersk oversikt fra Eksportkreditt Norge. Illustrasjonsfoto fra Dudgeon havvindpark. (Bilde: Statoil)

Norske eksportbedrifter - Fornybar energi

Norsk fornybareksport øker, mens markedet synker – her er de ti største selskapene

De norske eksportørene vinner markedsandeler.

I 2016 solgte norskeide bedrifter varer og tjenester innen fornybar energi for rundt 12 milliarder.

Det er en oppgang på 10 prosent fra 2015 da det ble solgt for 11 milliarder, ifølge helt ferske tall som Eksportkreditt Norge har hentet inn for Teknisk Ukeblad.

Av dette var litt over halvparten ren eksport.

Men siden det globale markedet for fornybar energi-investeringer krympet med 17 prosent, ifølge Bloomberg New Energy Finance, så har de norske leverandørene vunnet markedsandeler.

Utlånsdirektør i Eksportkreditt, Ivar Slengesol, mener at selv om fornybareksporten øker så må veksttakten opp: For å bli den bransjen som skal skape arbeidsplasser og skatteinntekter må noe skje

Dersom man ser alt under ett og tar med utenlandsomsetningen fra norskeide datterselskap der ute, er det Siem Offshore som i år går helt til topps.

Her er de største fornybar energi-eksportørene:

Les mer om Siem Offshore på TU.no torsdag formiddag.

I 2016 var 40 prosent av inntektene til Siem Offshore fra offshore vind. Og det ingen tvil om at det er her det har skjedd mest de to siste årene.

Innen vindkraft, både på land og til havs, er det omsatt utstyr og tjenester på mellom 5,2 og 6,1 milliarder kroner. Offshore vind var hele 4,5 og 5,3 milliarder av dette.

– I dag står norske leverandører for om lag 5 prosent av offshore vind-kontrakter i Europa, sier Ivar Slengesol til tu.no.

Total utenlandsomsetning:

Solenergi kommer etter, med 2,8 til 3,2 milliarder. Som er omtrent på samme nivå som i fjor. Og det er her vi finner de tradisjonelle eksportbedriftene.

Ren eksport:

Elkem-konsernet kommer her øverst med rundt en milliard i eksportsalg. Elkem Solar utgjorde rundt 70 prosent av dette.

Slengesol poengterer at her har de norske leverandørene på imponerende vis klart å henge med i det knallharde kappløpet om å kutte kostnadene.

– Vi har automatisert enkelte deler av produksjonen som ingen andre i verden har kunne automatisere. Dette er delvis på grunn av at vi har en egen silisiumproduksjon som kan tilrettelegge mellomproduktet for automatisering, men også at vi satte opp hele den nye produksjonskjeden med stort fokus på å ta i bruk automatisering der vi så muligheten, forteller fabrikksjef på Elkem Solar, Geir Ausland, til tu.no.

Ausland tror at den norske modellen med flat struktur har vært en fordel for dem.

– Det norske modellen for driftsorganisasjoner med flate strukturer og kort vei både opp og ned i organisasjonen er en fordel når det gjelder å kunne holde høy endringstakt, noe som er ekstremt viktig i denne bransjen, mener han.

Han tror derfor at mange andre også kan lykkes ved å ta i bruk de samme prinsippene:

  • Automatisering er en fin mulighet til å «ta hjem» arbeidsplasser i produksjon som har forsvunnet ut av landet de siste årene.
  • Bevissthet rundt den norske modellen for flate og åpne organisasjoner, med ansvar langt ute i organisasjonen, er mer unik enn vi selv er klar over. Det kan være vårt aller største konkurransefortrinn.
  • Markedets vilje til å premiere produkter med lavt CO2-fotavtrykk tror jeg kan være en mulighet for mange norske bedrifter framover om man er bevist på det og flinke til å dokumentere det.

Vind i seilene

Og det er fortsatt innen havvind at Slengesol tror norske bedrifter har størst potensial.

– Jeg har tidligere lansert et «2020-10-mål»: Norske offshore vind-leverandører bør nå en markedsandel på 10 prosent i Europa innen 2020. Det skal nok holde hardt: I dag står norske leverandører for om lag 5 prosent av offshore vind-kontraktene, men utviklingen er iallfall positiv.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)