Sintef-rapport - karbonfangst og -lagring

For første gang er verdien av norsk CO2-håndtering anslått: – Dette kan bli et nytt industrieventyr

Gitt at Norge satser.

En fersk rapport fra Sintef at en satsing på CCS kan skape 30.000 til 40.000 nye arbeidsplasser frem mot 2050, og med ringvirkninger kan det bli opptil 70.000 nye jobber. Det er første gang verdien av CCS-industri Norge er beregnet. Bildet viser avfallshåndteringsanlegget på Klemetsrud.
En fersk rapport fra Sintef at en satsing på CCS kan skape 30.000 til 40.000 nye arbeidsplasser frem mot 2050, og med ringvirkninger kan det bli opptil 70.000 nye jobber. Det er første gang verdien av CCS-industri Norge er beregnet. Bildet viser avfallshåndteringsanlegget på Klemetsrud. (Foto: Rolf Øhman/NTB Scanpix)

Gitt at Norge satser.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Kostnadene knyttet til de ulike prosjektene i Norge på karbonfangst og -lagring (CCS) er nøye dokumentert. Nå er det for første gang kommet en rapport som har sett på de mulige oppsidene ved at Norge tar en posisjon innen CCS. 

Konklusjonen er at en satsing på CCS kan skape 30.000 til 40.000 nye arbeidsplasser frem mot 2050, og med ringvirkninger kan det bli opptil 70.000 nye jobber.

– Dette er definitivt noe som har manglet i debatten. Derfor har det vært veldig viktig for oss å få noen anslag på hva en satsing på CCS kan bety fremover. Det bildet Sintef tegner opp tyder på at det kan bli et nytt ordentlig industrieventyr, sier Per Øyvind Langeland, avdelingsdirektør for næringspolitikk i NHO, til Teknisk Ukeblad. 

Rapporten er gjort på oppdrag fra et samlet arbeids- og næringsliv, med NHO, LO, Norsk olje- og gass, Norsk Industri, Fellesforbundet og Industri Energi bak initiativet.

– Helt unik rapport

– Det vi ønsker er å bringe debatten inn på at dette også kan handle om muligheter for norsk industri, med verdiskapning, nye arbeidsplasser og å trygge de arbeidsplassene vi allerede har i industrien etter hvert som klimapolitikken strammer seg til, fortsetter Langeland. 

Han påpeker at næringspolitikk og klimapolitikk henger sammen.

For prosessindustrien vil karbonfangst og -lagring være en nødvendig forutsetning, for å kunne få ned utslippene tilstrekkelig. Samtidig er det en rekke muligheter for norsk industri, blant annet petroleumsbransjen. 

– Det kan være med på å forlenge olje og gass-eventyret: Ved å kombinere det med karbonfangst og -lagring, så kan vi omforme naturgass til hydrogen. Gitt at vi lykkes med dette kan vi få utslippsfri energi herfra, påpeker han. 

I tillegg trekker han frem at det finnes store muligheter for utvikling av teknologi for fangstanlegg. Det samme gjelder for transport, hvor skip trolig vil spille en viktig rolle, noe som legger til rette for den maritime næringen i Norge. Dessuten er et sentrallager på bunnen av Nordsjøen, ikke bare for norske prosjekter, men for hele Europa, en mulighet. 

– Det er derfor denne rapporten er helt unik. For det meste har vi snakket om teknologien som sådan, hva som er mulig og hvordan vi skal få det til. Vi har bøttevis med rapporter på det. Så skal man så klart ha forståelse for at det grønne skiftet ikke er gratis, det er viktig å ha med seg kostnadene også. Men verdiskapningen vi kan få til, hva vi kan bygge av ny industri og hvordan vi kan trygge arbeidsplasser, det har vi ikke bare satt ord på nå, vi har også satt noen tall på det, understreker Langeland. 

Timet opp mot revidert nasjonalbudsjett

Det er ingen tilfeldighet at rapporten kommer akkurat nå. I revidert nasjonalbudsjett, som kommer 15. mai, skal karbonfangstprosjektenes videre skjebne avgjøres. 

En rapport som kom i mars, bestilt av Olje- og energidepartementet,  konkluderte med at man bør gå videre med alle de tre prosjektene, men at kostnadene har økt – og at de er langt fra samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Her var likevel ikke potensielle oppsider tatt med, noe som ble kritisert fra flere hold, blant annet Fortum Varme Oslo, som står bak CO₂-fangstprosjektet på Klemetsrud energigjenvinningsanlegg.

– Denne rapporten gir nyttig bakgrunn og kunnskap for meldingen regjeringen nå skal gi til Stortinget. Den kommer i revidert nasjonalbudsjett, det har vi fått bekreftet. Da må vi sørge for at mulighetene for verdiskapning kommer med som en klar del av beslutningsgrunnlaget, sier Langeland. 

Han påpeker at NHO, sammen med de andre organisasjonene, vil fortsette å jobbe opp mot Stortinget.

– Det vi har hørt er at det er stor grad av enighet på Stortinget om at dette er viktig å få på plass. Men nå handler det først om å få prosessen videre. Det er når den endelige investeringsbeslutningen skal tas at det store slaget vil stå, påpeker den næringspolitiske direktøren. 

– Norge må ta en rolle

NTNU har vært medvirkende i arbeidet med rapporten. Johan Einar Hustad, direktør for NTNU Energi, har tidligere sagt at han mener Norge er i ferd med å skusle bort en mulighet til å bli store på kunnskapsintensiv ren industri, med tilhørende arbeidsplasser og tilsig til statsbudsjettet i fremtiden.

– Hvis vi skal være med på den utviklingen som kommer til å skje nå, så må Norge ta en rolle. Vi kan bygge hele verdikjeden fra fangst av CO2 fra utslipp fra industri og helt ut til lager, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han påpeker at Statoil og Norge har lang erfaring med CO2-lager fra Sleipner- og Snøhvit-feltene, med kompetanse i verdensklasse. I tillegg kommer kompetanse på skipstransport.

– Hvis industrien er klare til å investere, så må politikerne følge opp, for å få de resultatene rapporten peker på, sier han. 

Hustad mener konsekvensene av å ikke være på ballen nå er at andre tar denne rollen, og påpeker at det i et globalt perspektiv også er andre som er klare og villige til å satse på CCS. 

– Da vil vi ikke greie å bygge opp en industri med arbeidsplasser rundt CCS og hydrogen.  

Også Langeland i NHO påpeker at det er en klar fare for at Norge kan havne bakpå om vi ikke satser på karbonfangst og -lagring. 

– Det handler om å posisjonere seg tidlig i det vi tror blir et marked. Jeg tror også vi står i fare for å få et tilbakeslag, dersom vi får et vedtak hvor den politiske viljen ikke er tilsvarende stor som det engasjementet de involverte bedriftene har lagt inn. Da kan du fort få en stopp, hvor bedrifter ikke kaster seg med på slike initiativer på en stund, sier han.

Viser til oljebransjen

Hustad advarer mot å se på karbonfangst og -lagring i et kort perspektiv, og mener det å kun se én stortingsperiode frem i tid er lite fruktbart. 

– Vi må heller tenke fire-fem perioder frem i tid. Først da vil vi kunne snakke om positiv samfunnsøkonomi. Dette har vi sett flere eksempler på før. Ta petroleumsbransjen. På 70-tallet var det ingen som trodde den skulle gi oss verdens største pensjonsfond. Vi er med andre ord nødt til å tenke fremover, poengterer NTNU-direktøren. 

– Det er derfor vi har forsøkt å vise de positive ringvirkningene vi kan få i denne rapporten, slik at vi ikke bare snakker om kostnader på kort sikt. Når vi får bygget verdikjeden, så vil kostandene gå ned. Vi kan ikke regne kostnadene på ett prosjekt, men må tenke langsiktig og industriell utvikling, legger han til. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå