Synteserapporten, som ble offentliggjort mandag ettermiddag, er en oppsummering av konklusjonene i FNs klimapanels sjette hovedrapport, som igjen består av seks rapporter.
Den er skrevet i et mindre teknisk og mer forståelig språk, og er blant annet kokt ned til et ti siders referat for beslutningstakere.
Sist gang en liknende synteserapport ble offentliggjort, var for ni år siden, da den femte hovedrapporten skulle rundes av i 2014.
Dette er FNs sjette hovedrapport
Synteserapporten oppsummerer funnene i tre delrapporter og tre spesialrapporter:
Første delrapport om fysiske klimaendringer - det naturvitenskapelige grunnlaget (2021)
Andre delrapport om om virkninger, sårbarhet og tilpasning til klimaendringer (2022)
Tredje delrapport om utslippsreduksjon, opptak og virkemidler (2022)
Spesialrapport om 1,5 graders global oppvarming (2018)
Spesialrapport om hav og is (2019)
Spesialrapport om klimaendringer og landarealer (2019)
FNs klimapanel (IPCC) består av verdens fremste eksperter på klima. Klimapanelet ble tildelt Nobels fredspris i 2007.
Kilde: Miljødirektoratet
Selv om den ferske synteserapporten i prinsippet ikke bringer noen nye, vitenskapelig funn til torgs, vil formuleringer og prioriteringer som er gjort her kunne få konsekvenser videre.
Det har blant annet blitt innvendt at når samtlige FN-land skal enes om hvert minste ord, blir klimaforskningen som ligger til grunn for rapporten sårbart for utvanning.
Eide: Naturtap forverrer klimakrisen
Synteserapporten er ikke lystig lesning.
Ekstremvær og flom, skred og oversvømmelser koster samfunnet store summer og kan innebære risiko for liv og helse. Lengre perioder med tørke og høye temperaturer vil skape nye helseutfordringer og kreve omstilling i landbruket, heter det i FN-rapporten.
FNs klimapanel skriver at de er middels sikre på at havstrømmer nord i Atlanterhavet, heriblant Golfstrømmen, ikke plutselig kollapser innen 2100. Skulle det likevel skje at disse havstrømsystemene kollapser, vil det høyst sannsynlig føre til brå endringer i regionale værmønstre.
Rapporten viser at klimaendringene og tap av natur er to av de største utfordringene vi står overfor, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
– Tap av natur gjør samfunnet i dårligere stand til å håndtere et endret klima og hyppigere ekstremvær. Vi må derfor løse både klima- og naturkrisen, sier han.
12 punkter fra Klimapanelets sjette hovedrapport:
- Hundrevis av arter har blitt utryddet lokalt på grunn av ekstreme varmeperioder.
- 1,5 graders global oppvarming vil være betydelig mindre fatalt enn 2 graders oppvarming på en rekke områder.
- For eksempel vil 70-90 prosent av verdens varmtvannskorallrev bli ødelagt ved 1,5 grader, mens så å si alle (99 prosent) korallrevene kan bli borte ved 2 grader.
- 2 graders oppvarming øker risikoen for å krysse vippepunkter, det vil si å utløse endringer som innebærer en rask overgang i et system til en annen tilstand.
- Utslippene øker fortsatt, og verden er på vei mot 3,2 graders global oppvarming
- Med mindre umiddelbare, raske, omfattende og vedvarende utslippskutt gjennomføres, vil ikke oppvarmingen begrenses til 1,5 grader. Utslippene må også nå toppen før 2025 dersom vi skal nå både 1,5- og 2-gradersmålet.
- Utslippene er ujevnt fordelt: Globalt har de 10 prosent rikeste husholdningene bidratt med 34-45 prosent av de forbruksbaserte utslippene, mens de 50 prosent fattigste har bidratt med 13-15 prosent.
- Rundt 3,5 milliarder mennesker lever i områder, eller på en måte, som gjør dem svært sårbare for klimaendringene.
- Mange av endringene, som issmeltingen på Grønland og i Antarktis, havnivåstigning, forsuring og oppvarming av dyphavet og tining av permafrost, regnes som irreversible de neste århundrene.
- Klimaendringer, inkludert ekstremhendelser, reduserer mat- og vannsikkerhet, påvirker fysisk og mental helse negativt, og bidrar til humanitære katastrofer i sårbare områder.
- Flere klimarelaterte trusler vil skje samtidig. Sammen med andre påvirkninger får vi økt samlet belastning og et mer sammensatt risikobilde. Disse hendelsene kan føre til kjedereaksjoner, med konsekvenser i andre land og sektorer enn utgangspunktet.
- Med dagens utslippstakt vil vi passere 1,5 grader i løpet av de neste 20 årene.
Punktene er hentet fra FNs klimapanels sjette hovedrapport, herunder del- og spesialrapporter skrevet mellom 2018 og 2022.
Kilde: Miljødirektoratet, IPCC
– Verdens CO2-utslipp må nå netto null rundt år 2050 for å holde 1,5-gradersmålet. Det vil si at utslippene må reduseres så mye at vi har minst like mye opptak som utslipp.
Eide viser til at regjeringen trapper opp CO2-avgiften videre mot 2.000 kr i 2030, og at de blant annet har økt bevilgningen til Enova med over 60 prosent.
MDG: Vil erstatte oljeleting med havvind
Regjeringens klimapolitikk holder ikke mål, lyder tilbakemeldingen fra opposisjonen.
SV ber regjeringen snarest legge fram forslag til flere og større utslippskutt for Stortinget.
– Det er alvor nå. Vi har ikke mer tid å kaste bort, sier Lars Haltbrekken.
MDG kaller rapporten en marsjordre til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og regjeringen. De foreslår tre strakstiltak:
– Å erstatte all motorveibygging med kollektivutbygging og lavere kollektivpriser, erstatte oljeleting med havvind og skape en ny industri basert på nullutslipp, sier partileder Arild Hermstad.
Rødt: Vil ha store investeringer i rassikring, vann og avløp
Norge har ikke brukt i nærheten av nok på klimatilpasning, slår Rødt fast.
– Vi trenger store investeringer i rassikring, vann og avløp og sikring av bygg, sier miljøpolitisk talsperson Sofie Marhaug.
Venstre forventer at regjeringen nå skrur opp tempoet på klimatiltakene.
– Nå må også den norske regjeringen begynne å gjennomføre de nødvendige tiltakene og ikke bare si de riktige ordene, sier Ola Elvestuen.
– Kan bli et veldig bra samfunn å leve i
– Vi kan ikke lenger velge og vrake i ulike tiltak. Vi må gjøre stort sett alt, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i forbindelse med rapportlanseringen.
– Om 30 år kan så godt som ingenting i samfunnet slippe ut klimagasser. Det kan bli et veldig bra samfunn å leve i, men for å komme dit må vi både tenke langsiktig og handle her og nå.
Vi har det vi trenger i kampen mot klimaendringene, understreker Miljødirektoratet, og påpeker at grepene vi gjør nå, vil sette spor i tusenvis av år fremover.
– Nå ser vi klimaendringer utspille seg over hele kloden, og de har kommet raskere enn tidligere antatt. Samtidig vet vi at de vil øke framover og bli stadig verre å håndtere. Dette er realitetene vi er nødt til å forholde oss til, sier Hambro.
– Mange effektive og billige klimatiltak i rapporten
Den nye rapporten peker på en rekke tiltak som skal til for å bedre kampen mot klimaendringene, blant annet at verdens land investerer mer i klimaløsninger for å tilpasse oss og kutte tilstrekkelig utslipp.
Mange av rapportens forslag er både effektive, billige og realiserbare på kort sikt, understreker Hambro.
– Valgene vi tar og handlingene vi gjør, eller ikke gjør, vil ha innvirkning tusenvis av år fram i tid. Enhver oppvarming teller, ethvert utslipp teller og ethvert veivalg teller. Det er ikke nå eller aldri. Det er hele tiden, sier hun.
Kan passere 1,5 grader om under ti år
Fortsatt er det mulig å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle, heter det i den nye rapporten. Men dette vinduet er raskt i ferd med å lukkes.
Den globale oppvarmingen vil trolig nå 1,5 grader mellom 2030 og 2035, og temperaturen på kloden vil trolig nå dette nivået selv om de globale klimautslippene kuttes kraftig.
En viktig internasjonal målsetting er å unngå at oppvarmingen stiger mer enn 1,5 grader. Det har imidlertid lenge vært klart at dette vil være svært utfordrende, siden det krever svært kraftige kutt i de globale utslippene.
