KLIMA

FN-sjefen: Dere må erklære klimakrise

Verdens ledere må erklære krisetilstand i sine respektive land for å redde klimaet, sa FNs generalsekretær António Guterres da han åpnet klimatoppmøtet.

FNs generalsekretær António Guterres er blant annet misfornøyd med at stimulering- og redningspakker i så stor grad er brukt på sektorer med store karbonutslipp.
FNs generalsekretær António Guterres er blant annet misfornøyd med at stimulering- og redningspakker i så stor grad er brukt på sektorer med store karbonutslipp. Foto: AP/NTB
12. des. 2020 - 17:22

Guterres advarte i sin åpningstale om at landenes nåværende forpliktelser langt fra er nok til å begrense den globale temperaturstigningen til 1,5 grader.

– Hvis vi ikke endrer kurs, kan vi være på vei mot en katastrofal temperaturstigning på over 3 grader i dette århundret, sier Guterres og spør om noen fortsatt kan benekte at vi står overfor en dramatisk krise.

– Det er derfor at jeg i dag ber alle ledere over hele verden om å erklære klimakrise i sine land inntil karbonnøytralitet er oppnådd, sa FN-sjefen.

Ukrainas ammunisjonslager er i ferd med å tømmes og landets styrker har fått ordre om kun å benytte 2000 artillerigranater i døgnet.
Les også

EU: Vil doble produksjonen av ammunisjon

Langt verre enn pandemi

Under 40 land har alt erklært en slik krisetilstand for klimaet og derigjennom erkjent hva som står på spill og at det er akutt. Guterres ber andre følge etter.

Climate Ambition-toppmøtet går av stabelen digitalt lørdag, med Storbritannia og Frankrike som arrangører.

– Sammen kan vi bruke vitenskapelige fremskritt til å beskytte vår planet, vår biosfære, mot en utfordring som er langt verre, langt mer ødeleggende enn selv koronapandemien, sa statsminister Boris Johnson.

Han la til at Storbritannia tar grep for klimaet ikke fordi briter er «mungbønnespisende økofriker», men fordi vitenskapelig framgang kan bidra til millioner av grønne jobber.

Håp i gjenreising

– Vi er ikke dømt til å mislykkes, påpekte Guterres og viste til at pandemien gir oss en sjelden mulighet til en grønn gjenreising av samfunn og økonomier.

Han er ikke fornøyd med de offentlige støtteordningene så langt i pandemien.

– Hittil bruker G20-landene 50 prosent mer på stimulerings- og redningspakker til sektorer knyttet til produksjon og forbruk av fossilt brensel, enn på lavkarbonenergi, sier Guterres.

Det er uakseptabelt, mener generalsekretæren, som viser til at trillionene som trengs til korona-oppbygging, er penger som vi låner fra fremtidige generasjoner.

Oslo 20240316. Et tre har falt over flere biler på Frogner i OsloFoto: Frederik Ringnes / NTB
Les også

Uværet skaper problemer på Østlandet: Tre falt over biler i Oslo

«Moralsk test»

– Dette er en moralsk test. Vi kan ikke bruke de ressursene til å binde oss til virkemidler som tynger fremtidens generasjoner med et fjell av gjeld på en ødelagt planet, sa Guterres.

Han erklærte at FNs sentrale mål for 2021, derfor er å bygge en reell global koalisjon for karbonnøytralitet innen 2050.

For at det skal kunne skje, fremholdt Guterres, trenger vi meningsfulle utslippskutt nå for å redusere de globale utslippene med 45 prosent innen 2030 – sammenlignet med 2010-nivå.

Rundt 70 stats- og regjeringssjefer var ventet å delta på det digitale toppmøtet. Taletid er gitt til de landene som har meldt inn de meste ambisiøse målene for å innfri løftene fra Parisavtalen.

Solbergs tale

Blant dem er Honduras og Guatemala, som nylig ble rammet av store orkaner. Også statsminister Erna Solberg skal tale på klimatoppmøtet, for Norge har erklært at vi skal kutte 50 prosent av utslippene innen 2030.

Store økonomier som Australia, Brasil og Sør-Afrika deltar ikke på møtet.

Over 110 land har lovet å bli karbonnøytrale innen 2050, ifølge FN. Blant dem er EU, Storbritannia, Japan, Sør-Korea og Norge. Også USAs påtroppende president Joe Biden har kommet med et slikt løfte. Verdens største utslippsnasjon, Kina, har planer om netto nullutslipp innen 2060.

Et mål om karbonnøytralitet eller netto nullutslipp betyr i praksis en kombinasjon av å kutte utslipp og å oppveie effekten av alle utslipp som gjenstår. Effekten av gjenstående utslipp kan oppveies ved å suge CO2 ut av lufta, for eksempel ved å plante store mengder trær eller utvikle ny teknologi.

For en knapp måned siden ble det fullstendig kaos da det kom store mengder snø på Østlandet. Nå er det duket for mer snø, men ikke av samme omfang. Utfordringer kan det likevel fort bli.
Les også

Kan bli snøkaos igjen – kollektivselskapet i Oslo lover at de er forberedt denne gangen

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.