Flytende havvindpark skal bygges uten offentlig støtte

Skal kjøpe all kraften selv til fastpris.

Flytende havvindpark skal bygges uten offentlig støtte
Equinor og partnerne på Oseberg og Troll vil bygge en flytende havvindpark i området. Illustrasjonen er fra Hywind Tampen. Montasje: Equinor

Equinor og partnerne på Troll- og Oseberg-feltene kom fredag morgen med nyheten om at de vurderer å bygge en flytende havvindpark med kapasitet på 1 GW i området og sende kraften til land. Slik skal de øke kraftproduksjonen i området og samtidig forsyne egne plattformer med fornybar energi. 

Dette skal de gjøre uten å trenge offentlig støtte, uavhengig av om prosjektet faller inn under det gunstige oljeskatteregimet eller ei. 

Løsningen er at de to feltene kjøper all kraften som produseres i havvindparken de første årene til en fast pris. 

– Når vi får en fastpris fra en stor kunde, tar det risikoen ut av bildet, sa konsernsjef Anders Opedal på dagens pressekonferanse.  

 Men hva prislappen for havvindparken vil ende på, vet de foreløpig ikke. 

Venter på oljeskatt-beskjed

Partene opplyser at de ser på kommersielle modeller hvor Trollvind selger kraft til Troll- og Oseberg-installasjonene, samt Kollsnesanlegget, uten annen form for finansiell støtte.

En slik avtale vil sikre anleggene økt tilgang til kraft til en forutsigbar pris i et område med en anstrengt kraftsituasjon og gi vindparken den nødvendige inntekten som trengs for å utløse investeringen.

Konsernsjef Anders Opedal i Equinor på fredagens pressekonferanse.
Konsernsjef Anders Opedal i Equinor på fredagens pressekonferanse. Foto: Erik Martiniussen

Det anslås at Trollvind kan levere kraft til under 1 krone/kWh, men de vil foreløpig ikke gå ut med noen kostnadsestimater for selve parken, annet at det vil være snakk om en betydelig investering. Mer nøyaktige tall vil de komme tilbake til ved investeringsbeslutning. Det er likevel snakk om store kostnadsreduksjoner fra for eksempel Hywind Tampen, og læring herfra og oppskalering bidrar til reduksjonene. 

Om en slik utbygging vil havne inn under skatteregimet for petroleum eller havvind, er foreløpig ikke avklart. Oljeskatteregimet innebærer gunstige skattefradrag for nye investeringer. 

 – Vi har ikke fått etablert hva myndighetene vil. Så vi venter på tilbakemelding fra myndighetene på hva de ønsker, sier Kjetil Hove, konserndirektør for utvikling og produksjon i Equinor.

På spørsmål om de er avhengig av oljeskatt for at dette skal være lønnsomt, svarte han:

– Strøm er jo del av driftskostnadene offshore i dag. Troll A kjøper kraft og skriver det av som del av driftskostnadene.

Med andre ord er det mulig at kostnaden for kjøp av strøm går inn under oljeskatteregimet, men de har ikke fått avklart om utbyggingen som helhet gjør det. De har i dag sendt et brev til Olje- og energidepartementet (OED), hvor de har søkt om konsesjonsutredning for åpning av området.

– Det er opp til OED om dette faller inn under petroleum eller havvind. Det blir ikke avgjørende for oss for å få prosjektet frem, understreker Opedal.

– Det er mange utfordringer

Equinor og partnerne setter i gang prosessen med havvindparken i dag og har sendt brev både til OED og vært i kontakt med NVE og Statnett. Sistnevnte mener Equinors planer vil være veldig positivt for nettsituasjonen på Vestlandet. Målet er at det skal produseres havvind her fra 2027.

– Vi ønsker nå å komme tidlig i gang med prosjekteringen og gå i gang med investeringsbeslutning allerede i 2023. Vi trenger Statnett, OED, vi må sikre sameksistens og jobbe godt sammen for å få på plass kraftkjøpsavtaler. Derfor går vi ut med det nå, slik at vi alle kan dra i samme retning, sier Opedal til TU.

Les også

Han legger ikke skjul på at det er et ambisiøst prosjekt med en stram tidsplan.

– Det er mange utfordringer her. Vi går ut med det nå for å prøve å få så mange som mulig inn i dette prosjektet. Det neste halvannet året kommer vi til å bruke på å få flere leverandøravtaler på plass, sier konsernsjefen.

Han påpeker at Equinor ligger langt fremme på flytende havvind, med den første flytende havvindturbinen utenfor Karmøy, den største flytende havvindparken på Hywind Scotland på fem turbiner og ved at de nå følger opp med 11 havvindturbiner på Hywind Tampen.

– Hywind Tampen er på 88 MW, nå tar vi spranget til 1GW. Sammen med partnerne våre oppskalerer vi nå denne teknologien til å en stor kommersiell, flytende havvindpark.

Det er også industrien glad for, som mener dette er kjempegode nyheter for norske leverandører.

Vedtatt elektrifisert

Både Troll og Oseberg er fra før av vedtatt elektrifisert. Det ligger ikke an til at planene om havvindpark vil endre på konseptene for de to feltene. Tanken er at turbinene i havet skal gi økt kraftproduksjon i bergensområdet og slik frigi kraften som ellers ville blitt brukt til å elektrifisere Troll og Oseberg.

Til sammen skal de to elektrifiseringsprosjektene kutte i overkant av 800.000 tonn CO2. De vil få en liten, økt effekt av at de slipper å bruke gassturbiner dersom havvindparken blir realisert.

– Ved å få denne kraften fra havvind inn til Kollsnes, får vi en stabil kraftsituasjon til våre anlegg som bidrar til at vi ikke trenger å bruke gassturbiner til kraftproduksjon i perioder med avbrudd i strømnettet, sier Opedal.

Både Troll og Oseberg har store utslipp. Oseberg var i 2021 feltet på norsk sokkel med størst utslipp, med et CO2-utslipp på 822.000 tonn. Det er en solid økning fra året før, da Oseberg var nummer fem på lista og hadde et utslipp på 704.000 tonn CO2. Oseberg Sør har i tillegg et utslipp på 181.000 tonnCO2, og Oseberg Øst har et utslipp på 83.000 tonnCO2 i 2021. Totalt er det snakk om utslipp på nærmere én million tonnCO2 i året.

Troll er i 2021 det femte største punktutslippet på norsk sokkel, med et utslipp på 666.000 tonnCO2.

Les også