VERNET OG OMSTRIDT: Vefsna i Nordland strekker seg 160 kilometer fra Børgefjell i grensefjellene mellom Norge og Sverige og passerer flere kommuner før den renner ut i Vefsnfjorden. (Bilde: Wikipedia)

Flere vil ha fart på vernede Vefsna

  • Kraft

Direktøren i Direktoratet for naturforvaltning, Janne Sollie, – Myndighetene må avklare egen politikk og enkelte miljøorganisasjoner, for sitt utspill om at få, men større vannkraftutbygginger gir mindre naturskade enn mange småkraftutbygginger.

Men vannkraftforskere og store energiaktører omfavner utspillet.

Sollies utspill: Vil ha større vannkraftverk

Skånsom utbygging

– Vi er enig med Janne Sollie. Hvis du må velge mellom mange små kraftutbygginger og store utbygginger, er vår hovederfaring at kombinasjonen av større anlegg gir mindre naturskader og miljøinngrep enn mange små, med utgangspunktet i å produsere samme kraftmengde, sier tidligere direktør, nå seniorrådgiver i Norsk Institutt for vannforskning (NIVA), Haakon Thaulow.

Statkrafts produksjonsdirektør Tron Engebrethsen er også positiv til utspillet. Han trekker som flere andre fram Vefsna-prosjektet, eller Muligheter Helgeland som Statkraft kalte det, som et eksempel på en skånsom vannkraftutbygging som ville gitt mye igjen for naturinngrepene.

Liten kontra stor vannkraft: Borten Moe vil ikke velge side

SKÅNSOM UTBYGGING: - Vi sa at å bygge ut Vefsna til 1,5 TWh ville gitt mindre naturinngrep per kWh enn det mange småkraftsutbygginger vil gi, sier produksjonsdirektør Tron Engebrethsen i Statkraft. Jannicke Nilsen

Mindre inngrep

– Vi sa at å bygge ut Vefsna til 1,5 TWh ville gitt mindre naturinngrep per kWh enn det mange småkraftsutbygginger vil gi. Men du må se på prosjekt for prosjekt, det er vanskelig å generalisere. Det finnes store vannkraftprosjekter i motsatt kategori, og så finnes det småkraft det klart er fornuftig å bygge ut, sier Engebrethsen, noe Thaulow også er enig i.

Vefsna-prosjektet, som Statkraft skrinla i 2005, dreide seg om å utnytte vann fra elvene Susna og Skardmodalselva i øvre del av Vefsna-vassdraget, og overføre det til Røssvatn, som er magasinet for Øvre og Nedre Røssåga kraftverk. Dette kunne gitt en årlig produksjon på hele 1,5 TWh. Prosjektet ble skrinlagt da den rød-grønne regjeringen signaliserte i Soria Moria-erklæringen at Vefsna skulle vernes.

– Å overføre en del av vannet fra Vefsna til eksisterende magasin, er en av de bedre prosjektene vi har, hvis vi ser miljøinngrep og kraftproduksjon under ett, sier Thaulow i NIVA.

Les også: Kritiserer vern av Vefsna





Planer må revideres

Vannforskeren mener nå tiden er inne for å revidere Verneplanen for vassdrag, blant annet i lys av Norges nye forpliktelser om å øke produksjonen av fornybar energi.

– Det har skjedd en rekke inngrep i flere av disse vassdragene etter at de ble vernet mot kraftutbygging, og vi bør kartlegge om verneverdiene fortsatt er til stede og er så betydelige at noen av energiressursene i de vernete vassdragene ikke skal utnyttes, sier Thaulow.

Vannforskeren presiserer imidlertid at hovedargumentet for å se på verneplanene på nytt, er å styrke vernet til vassdragene som fortsatt bør stå urørt.

Omstridt vanndirektiv: – Norge må lære av Østerrike

HET POTET: Haakon Thaulow, seniorrådgiver i NIVA, vil at energimyndighetene nå snur hver politiske stein for å se hvordan Norges vannressurser kan utnyttes mer effektivt.
- MÅ SE PÅ VERNET: Haakon Thaulow i NIVA vil reviderede de gamle verneplanen for vassdrag. Jannicke Nilsen

– Positivt

Energi Norge er også glad for utspillet direktøren i Direktoratet for naturforvaltning (DN) kom med i Teknisk Ukeblad i midten av oktober.

– Dette er et positivt og interessant signal. Det er fortsatt et potensial for skånsom vannkraftutbygging i Norge, som bør kunne utnyttes. Bransjen står klar. Samtidig er dette ikke et enten eller, vi trenger vindkraft og vannkraft av mange størrelser for å nå ambisiøse fornybarmål, sier toppsjef Oluf Ulseth.

Frp etterlyser ny politikk: – Vi må satse på vannkraft

Får også kritikk

Småkraftforeningens Henrik Glette er rasende over Sollies utspill, og mener hun snakker ned statlig vedtatt politikk om å støtte utbygging av småkraft.

– Vi representerer investeringer på energisiden i hundremilliarderkronersklassen. Er det noe vi trenger er det forutsigbarhet fra statlige myndigheter, sier Glette.

Vannkraftutspillet får som ventet liten støtte hos de klassiske miljøorganisasjonene.

Småkraftforeningen: – Myndighetene må avklare egen politikk

Alltid tap av natur

– DN bør heller legge vekt på de store gevinstene vi kan oppnå ved en omfattende satsing på energieffektivisering. Det er merkelig at DN vil åpne for stor vannkraftutbygging ti år etter at Stoltenberg sa at tiden for de store vannkraftutbyggingene var over, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Natur og Ungdom mener det er fullt mulig å bygge ut miljøvennlig og skånsom vindkraft og småkraft.

– Vi stiller oss undrende til dette. Jeg vet ikke hva slags dokumentasjon Sollie har for denne påstanden, men vår erfaring er at stor vannkraft alltid vil føre til betydelig tap av verdifull vassdragsnatur, sier leder Ola Skaalvik Elvevold.