SLIPPER IKKE UNNA: - Vassdrag som allerede er utsatt for omfattende inngrep, omfattes også av miljøkravene i EUs vanndirektiv, sier Østerrikes "vanndirektør", Karl Schwaiger. (Bilde: Jannicke Nilsen)

– Norge må lære av Østerrike

  • Kraft

Etter lange politiske diskusjoner, har Østerrike langt på vei funnet ut av hvordan de skal innfri kravene i EUs vanndirektiv, det samme direktivet som den norske kraftbransjen frykter skal føre til store produksjonstap som følge av miljøtiltak i vannkraftanlegg.

– Vi nærmer oss enden på en lang prosess, som startet med de klassiske konfrontasjonene. Vannkraftprodusentene bedyret at produksjonstapene som følge av miljøutbedringene ville bli enorme. Det første skrittet mot enighet var å sette i gang en omforent studie av konsekvensene i energisektoren, sier Østerrikes "vanndirektør", Karl Schwaiger, fra det østerriske landbruks- og miljødepartement til Teknisk Ukeblad.

Store tiltak

Allerede i 2015 skal Østerrike oppnå såkalt "god" eller "veldig god økologisk tilstand" i 42 prosent av vassdragene.

Innen da skal totalt 1000 identifiserte hindringer fjernes eller utbedres, inkludert etablering av 400 såkalte fisketrapper og minstevannsføringer, for å sikre fiskebestandene i regulerte elver.

Samtidig planlegger østerrikerne å realisere 7 TWh ny vannkraft, tilpasset de nye miljøkravene, innen 2020. EUs fornybardirektiv krever at landet øker sin fornybarandel fra 23 til 34 prosent.

I 2027 er målet at alle vassdrag i Østerrike skal ha såkalt tilfredstillende økologiske standard, med visse unntak av elver i tilknytning de aller største kraftmagasinene.

Les også: – Brussel-byråkratene har knapt sett en regulert elv

Vil ha mer fleksibelt vannkraftsystem

Tine Larsen, advokat for LVK
Beregner tap - SE TIL ØSTERRIKE: Alle skjønner at det ikke er mulig å innføre minstevannsføring i alle vassdrag, men Østerrike vist at det går an å se behovet for økt fornybarproduksjon og miljøkrav i sammenheng, sier advokat Tine Larsen i LVK. LVK

Beregner tap

Østerrike beregner et "tap" av framtidig kraftproduksjon på maksimalt 3 prosent, tilsvarende rundt 1,8 TWh, som følge av innføring av minstevannsføring i vassdrag.

Produksjonstapet regner Østerrike med å hente delvis inn igjen gjennom modernisering og effektivisering av anleggene.

Det er godt nytt i ørene hos aktører som kjemper på vegne av kommuner som vil ha miljøforbedringer i gamle kraftanlegg.

– I Norge snakker energisektoren om opp til 10 TWh tapt produksjon, men vi har hele tiden sagt det er et overdrevet tall. Østerrike har valgt en mer offensiv rolle enn Norge. De skal i hovedsak innføre minstevannsføring i mange regulerte elver for å oppfylle miljømålene, samtidig som de skal øke produksjonen av fornybar energi. Her har Norge mye å lære, sier advokat Tine Larsen i sekretariatet til Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK).

Les også: Vil ikke betale for vann-byråkratiet

EU krever bedre vann

Gir råd til Norge

Nylig besøkte Schwaiger Norge, og foreleste for norske vannbyråkrater om det vanskelige arbeidet med å innføre generell minstevannstand.

Han møtte også statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen (SV), som fikk soleklare råd om hvordan Norge bør arbeide for å innfri kravene i vanndirektivet:

  • Iverksett en studie for å kartlegge nasjonale konsekvenser, ledet av en aktør som både kraftnæringen, miljøinteresser og myndighetene har tillit til.
  • Ikke lag særunntak for vassdrag som allerede er utsatt for omfattende fysiske inngrep. Vanndirektivet åpner ikke for å konsekvent unngå miljøforbedringer i disse vassdragene.

Det siste punktet berører kjernen i klagesaken som LVK har rettet til ESA, EFTAs overvåkingsorgan.

Vil revidere først

Sammen med miljøorganisasjoner, biologer og elveeiere, har LVK som kjent klaget regjeringen inn for "manglende innføring av miljøkrav for gamle vannkraftanlegg". Regjeringen på sin side mener de bare kan pålegge vannkraftanlegg nye miljøkrav etter at gamle kraftkonsesjoner vært igjennom en revideringsprosess.

I utgangspunktet skal hele 340 gamle konsesjoner revideres fram mot 2022, men bare dersom noen påpeker behovet for det. ESA vurderer nå om regjeringens praksis er i strid med vanndirektivet.

– Østerrike har tatt konsekvensen av at de, som Norge, er pålagt to tilsynelatende motstridende direktiver (fornybardirektivet og vanndirektivet, red.anm). Likevel skal de innføre nye minstevannsføring i mange regulerte elver for å sikre levekår for fisk. De har en helt annen tilnærming enn Norge, som bare viser til mulige revisjoner, uansett når de kommer, sier advokat Larsen.

Ikke store magasin

Østerrike har imidlertid ennå ikke gått inn og vedtatt endringer i de store vannkraftmagasinene som potensielt kan levere effekt i framtiden.

– Vi ber foreløpig ikke om reduksjon i produksjonen fra de største vannmagasinene, da hadde vi grepet inn i forsyningssikkerheten. Vi ber heller ikke om minstevannsføring i elvene i tilknytning til disse magasinene, men argumenterer for unntak fra kravet om minstevannsføring, sier Schwaiger.

– Alle skjønner at det ikke er mulig å innføre minstevannsføring i alle vassdrag, men det er vanskelig å gjennomføre vannkraftdirektivet uten å beregne noe tap. Østerrike har vist at det går an å se både behovet for økt fornybarproduksjon og miljøkrav i sammenheng, lage en plan for å oppfylle begge, sier advokat Larsen.

Les også: Frykter norsk natur ofres for klima