Flere land vil ha forbud, men atommaktene ruster opp

Verdens ni atommakter har nå 9576 atomstridshoder klare for bruk, noe som tilsvarer 135.000 Hiroshima-bomber. Stadig flere land vil ha forbud, men ikke Norge.

Russland vil om nødvendig bruke atomvåpen for å beskytte eget territorium, har president Vladimir Putin gjentatte ganger slått fast. Landets interkontinentale RS-24 Yars-raketter (bildet) kan utstyres med atomstridshode og nå mål opptil 12.000 kilometer unna.
Russland vil om nødvendig bruke atomvåpen for å beskytte eget territorium, har president Vladimir Putin gjentatte ganger slått fast. Landets interkontinentale RS-24 Yars-raketter (bildet) kan utstyres med atomstridshode og nå mål opptil 12.000 kilometer unna. Foto: Alexander Zemlianichenko/AP/NTB
29. mars 2023 - 19:00

USA har 1770 utplasserte atomstridshoder, mens Russland har 1674, går det fram av en rapport fra Nuclear Weapons Ban Monitor.

Den russiske invasjonen av Ukraina har gjort at frykten for atomkrig er større enn noensinne siden den kalde krigen, konstateres det i rapporten, som er utarbeidet av Norsk Folkehjelp i samarbeid med blant andre Federation of American Scientists og Folkerettsinstituttet.

– Det er vanskelig å huske et år med mer sabelrasling med atomvåpen enn 2022, sier Grethe Lauglo Østern, som er redaktør for Nuclear Weapons Ban Monitor.

Russiske trusler

Russland har flere ganger gjort det klart at atomvåpen kan bli tatt i bruk dersom russisk territorium trues. Dette blir sett på som en klar advarsel, både til Nato om ikke å engasjere seg direkte i krigen og til Ukraina om ikke å angripe mål i Russland.

Ettersom Russland har annektert Krim-halvøya og deler av Øst-Ukraina, regner Kreml også dette som russisk territorium. Trusselen om bruk av taktiske atomvåpen henger derfor i lufta.

At president Vladimir Putin i februar også satte nedrustningsavtalen Ny Start med USA på pause og for få dager siden varslet utplassering av taktiske atomvåpen i Belarus, har bidratt til ytterligere frykt.

Vis mer

Storstilt modernisering

Russland er ikke alene om å satse på nye taktiske atomvåpen, som enkelte militærstrateger leker med tanken om å bruke ettersom de har mindre stridshoder og kan brukes mot begrensede områder.

Få måneder etter at daværende president Barack Obama i 2009 mottok Nobels fredspris for «sitt arbeid for en verden uten atomvåpen», oversendte han en tiårsplan for modernisering av USAs atomvåpenprogram – kostnadsberegnet til rundt 3000 milliarder kroner.

Donald Trump fulgte opp, ba Pentagon doble antallet taktiske atomvåpen og slo samtidig en strek over flere avtaler om nedrustning og samarbeid.

En Tomahawk-rakett blir avfyrt fra det amerikanske marinefartøyet USS Cape St. George i Middelhavet. Rakettene kan utstyres med atomstridshode og nå mål opptil 2.500 kilometer unna. <i>Foto:  US Navy/AP/NTB</i>
En Tomahawk-rakett blir avfyrt fra det amerikanske marinefartøyet USS Cape St. George i Middelhavet. Rakettene kan utstyres med atomstridshode og nå mål opptil 2.500 kilometer unna. Foto:  US Navy/AP/NTB

Trumps tiårsplan la opp til at USA skulle bruke 5200 milliarder kroner på atomvåpen, men under president Joe Biden har dette økt med ytterligere 28 prosent til 6700 milliarder fram mot 2030.

– Alle de ni atomvåpenstatene utvikler og produserer nye atomstridshoder og leveringsplattformer. De har ingen planer om å ruste ned, selv om de sier at de ønsker en verden uten atomvåpen, sier Lauglo Østern.

Færre, men farligere

Antallet atomstridshoder i verden er rett nok kraftig redusert siden slutten av 1980-tallet, da USA og Russland alene hadde over 70.000 i sine arsenal, men dagens atomvåpen er langt mer avansert.

Rundt halvparten av dagens utplasserte atomstridshoder er i dag å finne om bord i atomubåter, som er i konstant bevegelse og kan avfyre dem på kort varsel.

Én enkelt amerikansk ubåt i Ohio-klassen er utstyrt med raketter med en sprengkraft som tilsvarer nærmere 1300 Hiroshima-bomber.

Som et ledd i Natos forsvarsstrategi er det også utplassert amerikanske atomvåpen i Belgia, Tyskland, Italia Nederland og Tyrkia.

Ubåter

Frankrike og Storbritannia har også utplasserte atomstridshoder, de fleste av dem om bord i ubåter. I 2009 kolliderte to slike ubåter, men til alt hell resulterte det ikke i alvorlige skader.

Frankrikes daværende president Jacques Chirac vakte for øvrig oppsikt da han i 2006 truet med å bruke atomvåpen som svar på terrorangrep mot landet.

Frankrikes nåværende utenriksminister Jean-Yves Le Drian minnet i fjor Russland om at Nato har atomvåpen i sitt arsenal, og president Emmanuel Macron høstet kritikk da han utelukket at Frankrike ville svare med atomvåpen dersom Russland brukte slike våpen i Ukraina.

Vis mer

Ikke operative

Pakistan, India, Kina, Israel og Nord-Korea har også atomvåpen, og de to sistnevnte landene er ikke medlemmer av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og nekter derfor å åpne sine anlegg for inspeksjon utenfra.

Kina og Nord-Korea legger ikke skjul på at de bygger ut sine atomvåpenprogram, og Pakistan, India og Israel er i ferd med å modernisere sine, ifølge Nuclear Weapons Ban Monitor.

Ingen av disse fem landene har imidlertid operative atomvåpen, det vil si atomstridshoder som er montert på raketter eller bomber og klare til umiddelbar bruk, heter det i rapporten.

Flere vil ha forbud

94 land har til nå undertegnet FNs traktat om forbud mot atomvåpen (TPNW), som trådte i kraft for drøyt to år siden. 45 andre land har uttalt seg positivt om traktaten, men har ennå ikke undertegnet.

Blant landene som har undertegnet, har 68 ratifisert traktaten som forbyr bruk, utvikling, produksjon, testing og anskaffelse av atomvåpen.

Norsk nei

Foruten de ni atommaktene, nekter også landene som hører med under USAs såkalte atomparaply å undertegne traktaten.

Norge og de øvrige Nato-landene, samt Japan og Sør-Korea, mener de er beskyttet av de amerikanske atomvåpnene og mener et forbud vil skade egen sikkerhet.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg advarer medlemslandene mot å slutte opp om FN-traktaten som forbyr atomvåpen og viser til at slike våpen inngår i forsvarsalliansens strategiske konsept. <i>Foto:  TT/AP/NTB</i>
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg advarer medlemslandene mot å slutte opp om FN-traktaten som forbyr atomvåpen og viser til at slike våpen inngår i forsvarsalliansens strategiske konsept. Foto:  TT/AP/NTB

Arbeiderpartiet og Senterpartiet fastholder rett nok i sin regjeringserklæring at de vil «øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning», men mener et forbud ikke er veien å gå.

– Det vil være uforenlig med våre Nato-forpliktelser, sa statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet til NTB sist sommer.

Avviser argument

Dette avviser blant andre Folkerettsinstituttet i en rapport , der de påpeker at Atlanterhavspakten fra 1949, som utgjør Natos folkerettslige og juridiske grunnlag, ikke avskjærer enkeltstater fra å slutte seg til nedrustningsrettslige traktater.

Generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp er enig.

– Det er ingen juridiske hindre i Nato for at medlemsland skal kunne slutte seg til forbudstraktaten. Dette handler om politisk vilje, sier hun til NTB.

Må tenke nytt

– De såkalte paraplystatene fortsetter å spille en viktig rolle når det gjelder å videreføre ideen om at atomvåpen både er legitime og nødvendige. Ved å gjøre det, gjør de atomnedrustning vanskeligere, konstaterer Nuclear Weapons Ban Monitor.

Krigen i Ukraina viser at Norge og andre Nato-land må tenke nytt om nytteverdien av atomvåpen, mener Westhrin.

– Ukraina-krisen viser med all tydelighet at atomvåpen ikke skaper fred eller stabilitet. De kan ikke hinder aggresjonskriger, men muliggjør dem. De skaper også risikoatferd som kan lede til katastrofe, sier hun.

En befolkning som er mentalt forberedt på krig, virker mer avskrekkende, mener Norges Nato-ambassadør Anita Nergaard.
Les også

Nato-ambassadør: Nordmenn må forberede seg bedre på krise

 

 

 

 

 

 

 

 

(©NTB)

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.