113 norske industri- og offshorevirksomheter omfattes av EUs system med klimakvoter. Bedriftene må hvert år levere inn like mange klimakvoter som antall tonn CO2 de slapp ut året før.
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) forvalter klimakvotesystemet i Norge. Til sammen leverte disse virksomhetene inn 19,3 millioner klimakvoter i årets kvoteoppgjør.
Rekord
I alt 49 virksomheter leverte i år inn klimakvoter generert fra investeringer i klimatiltak i utviklingsland, skriver Klif i en pressemelding.
Dette skjer gjennom FNs grønne utviklingsmekanisme CDM (Clean Development Mechanism). Til sammen leverte bedriftene inn tre millioner klimakvoter fra slike prosjekter. Det er mer enn noen gang tidligere.
Les også: OECD kritiserer norsk fornybarstøtte
Grense
Det er begrenset hvor stor andel klimakvoter generert utenfor EUs kvotesystem bedriftene kan benytte. For hele perioden 2008-2012 kan andelen maksimalt være 13 prosent.
Så langt i perioden er det levert inn i underkant av sju prosent slike klimakvoter.
– Begrensningen sikrer at hovedmengden av utslippsreduserende tiltak settes i verk på hjemmebane, det vil si innenfor bransjene omfattet av EUs kvotesystem, sier Klif-direktør Ellen Hambro i en pressemelding.
Les også: Over 1 million tonn med ubrukte klimakvoter
Tak
Hensikten med EUs kvotesystem er å redusere utslipp av klimagasser. Derfor har EU satt et tak på hvor mye utslipp virksomhetene som omfattes av systemet, samlet kan slippe ut.
Utslippstaket for perioden 2008-2012 er satt lavere enn bedriftenes historiske utslipp. En klimakvote gir rett til å slippe ut ett tonn CO2. Antallet klimakvoter i EUs kvotesystem tilsvarer antall tonn utslipp det er satt et tak på i perioden 2008 – 2012.
– Hvis etterspørselen etter klimakvoter er høyere enn tilbudet, drives prisene på klimakvoter oppover og bedriftene ”tvinges” til å iverksette klimatiltak og kutte sine utslipp, sier Hambro.
Les også: Milliardsvindel med klimakvoter
Innstramming
Bedriftene kan velge å kjøpe klimakvoter for sine utslipp eller kutte utslipp i egen virksomhet og eventuelt selge kvoter de får til overs.
– Antallet klimakvoter, og ikke minst hvor mange sektorer som er omfattet av systemet avgjør hvor stor effekt på klimagassutslippene dette får. Derfor er det positivt at man innenfor EUs kvotesystem har blitt enige om å redusere kvotemengden i løpet av neste periode fra 2013-2020 og innlemme flere sektorer, sier Ellen Hambro.
Les også: Klimakvoter blir obligatorisk
