Grunnstoff nr. 15, fosfor, er essensielt for alt liv. Blir det fosformangel, blir det fort mangeslykdommer hos oss mennesker, sier Anders T. Øfsti, som er sjef for Hias.
– Hele forsyningskjeden for matproduksjon er er helt avhengig av å få tilført en fosforkilde, forklarer ham. Altså i form av gjødsel. Men over hele verden er fosfor og nitrogen fra avløp og landbruket et stort problem.
Hias-prosessen er ifølge Øfsti verdens mest kompakte prosess for å fjerne biologiske næringsstoffer som forurenser norske innsjøer og fjorder. Og ikke bare i Norge. Hias' prosess bruker plastbrikker med stor overflate – som brukes om og om igjen. De får en biofilm til å vokse på overflaten av brikkene i bassenger, først uten oksygen, deretter med lufttilsetning. Plastbrikkene tilbakeføres i slutten av syklusen, slik at de kan brukes på nytt etter at biofilmen har løsnet i de oksygenrike bassengene.
Til slutt separeres biomassen som har vokst på plastbrikkene fra vannet, som kan sendes renset tilbake. Biomassen kan bruke som verdifull gjødning. Mer enn 95 prosent av fosforet blir renset ut og kan brukes.
Teknologien Hias har utviklet, trenger bare halvparten av arealet sammenlignet med den mest brukte aktiv-slam-prosessen, og den sparer 30 prosent av investeringen, forklarer Øfsti. I tillegg er driftskostnadene 40 prosent lavere, og karbon-fotavtrykket reduseres drastisk. Som om ikke det var nok, er prosessen svært motstandsdyktig mot varierende belastning gjennom sesongene og når det er mye regn.
Dette og mer til snakker vi med Øfsti om i dagens podkast.
Det er kanskje ikke så rart at teknologien er utviklet utenfor Hamar ved Mjøsa. Ingen andre regioner i Norge fikk så tidlig føling med problemet som nå er blitt verdensomspennende.
Teknisk sett: Moberg & Valmot
Jan M. Moberg og Odd Richard Valmot i Teknisk Ukeblad er begge sivilingeniører med solid teknologisk bakgrunn. Hver uke snakker de om aktuelle teknologiske temaer i TUs podkast Teknisk sett.
Normalt publiseres Teknisk sett hver torsdag ettermiddag.
