Delegater fra 200 land har forhandlet i en drøy uke for å komme frem til hva Parisavtalen egentlig handler om.
To dager inn i forhandlingene la International Energy Agency (IEA) frem en smakebit på deres rapport som kommer i mars neste år. De venter at CO2 utslipp fra utviklede land (advanced economies) vil øke i 2018. Det er første gang på fem år.
Globalt vil CO2-utslippene øke med 3,7 prosent i 2018, venter IEA. Det vil i såfall bli andre år på rad at de globale utslippene øker etter en kort utflating.
I en fersk rapport fra forskere ved Standford University heter det at utslippene for det meste er drevet av økt energiforbruk i sammenheng med stadig mer olje- og gassproduksjon, og den fortsatt pågående kullproduksjonen.
De siste månedene har det kommet flere rapporter med liknende advarsler. Den største og mest nedslående på mange år kom i oktober, da FNs klimapanel (IPPC) la frem en rapport som konkluderer med at vi trolig vil passere 1,5 grader allerede i 2030. Konsekvensene ved 1,5 graders temperaturøking vil være katastrofale, slår rapporten fast.
Saudi Arabia, USA, Kuwait og Russland ville imidlertid ikke ønske rapporten, som FNs klimakommisjon selv har bestilt, velkommen.
- Bygges i Norge: Verdens første høyspentanlegg uten klimagassen SF6 (TU Ekstra)
USA og Saudi-Arabia tviler på funnene
I stedet ville de «merke seg» rapporten, noe flere delegater mente var en måte å vanne ut rapportens betydning.
Delegasjonene fra USA og Saudi-Arabia har begge sådd tvil rundt funnene i FN-rapporten.
– Dette er en hån mot forskerne som har jobbet hardt for å lage en grundig rapport. Det er trist, sier Olav Øye i Bellona.
Han mener samtidig at utspillene fra de fire svært tydelig klimakritiske landene kan bidra til å skjule andre land som også har lave klimaambisjoner.
– Disse fire er land som tør å si ifra åpenlyst at de ikke bryr seg om klimavitenskapen. Samtidig har du land som Norge, som ikke vil uttrykke seg på samme måte, men heller ikke vil gjøre det som trengs for å forhindre klimaendringer, sier Øye.
Han sikter til at regjeringen har åpnet for å lete etter, utvinne og selge olje i flere tiår frem i tid.
Om FNs klimarapport skal ønskes velkommen eller ikke kommer delegatene trolig til å krangle videre om denne uken.
Håper på mer klarhet og åpenhet
14. desember avsluttes forhandlingene som nå pågår i Katowice i Polen, og intensjonen er å komme nærmere et regelverk for gjennomføringen av Parisavtalen.
Men særlig nærme kommer de nok ikke, tror Øye. Han var i Polen og fulgte COP24 fra tirsdag til fredag forrige uke.
– Jeg tror noe det beste vi kan håpe på er at landene blir enige om å legge frem bedre tall om deres egne klimautslipp, og ikke minst mer klarhet i hva de nasjonale planene faktisk skal bety i reelle kutt. Dette er viktig for å skape gjensidig tillit, sier Øye.
– Land som India og Kina, der utslippene øker, argumenterer for at de bør få mye mer «slack» hva gjelder klimakutt. Vi må vise at det er mulig å kutte utslipp uten å kutte industriell utvikling.
Øye, som arbeider med karbonfangst- og lagring (CCS) i Bellona, mener CCS er en av måtene Europa kan vise resten av verden nettopp dét. CCS er også vektlagt som en nødvendig løsning for å nå klimamålene i den siste FN-rapporten.
Tidligere FN-direktør: Norge har tvetydig rolle
Etter en uke med forhandlinger er det få tegn til at dette møtet vil føre til noe mer enn en ny samling vakre ord.
Det mener tidligere FN-direktør og NGO-deltaker på klimatoppmøtet, Svein Tveitdal.
– Både vertslandet polen og en rekke andre land må overvinne økonomisk nasjonalisme og særinteresser knyttet til fossilindustrien om forhandlingene skal resultere i noe mer, skriver Tveitdal i et blogginnlegg for Besteforeldrenes Klimaaksjon.
Han hevder også at Norge har en tvetydig rolle: «Vi vil heve ambisjonene, men samtidig forbeholde oss retten til å utnytte alle norske olje- og gassressurser.»
