Luftforurensning

Fem spørsmål og svar om luftkvalitet

Hvordan overvåkes luftkvaliteten utendørs om vinteren?

Piggdekkbruk og vedfyring gjør at vintermånedene er høysesong for luftforurensning. Dessuten bidrar vintermeteorologien til at luftkvaliteten i perioder kan bli svært dårlig.
Piggdekkbruk og vedfyring gjør at vintermånedene er høysesong for luftforurensning. Dessuten bidrar vintermeteorologien til at luftkvaliteten i perioder kan bli svært dårlig. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB)

Hvordan overvåkes luftkvaliteten utendørs om vinteren?

  • Klima

Luftforurensning har både naturlige og menneskeskapte kilder. Det er tre måter å forbedre uteluften på, forteller forsker Henrik Grythe ved avdeling for by og industri ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).

1. Hva er god luftkvalitet?

– Med luftkvalitet mener vi hvor mye forurensning det er i luften. Stort sett er det den konsentrasjonen av helseskadelige stoffer i et gitt volum luft mennesker blir utsatt for utendørs som er av interesse, sier han.

– Forurensning kan ha mange kilder og kan grovt sett deles i partikler og gasser i luften. Noen stoffer er helseskadelige og kan skape helseplager. Det er disse vi ønsker å begrense. Luftforurensning har både naturlige og menneskeskapte kilder og kan påvirkes av både meteorologiske og geografiske forhold.

2. Hvilke utfordringer er størst?

– Utfordringene med luftforurensning er først og fremst en suksesshistorie. Det startet med flyttingen av forurensende tungindustri ut av byene i 1880-årene, og det fortsatte med utbyggingen av elektrisk oppvarming og avskaffing av bly- og svovelholdig drivstoff.

– I Norge i dag reguleres 23 luftforurensende komponenter på grunn av helseeffekten de har. For 16 av disse er det satt grenseverdier. I norske byer er det primært partikkelforurensning sammen med nitrogenoksid (NO2som gjennomgående bryter med grenseverdiene. Hovedkilden til disse stoffene er veitrafikk og vedfyring.

Henrik Grythe er forsker ved NILU. Foto: Privat

3. Hvordan beregnes luftkvalitet?

– Vi overvåker luftkvaliteten for å finne ut hvor mye forurensning mennesker blir utsatt for. For å beregne mengden luftforurensning i en by, baserer vi oss stort sett på en kombinasjon av atmosfæriske kjemimodeller og målinger. De siste par årene har vi også tatt i bruk data fra satellitter. Når luftkvaliteten blir skadelig for helsa, er en gradert kurve. Med dagens metoder og data ser vi at det vi tidligere anså som moderate konsentrasjoner, kan ha negative helseeffekter – med skjerpede grenseverdier som resultat. Eksempelvis ble den norske grenseverdien for partikkelforurensning satt ned ved nyttår.

4. Hvilke tiltak gir best effekt for å bedre uteluften?

– Vi kan forbedre luften vi puster på tre måter:

  • Flytte forurensningskilden så den ikke påvirker mennesker
  • Redusere kilden
  • Rense luften

– Piper er et godt eksempel på flytting av forurensning, da ledes den opp, slik at konsentrasjonen på bakken blir lavere. Den største utfordringen er ofte å forstå kildene godt nok til å kunne lage gode, målrettede tiltak.

5. Hva bør forskningen fokusere på framover?

– Personlig vil jeg særlig trekke fram partikkelforurensning, som er en slags sekkepost med ekstremt forskjellige og varierte kilder. Her må både helseeffekter forstås og sensorteknologi på plass for at vi skal kunne lage bedre tiltak. Med elektrifisering av bilparken synker eksosutslippene raskt, men elbilene løser ikke utfordringen med partikkelforurensning. Dette er et forskningsfelt der mye fortsatt er uvisst, og der vi i dag ikke har gode løsninger.

Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 1/2022

Les også

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå