Fatal kollaps i en splittet veisektor

Den eksterne granskingen av bru-kollapsen på Tretten må avklare om fylkene har god nok metodikk, teknologi og kompetanse til å ivareta sikkerheten.

Fatal kollaps i en splittet veisektor
Fra opprydningen ved Tretten bru. Slik så det ut om ettermiddagen fredag 19. august. Foto: Eirik Helland Urke

Norsk treindustri generelt og Moelven Limtre spesielt har gledet seg over satsingen på limtrebruer. Delegasjoner fra andre land har latt seg imponere over de pene og lange trebruene.

Da Perkolo-brua over E6 ved Sjoa syv mil nord for Tretten kollapset før den var åpnet for trafikk i 2016, fant man fort ut at ulykken skyldtes prosjekteringsfeil. Beregninger viste at skjøten var så underdimensjonert at den kun tålte 27 prosent av bruas planlagte kapasitet på 65 tonn.

Samme årsak?

Nå skal Sintef finne årsaken til at ti år gamle Tretten bru brøt sammen. Noen fagfolk mener kollapsene kan ha en felles årsak. Blant annet stilles det spørsmål ved om dyblene som forbinder limtre-dragerne under brukassa er for små og/eller står for tett sammen, noe som kan gi sprekkdannelser under stor belastning.

Etter kontrollen av Tretten bru i 2016 fant man feil på noen dybler (koblinger) som skal holde trebjelker sammen. De var for korte og ble skiftet ut. Så sent som 3. juni i år var det en ny kontroll som konkluderte med feil og skader på trevirke og muttere, men fristen for utført vedlikehold ble satt til 31. desember 2024! Så lange frister for å rette feil er unødvendig og i verste fall med på å forverre feil og skader på brua.

Regionreformen

Etter regionreformen i 2020 er det Innlandet fylke som eier brua og utfører inspeksjoner. Granskingen må avdekke om fylkene har god nok metodikk, teknologi og kompetanse til å ivareta sikkerheten etter oppsplittingen av fagmiljøer.

Trebruer har vi hatt i flere hundre år, men de siste 20 årene er det bygget mange nye bruer med en kombinasjon av tre og stål. Trenden kom med «limtre-revolusjonen» på 90-tallet, som viste at tre i store bygg og anlegg kan konkurrere med stål og betong både på pris, miljø og klimaeffekt. Vikingskipet som ble bygget til OL på Hamar i 1994, ble et flott utstillingsvindu for Moelvens videre satsing på limtre.

Statens vegvesen har hatt ord på seg for å være verdensledende på brufaglig kompetanse, og etaten har vært en stolt byggherre for noen av verdens lengste trebruer.

Kritisk for kompetansen

Men allerede i 2015 ble det i et internt notat varslet om at mangelen på spisskompetanse innen bru og geoteknikk var «kritisk». Tillitsvalgte i Tekna og Nito har advart mot konsekvensene av at rundt 3000 medarbeidere har sluttet de siste fem årene.

Mange har gått til bedre betalte jobber i private rådgivningsselskaper og Nye Veier, mens resten er overført til fylkene. 20 prosent har gått av med pensjon. Bare hittil i år har over 70 sivilingeniører sluttet. Det som ble kalt sams veiadministrasjon er historie, nå skal fylkene ikke bare drifte og vedlikeholde, men også være byggherre og sørge for trafikksikkerhet på sine veier og bruer.

Fremtidig organisering

Støre-regjeringen har heldigvis satt i gang en utredning om framtidig organisering av veisektoren. Innspillene til Samferdselsdepartementet forteller at mange aktører ønsker en mer enhetlig og faglig sterk sektor med forutsigbar finansiering.

Statens vegvesens bru-seksjon publiserte i 2017 en svært omfattende erfaringsrapport om norske trebruer. I denne «trebru-bibelen» heter det innledningsvis: 

«Egentlig vet vi ikke så mye om hva som kreves til drift og vedlikehold av moderne trebruer i og med at vi ikke har særlig lang erfaring med denne typen bruer.» 

Nå vet vi at de kan være farlige. Den eksterne granskingen må gi oss svar på hvilke tiltak som må iverksettes for å gjøre trebruene trygge. 

Les også

 

Les mer om:
Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.