Faktisk.no: Hvorfor har Norge vaksiner mot apekopper på lager?

Da Folkehelseinstituttet sa at de har vaksiner som kan brukes mot apekopper på lager, startet spekulasjonene på sosiale medier.

Faktisk.no: Hvorfor har Norge vaksiner mot apekopper på lager?
Norge har et beredskapslager av blant annet koppevaksiner. Disse sprøytene ble brukt til å vaksinere folk mot svineinfluensa i 2009. Foto: Heiko Junge/NTB

Utbruddet av apekopper i Europa har på nytt satt fart i konspirasjonsteoriene om vaksiner. Blant annet stiller flere spørsmål ved hvordan Norge kan ha vaksiner mot apekopper på lager, så kort tid etter at utbruddet kom.

Flere av dem som er opptatt av dette, viser til en NRK-artikkel . Der står det at Norge har «flere vaksiner mot kopper, men at bare én av disse er godkjent for bruk mot apekopper».

– Denne har vi beredskapslager på. Det er en tredjegenerasjons koppervaksine, som kan brukes på nærkontakter for å forebygge sykdom, sier Siri Laura Feruglio til NRK.

Hun er fungerende avdelingsdirektør for smittevern og beredskap ved Folkehelseinstituttet (FHI). Også Nettavisenviser til denne uttalelsen i en artikkel om apekopper.

Basert på de to artiklene, stilte en blogger spørsmålet: «Hvorfor har FHI et vaksinelager mot apekopper?». Blogginnlegget ble også publisert på det omstridte nettstedet Steigan.no, men er nå avpublisert.

Da Steigan-artikkelen ble delt på Facebook, lot ikke spekulasjonene vente på seg:

«Enda et virus som er konstruert og som det i samme farta ble lagd vaksine mot?» skrev en mann i kommentarfeltet .

Hvorfor har Norge vaksiner mot apekopper på lager? I kommentarfeltene på Facebook er det mange uriktige spekulasjoner om årsaken. Foto: Facebook

«Kan d være at de visste at c vaksinen ville gi apekopper og derfor kjøpte Bill Gates opp rettighetene til apekopper vaksioen og derfor har vel Erna og kjøpt inn dise vaksinene i forkant. Sånn bare for å være sikker? ?» skrev en kvinne i samme kommentarfelt.

Svaret er imidlertid mye enklere og kjedeligere enn det. Folkehelseinstituttet (FHI) har vaksiner mot apekopper på lager fordi koppevaksiner er en del av Norges beredskap.

– Selv om den alvorlige sykdommen kopper er utryddet, har vi et beredskapslager som kan benyttes dersom sykdommen skulle komme tilbake, skriver overlege ved FHI, Preben Aavitsland, i en e-post til Faktisk.no.

Kopper er en svært smittsom sykdom, som ble erklært utryddet av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1980. Offisielt finnes viruset nå bare i to laboratorier i USA og Russland, som er under WHOs kontroll. Men det er likevel en frykt for at viruset skal spres:

– En stor frykt er at en gal diktator eller terrorister får tak koppeviruset og slipper det løs i verden, sier Aavitsland.

Overlege ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland. Foto: FHI

Det er den viktigste grunnen til at Norge har et beredskapslager av koppevaksiner. Vaksinen kan også være aktuell for personer som skal arbeide med koppevirus eller andre poxvirus i laboratorier, ifølge FHI .

– Vaksinasjon mot kopper beskytter ganske bra også mot den beslektede sykdommen apekopper. Derfor er de koppevaksinerte, altså de fleste som er født før 1976, godt beskyttet mot apekopper, opplyser Aavitsland.

– Det betyr at beredskapslageret av koppevaksine i en gitt situasjon, også kan benyttes mot apekopper.

FHI ønsker av sikkerhetshensyn ikke å oppgi størrelsen på lageret av koppevaksiner, eller hvilken vaksineprodusent det er snakk om.

Fredag ble det kjent at Norge sammen med EU skal gå til innkjøp av vaksiner mot apekopper.

I motsetning til hva enkelte ser ut til å tro, er ikke apekopper en ny sykdom. Den ble – som navnet antyder – først oppdaget hos aper i et laboratorium i 1959. De første tilfellene hos mennesker ble påvist i 1970, og siden har det bare vært noen få påviste tilfeller av apekopper i Europa, ifølge FHI .

Sykdommen er utbredt i Sentral- og Vest-Afrika, særlig i Den demokratiske republikken Kongo og Nigeria. Tidligere smittetilfeller i Europa har vært knyttet til reiser i disse områdene eller til andre smittede personer.

Nå er det for første gang rapportert om smittede i Europa, som ikke har reist i disse områdene, eller har hatt kontakt med andre smittede personer. Ifølge FHI er mange av dem som er smittet unge menn som har sex med menn.

En oversikt fra det europeiske smitteverninsituttet, ECDC, viser at det så langt er rapportert om apekoppsmitte i sju europeiske land. Til sammen er det snakk om 35 påviste tilfeller, i tillegg til minst 43 mistenkte tilfeller.

De fleste som får apekopper blir friske uten behandling. Sykdommen gir feber og utslett som ligner på vannkopper, og det er svært sjelden at de som smittes blir alvorlig syke eller dør, ifølge FHI .

Folkehelseinstituttet følger med på utviklingen i Europa, men ser ikke på utbruddet som en ny pandemitrussel. Det er ikke aktuelt med tiltak eller restriksjoner fra myndighetene som følge av smitteutbruddet, ifølge FHI.

Les også